Dette er Nygaard-saken

I dag ble det kjent at Kripos har siktet flere personer for drapsforsøket på forlagsdirektør William Nygaard i 1993. Her er sju spørsmål og svar som forklarer hva som har skjedd i saken.

HISTORISKEBILDER

GA UT RUSHDIE-BOK: William Nygaard ga ut boken «Sataniske vers» av forfatteren Salman Rushdie. Navnet viser til en muslimsk legende om at profeten Muhammed skal ha åpnet for andre guddommer enn Allah, for så å innse at han var blitt forledet av Djevelen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

1. Hvem er William Nygaard?

William Nygaard (75) er tidligere forlagssjef og administrerende direktør i forlaget Aschehoug, som er et av Norges største og mest kjente forlag.

2. Hvordan skjedde attentatet mot Nygaard?

11. oktober 1993 ble Nygaard, som da var 50 år, skutt på gårdsplassen utenfor sitt eget hjem i Oslo. Han ble truffet av tre kuler av typen Federal Hydrashock. Kulene er spesialdesignet for å drepe, og ekspanderer til dobbel størrelse idet de treffer kroppen.

Nygaard rullet ned en skråning livstruende skadd. Etter hvert kom en gjest av en nabo som hadde sett Nygaard fra vinduet, og hjalp han med å tilkalle ambulanse. Nygaard overlevde, men han måtte gjennom flere operasjoner og fire måneder med opptrening på Sunnaas sykehus.

Attentatet ble etter hvert koblet til at Nygaard var ansvarlig for å gi ut Salman Rushdies bok «Sataniske vers». Forlagsdirektøren hadde i forbindelse med utgivelsen av boka fått trusler.

Nygaard var da den tredje enkeltpersonen som hadde blitt offer for et attentat på grunn av sin forbindelse med boka «Sataniske vers».

De to andre som ble angrepet, var bokens oversetter til japansk Hitori Igarashi, og bokens oversetter til italiensk Ettore Capriolo. Den japanske oversetteren døde.

3. Hvem er egentlig Salman Rushdie?

Salman Rushdie

OMSTRIDT: Salman Rushdies bok ble forbudt i India og flere muslimske land.

Foto: Dan Hansson / NTB scanpix

Salman Rushdie er en britisk forfatter av indisk opprinnelse. I 1988 ga han ut boka «Sataniske vers». Navnet viser til en muslimsk legende om at profeten Muhammed skal ha åpnet for andre guddommer enn Allah, for så å innse at han var blitt forledet av Djevelen.

Boka ble av mange muslimer oppfattet som krenkende og blasfemisk, den ble forbudt i flere land, og det ble holdt hissige demonstrasjoner. Den 14. februar 1989 utstedte Irans daværende leder Ayatolla Khomeini en fatwa mot Rushdie, og dømte med det forfatteren og bokens utgivere til døden.

Rushdie ble tvunget til å gå i dekning. Han levde i skjul i ni år, og hadde politibeskyttelse til 2002.

Aktivister demonstrerer mot Rushdie

DEMONSTRASJONER: Dette bildet er fra en Rushdie-demonstrasjon i Multan så sent som i 2007.

Foto: Asim Tanveer / Reuters

I 1998 erklærte den iranske regjeringen at den ikke lengre ville fullbyrde dødsdommen mot forfatteren og forleggerne.

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har sagt at fatwaen mot Rushdie var startskuddet for en ny type politisk terror, som har vært med på å kneble ytringsfriheten og kritikken mot islam.

4. Hvorfor har denne saken fått så mye oppmerksomhet?

Attentatet mot Nygaard rystet Norge. Det ble sett på som et angrep på ytringsfriheten, og dessuten var det oppsiktsvekkende at en kjent forlagsdirektør ble skutt utenfor sitt eget hus. Hvem kunne stå bak?

Den norske utgivelsen av «Sataniske vers» hadde skjedd i all hemmelighet. Forlaget ble politibevoktet og Nygaard hadde fullt bevæpnede PST-folk i sitt eget hjem.

Forlagsdirektøren ble skutt utenfor sitt eget hjem av en ukjent gjerningsmann.

ÅSTEDET: – Jeg håper saken endelig blir oppklart, sier William Nygaard. NRK møtte ham utenfor hjemmet der skuddene falt 11. oktober 1993.

I Norge ble Rushdies bok gitt ut i april 1989. Her til lands var det også debatt rundt boka om ytringsfrihet og blasfemi.

Samtidig fant ikke politiet ut av hvem det var som sto bak drapsforsøket på Nygaard.

5. Hvorfor har dette tatt 25 år?

Politiet i Oslo satte inn store etterforskningsressurser, men klarte aldri å finne ut hvem som sto bak attentatet i 1993.

Oslo-politiet henla Nygaard-saken 19. april 2007 med status ukjent gjerningsmann, etter nesten 14 års arbeid.

Få spor å gå etter

Politietterforskere hadde få spor å gå etter. Dette bildet er fra en pressekonferanse 11. oktober 1993 med etterforskningsleder Leif A. Lier (fra v) kriminalsjef Truls Fyhn, Per Jarle Hellevik og politimester Willy Haugli.

Foto: Rune Petter Næss / NTB scanpix

Politiet har de siste 25 årene flere ganger fått kraftig kritikk for etterforskningen.

I 2009 gikk daværende statsadvokat Lasse Qvigstad gjennom etterforskningsdokumentene en gang til. Som følge av det han leste, ble Kripos bedt om å overta saken og å etterforske den på nytt.

6. Hvorfor har politiet siktet flere personer nå?

På torsdag denne uken, 25 år etter attentatet mot Nygaard, ville saken blitt foreldet. Da hadde det vært for sent å stille gjerningsmennene til ansvar.

Politietterforskere på stedet etter drapsforsøket.

Politietterforskere på stedet etter drapsforsøket. Etter å ha kjørt Nygaard til sykehus, måtte ambulansen returnere til åstedet for at ambulansepersonellet skulle påvise hvor Nygaard ble skutt.

Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

To dager før foreldelsesdatoen har Kripos siktet flere personer for drapsforsøket på Nygaard i 1993. De er siket for å ha angrepet betydelige samfunnsinteresser.

De siktede oppholder seg i utlandet. Etter det NRK erfarer har personene blitt etterforsket i saken tidligere, uten å ha hatt formell status som mistenkte eller siktede.

Siden Kripos nå har siktet flere personer for ugjerningen, er foreldelsesfristen brutt, og etterforskningen kan fortsette.

Nygaard holder pressekonferanse på Sunnaas sykehus. Forleggeren sier at han ikke er i tvil om at Iran sto bak drapsforsøket.

Nygaard holder pressekonferanse på Sunnaas sykehus. Forleggeren sier at han ikke er i tvil om at Iran sto bak drapsforsøket.

7. Hva vil skje videre?

Flere som har vært involvert i saken opp gjennom årene, har reagert på de nye siktelsene i saken. Blant annet har tidligere kulturminister Åse Kleveland kalt det «en enorm lettelse», mens Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås kaller saken «den største politiskandalen i norsk histore».

Nygaard selv sier han ikke er så opptatt av at gjerningsmennene skal straffes. Han vil imidlertid vite hvem de var og hvilket miljø det var som sto bak.

– Jeg vil vite hvilke forbindelser de eventuelt har til det iranske regimet, sier Nygaard til NRK.

HER KAN DU FØLGE SAKEN:

SISTE NYTT

Siste meldinger