Dette er mannen som er siktet for Tengs-drapet

Mannen i 50-årene har vært i politiets søkelys tidligere, uten å ha vært siktet. Mannen har tidligere blitt trukket frem som en såkalt «moduskandidat».

TENGS FORKLARING 6

ÅSTEDET: Her ble Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995.

Foto: Nordahl, Aleksander / NTB scanpix

Fredag kom sjokknyheten om at en mann i 50-årene er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Mannen er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.

Politiet bekrefter at mannen tidligere har blitt avhørt i begge sakene. Den siktede mannen er bosatt på Haugalandet, men ble pågrepet uten dramatikk på Sørlandet onsdag denne uken.

– De siste dagene har han opplevd som vanskelige. «Sjokkartet og uvirkelig» er de ordene han selv bruker. Han ble pågrepet onsdag. Det som er viktig nå, er at han blir skjermet. Det er viktig at vi får tid til å sette oss inn i omfattende etterforskningsmateriale for å imøtegå anklagene mot ham, sier forsvarer Stian Kristensen til NRK.

Ifølge folkeregisteret bor mannen alene.

– Denne personen er det politiet har omtalt som en kandidat og har vært avhørt i denne saken tidligere. Den nåværende siktelsen bygger på resultatet fra DNA-undersøkelser, men støttes også av andre undersøkelser i saken, sier politiinspektør Lars Ole Berge.

Mannen erkjenner ikke drapet på Tengs. Han stiller seg også uforstående til at han er mistenkt for drapet på Jørgensen.

– Han er også avhørt som vitne i Tina-saken. Det er flere momenter som danner mistanke, blant annet at han befant seg i Stavanger da Tina forsvant, sier politiadvokat Unni Byberg Malmin.

Dømt flere ganger

Lars Ole Berge bekreftet på dagens pressekonferanse at mannen er tidligere straffedømt.

I august 1995 ble mannen dømt til for utuktig atferd. I 1996 ble mannen dømt til 90 dagers fengsel. Straffen var en samledom for den tidligere saken, samt flere forhold som skjedde i desember 1995 til februar 1996.

Av dommen fremgår det at mannen i denne perioden skal ha ringt til kvinner og kommet med «seksuelle hentydninger ved stønning og pesing». I dommen heter det at tiltalte «har problemer med sin seksualitet», som «nødvendiggjør behandling».

I 2001 ble mannen dømt til 120 dagers fengsel for ni grove og to simple tyverier. Flere av tyveriene gjaldt dameklær og damesko.

Mannen ble i 2005 dømt til fengsel i syv måneder for blant annet to innbrudd hos kvinner i Stavanger i 2003 og 2004.

Han ble også dømt for å ha stjålet kjoler og sko til en 22 år gammel kvinne. Totalt fire kvinner ble ifølge dommen frastjålet ting.

Birgitte Tengs

17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept i Kopervik på Karmøy i 1995.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

«Når han er ensom, som han i lange perioder har vært opp gjennom årene, får han en slags seksuell tenning av å tilegne seg sko og andre gjenstander tilhørende kvinner. Han er domfelt for dette tidligere», heter det i dommen.

Siktede innrømmet også at han oppsøkte en av kvinnene etter å ha sett kvinnen i et ukeblad. Hun var avbildet med full identitet, og siktede fant adressen i telefonkatalogen.

En av de andre kvinnene kjørte han hjem fra Stavanger sentrum. De øvrige tyveriene har siktede begått uten at han kjente de fornærmede eller gjorde noe forsøk på å finne ut hvem de var.

– Høyt oppe på lista

Forfatter Bjørn Olav Jahr ga i 2015 ut boka «Hvem drepte Birgitte?». I boka peker Jahr på den nå siktede mannen i 50-årene, som omtales som en vold – og sedelighetsdømt mann – en såkalt «moduskandidat».

– De sier at de har DNA. Jeg har hele tiden tenkt at om de skulle få noe, så måtte det være tekniske bevis, sier Jahr til NRK.

– Politiet hadde denne mannen høyt oppe på lista etter halvannet års etterforskning, da de snudde bunken.

Han forteller at mannen var en av de 13 såkalte «1-ere», altså personer politiet mener kunne være interessante. Dette var personer som hadde kjørt alene rundt i Kopervik-distriktet, og som ikke hadde alibi.

I avhør kom det fram at mannen tidligere hadde kjørt unge jenter i bilen sin, forteller Jahr. Mannen skal også ha vært unnvikende i avhør, noe Jahr mener burde ha vekket sterkere mistanke.

Jahr sier at mannen aldri ble sjekket ut av saken.

– Det er vanskelig å komme med en god forklaring, fordi det finnes ikke en god forklaring, sier Jahr.

I 2015 ble imidlertid politiadvokat Thor Buberg i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt intervjuet om moduskandidaten, i kjølvannet av Jahrs bok. Han sa da at mannen hadde vært under etterforskning.

