20 år med polititabber og uhell

Drapsforsøket på William Nygaard i 1993 er en av norgeshistoriens alvorligste kriminalsaker, og den er fortsatt ikke oppklart.

Da visepolitimester i Oslo, Roger Andresen, ble etterforsket for sin rolle i saken i fjor sommer, viste det seg at viktige dokumenter fra et stort våpenbeslag hos en norsk-pakistaner som var mistenkt i saken var borte.

Politiet hadde ransaket hjemmet til mannen og kommet over en stor våpensamling. I tillegg til en Dan Wesson-revolver med utskiftbart løp hadde mannen åtte andre håndvåpen. Ett av dem var en halvautomatisk pistol, og politiet hadde også funnet en avsaget hagle.

Videre hadde de funnet store mengder av den spesielle ammunisjonen Hydra-Shok, som var nettopp den typen William Nygaard ble truffet med.

Les også: – En ensom ting å bli skutt i egen hage

Dokumentene var borte

Men da spesialenheten for politisaker skulle undersøke hva som hadde skjedd videre, fant de ingen dokumenter på funnene.

– Da vi startet etterforskningen av visepolitimesteren i Oslo i juli 2011 var vi også interessert i våpensaken. Men Oslo politidistrikt var ikke i stand til å finne disse dokumentene, sier lederen for spesialenheten Jan Egil Presthus til NRK Brennpunkt.

Dokumentene handlet om det viktigste sporet i Nygaard-saken:

Nygaards attentatmann hadde brukt et sjeldent våpen. Vel en uke etter drapsforsøket i oktober 1993 kunne politiet slå fast at de tre skuddene som rammet Nygaard hadde blitt avfyrt med en Dan Wesson-revolver.

Det var da bare 96 eiere av et slikt våpen i Norge.

Den tidligere etterforskningslederen, Leif A. Lier, forteller at politiet hentet ulike våpen hjemme hos familien til mannen i november 1993.

– Vi prøveskjøt, men fant ingen match. Men vi fant også ut at det var minst ett løp på avveie herfra, sier Lier til NRK Brennpunkt.

Til slutt fikk den unge mannen tilbake alle sine våpen, med unntak av en avsagd hagle.

Les også: Refser politiet for dårlig Nygaard-etterforskning

Les også: Roger Andresen etterforsket

– Veldig uheldig

Men da spesialenheten skulle etterforske denne helt sentrale delen av Nygaard-saken i 2011 var altså dokumentene forsvunnet.

– Det er veldig uheldig at saksdokumentene ikke er komplette, sier statsadvokat Lasse Qvigstad til NRK Brennpunkt.

Dokumentene som forsvant i fjor føyer seg inn i en lang rekke tabber og uhell i saken. Her er noen av dem:

• Etter at skuddene falt gikk det mange timer før grensekontroll ble innført. På Svinesund var det først Tollvesenet som sto for kontrollen, men den ble avsluttet de det oppsto tvil om tollerne hadde politimyndighet. Deretter sto grenseovergangen ukontrollert til klokken 18 på kvelden, da politiet tok over.
• Til tross for at mye tydet på at det dreide seg om et terroranslag, ble Overvåkingspolitiet bare i liten grad koblet inn i saken. Dermed mistet man muligheten til å ta i bruk utradisjonelle etterforskningsmetoder som telefonavlytting.
• Vitneavhør var på et tidlig tidspunkt på avveie. Et vitne som var på ferie på hytta fikk telefon fra politiet med beskjed om å møte til avhør. Vitnet opplyste da at han hadde vært avhørt flere uker tidligere, noe politiet tydeligvis ikke hadde oversikt over.
• Politiet har opplyst at det finnes bilder av den mistenkte norsk-pakistaneren på vei inn i den iranske ambassaden i London. Bildene, som ville vært viktig bevismateriale, har imidlertid blitt borte.
• I desember 1993, mens Nygaard fremdels lå på Sunnaas sykehus, skulle han ha sin første offentlige opptreden etter attentatet – på forleggerforeningens julebord. Til tross for at bare tre personer visste at Nygaard skulle komme, ble bygningen utsatt for en bombetrussel. Nygaard og hans to livvakter satt på et bakrom og var de eneste som ikke ble evakuert.

Les også: Rushdie: – Jeg lurte på om det var verdt å være forfatter

Oppgitt Nygaard

Tidligere forlagssjef William Nygaard reagerer også på de nye opplysningene, om mangelfull etterforskning og om dokumenter som er på avveie.

– Det ser ut som alt har gått galt i denne saken, fra første stund. De greide ikke å stenge grensene, de surret med helt elementære ting. Politiet var lettskremte, og brukte svært lite ressurser på å forfølge de internasjonale sporene, sier Nygaard til NRK Brennpunkt.

– Det er ille å høre at dokumenter forsvinner. Saken er ikke digitalisert, den ligger støvet ned i en, i noen kartonger, sier han.

NB! Se dokumentaren «Dødsdømt» i «Brennpunkt» på NRK1 i dag klokka 21:30.