– Det var opplysninger om vedkommende, men av flere grunner ble han lagt vekk. Siden begynnelsen av 2000-tallet har vi sjekket han med blodprøve for å eventuelt sammenligne han med funn i saken. Det er ingenting i disse prøvene som tilsier at vedkommende er aktuell i saken, sa Buberg da.

De siste årene har imidlertid metodene for å analysere DNA utviklet seg voldsomt. Politiinspektør Lars Ole Berge sa på dagens pressekonferanse at prøvene som ble avgjørende for Tengs-siktelsen har blitt analysert i Østerrike.

Bjørn Olav Jahr snakker om Tengs-saken

Forfatter Bjørn Olav Jahr.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– Ulykksalig

Jahr sier hans forståelse er at hovedgrunnen til at politiet ikke etterforsket den nå siktede mannen i årene etter drapet på Tengs, var at man heller rettet etterforskningen inn mot hennes fetter.

– Så skjer det ulykksalige, at de ikke går videre med det, og i stedet velger å konsentrere seg om Birgittes fetter, sier Jahr.

I 1997 tilsto fetteren drapet. Fetteren trakk imidlertid tilståelsen tilbake. I etterkant har det blitt klart at den kom som følge av manipulasjon under avhørene.

– Jeg er så møkka lei

I 2013 innkalte førstestatsadvokat Harald Grønlien sammen politiet i Stavanger og Haugesund til møte om Jørgensen-saken og Tengs-saken.

Høsten 2016 ble det kjent at den da nystartede Cold Case-gruppa til Kripos anbefalte politiet å gjenoppta Tengs-saken. Saken ble etter hvert etterforsket av lokalt politi, som en uavhengig etterforskning.

NRK skrev i 2016 at Kripos skulle undersøke tips om at samme mann var tipset inn som mulig drapsmann i både Tengs – og Jørgensen-sakene. NRK forsøkte da å komme i kontakt med mannen, uten hell.

Høsten 2018 sendte TV 2 en dokumentarserie basert på Jahrs bok. I den forbindelse oppsøkte serieskaperne den nå siktede mannen.

«Jeg er så møkka lei av å bli trakassert på den måten der. Jeg har ingenting å gjøre med verken den ene eller den andre saken, så enkelt er det», sa mannen, ifølge TV 2.

– En av de mest aktuelle kandidatene

Den siktede mannen skal tidlig ha blitt spurt om sine bevegelser på drapsnatten i Tengs-saken, uten å ha blitt siktet.

NRK-journalist Erlend Frafjord har skrevet boken «Da Tina ble drept» om drapet på Tina Jørgensen som skjedde mindre enn fem år etter Birgitte-drapet. Dette drapet skjedde på andre siden av Boknafjorden, i Stavanger.

– Han har vært en av de mest aktuelle kandidatene i Birgitte-saken lenge, ikke minst i sammenheng med boken og serien til Bjørn Olav Jahr, sier Frafjord.

Tina Jørgensen

Tina Jørgensen forsvant natt til 24. september 2000. Hun ble funnet én måned senere.

Foto: Politiet

Frafjord er overbevist om at politiet nå har teknisk bevis i form av DNA, som knytter mannen til drapet på Birgitte Tengs.

– Det som er problemet i Tina-saken er at mye av de tekniske bevisene er destruert. I tillegg ble hun funnet lenge etter selve drapet. Så om det ikke kommer en tilståelse vil det være vanskelig å knytte han opp mot Tina-saken, sier han.

Frafjord har selv kontaktet mannen flere ganger, men han har ikke ønsket å snakke om det. Men i politiavhør fra 2013, som Frafjord viser til i boken sin, har han sagt følgende:

«Jeg har verken noe med Tina- eller Birgitte-drapet å gjøre. Det er fortiden min som gjør at jeg trekkes inn i disse sakene. Jeg vet at mange snakker dritt om meg, men jeg prøver å heve meg over det».

I avhøret fremgår det også at siktede hadde avgitt DNA-referanseprøve i forbindelse med Tengs-saken.

Overfalt psykolog

Grunnen til at mannen havnet i politiet søkelys og er omtalt som en «moduskandidat», handler blant annet om at han allerede som 16-åring hadde vært involvert i flere politisaker som omfatter overfall på kvinner mens han var seksuelt opphisset.

Ifølge Bjørn Olav Jahr sin bok «Hvem drepte Birgitte?» varslet den kvinnelige psykologen til mannen politiet fire dager etter drapet på Birgitte.

Fem år tidligere hadde han nemlig oppsøkt henne hjemme iført dameundertøy og kort skjørt. Da skal mannen ha fortalt henne at det var i ferd med å bygge seg opp inne i ham, og at han var redd for hva som kunne skje.

Psykologen prøvde å få han ut av leiligheten, men opplevde at han strammet en snor rundt halsen hennes. Snoren røk. I et avhør i forbindelse med Tina Jørgensen-saken, gjort i 2013, sier mannen at han ikke husker hendelsen, men har blitt gjenfortalt det som skjedde.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger