Hopp til innhold

Skuddene mot William Nygaard: Flere siktet for attentatet

Kripos har siktet flere personer for drapsforsøket på forlagsdirektør William Nygaard i 1993. De er også siktet for å ha angrepet betydelige samfunnsinteresser.

Forlagsdirektøren ble skutt utenfor sitt eget hjem av en ukjent gjerningsmann.

ÅSTEDET: – Jeg håper saken endelig blir oppklart, sier William Nygaard. NRK møtte ham utenfor hjemmet der skuddene falt 11. oktober 1993.

– Vi har skjellig grunn til mistanke, og mener det er veldig viktig å oppklare denne saken på grunn av dens store samfunnsmessige betydning, sier politiinspektør Anne Cecilie Dessarud i Kripos.

Tirsdag formiddag bekrefter Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at de bistår i etterforskningen etter de nye siktelsene.

- PST var orientert på forhånd om siktelsene som nå er kommet, og vil bistå KRIPOS i den videre etterforskningen, sier informasjonsrådgiver Martin Bernsen i PST til NRK.

Attentatet mot Nygaard rystet Norge. Det ble satt i sammenheng med at William Nygaard var ansvarlig for å utgi boken «Sataniske vers». Irans åndelige leder, ayatollah Rohollah Khomeini, hadde utstedt en dødsdom over alle som bidro til å utgi boka, fordi han mente den spottet islam.

Politiet i Oslo satte inn store etterforskningsressurser, men klarte aldri å finne ut hvem som sto bak attentatet. Nå kan Kripos sitte på løsningen.

– Jeg ser på dette som et langt skritt i riktig retning. Jeg håper politiet nå endelig kan greie å finne ut hvem som ville ta livet av meg, sier William Nygaard til NRK.

Her er politiet på åstedet etter at skuddene ble avfyrt i 1993.

Politiet sperret av huset til William Nygaard etter attentatet i 1993. Nygaard ble skutt idet han skulle sette seg inn i en bil som sto parkert på gårdsplassen i bakgrunnen.

På torsdag denne uken ville saken blitt foreldet. Da ville det for alltid vært for sent å stille gjerningsmennene til ansvar. Siden Kripos nå har siktet flere personer for ugjerningen, er foreldelsesfristen brutt, og etterforskningen kan fortsette.

Fundamentalistisk miljø

De siktede oppholder seg i utlandet. Etter det NRK erfarer har personene blitt etterforsket i saken tidligere, uten å ha hatt formell status som mistenkte eller siktede.

Kripos har fått såpass mange nye opplysninger at de i samråd med riksadvokaten og statsadvokaten i Oslo har valgt å sikte både den antatte skytteren og hans medhjelpere.

Anne Cecilie Dessarud i Kripos bekrefter at to personer er siktet for Nygaard-attentatet i 1993.

Politiinspektør Anne Cecilie Dessarud i Kripos bekrefter at flere personer er siktet for Nygaard-attentatet i 1993.

Foto: Espen Aarsvold / NRK

Etter det NRK forstår tilhører de siktede et fundamentalistisk miljø.

Oslo politidistrikt henla saken i 2007. Men etter at det ble reist kritikk mot etterforskningen ble den gjenåpnet i 2009. Etterforskningsansvaret ble da flyttet til Kripos.

William Nygaard ble orientert om den siste utviklingen i saken for et par uker siden.

– Jeg er ikke så opptatt av at gjerningsmennene skal straffes, men jeg vil vite hvem de var og hvilket miljø det var som sto bak. Jeg vil vite hvilke forbindelser de eventuelt har til det iranske regimet, sier Nygaard til NRK.

Utga omstridt bok

Forlagssjefen ble skutt tre ganger i ryggen utenfor sin bolig i Dagaliveien tidlig om morgenen 11. oktober 1993. Som forlagsdirektør i Aschehoug hadde den da 50 år gamle publisisten opplevd protester og trusler i forbindelse med utgivelsen av «Sataniske vers» av forfatteren Salman Rushdie.

HISTORISKEBILDER

William Nygaard ga ut boken «Sataniske vers» av forfatteren Salman Rushdie.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kripos understreker at de ikke har noen holdepunkter for at drapsforsøket var motivert av andre forhold enn Nygaards rolle som utgiver av boka.

Sjelden paragraf

Kripos har tatt ut siktelse etter to paragrafer i straffeloven. Den ene er paragraf 233 om overlagt drapsforsøk. Den andre er en lov som knapt har vært prøvd i en norsk rettssal. Det dreier seg om paragraf 99 a om angrep på sentrale samfunnsinteresser.

Begge de to paragrafene har en øvre strafferamme på 21 år.

– Jeg synes det er uhyre interessant at politi og påtalemyndighet så tydelig signaliserer at dette er et angrep på det frie ord, og at de bruker en paragraf som handler om at gjerningsmennene har satt betydelige samfunnsinteresser i fare, sier William Nygaards advokat, Vidar Strømme, til NRK.

Fantomtegning av attentatmannen i Nygaard-saken.

En ung jente observerte den antatte gjerningsmannen på vei bort fra åstedet. Polititegningen er basert på hennes forklaring.

Foto: Politiet / NTB scanpix

Utenlandske statsborgere

Kripos forsikrer at siktelsene ikke er noe de tar ut i hui og hast, rett før saken blir foreldet.

– Vi vil gjøre alt som er realistisk mulig for å oppklare saken, sier politiinspektør Anne Cecilie Dessarud.

Hun vil ikke kommentere hva slags miljø de siktede tilhører. Men hun bekrefter at de er utenlandske statsborgere og at de ikke oppholder seg i Norge.

Kun én person har tidligere vært pågrepet og siktet i saken. Han hadde samme type våpen og ammunisjon som det som ble brukt under Nygaard-attentatet. Mannen dro til Iran på enveis-billett dagen etter at Nygaard ble skutt. Han ble siktet for å ha avgitt falsk forklaring i 1994, men siktelsen ble senere frafalt. Han er ikke siktet i saken nå.

Samfunnsviktig

Opphevelsen av foreldelsesfristen gjelder kun de personene som nå er siktet. Etter 11. oktober kan andre som har opplysninger straffritt fortelle om det de eventuelt vet om drapsforsøket.

– Saken er så viktig at vi også jobber for å løse den selv om vi skulle havne i den situasjonen at vi ikke kan stille noen strafferettslig til ansvar. Men målet er å oppklare saken, og å få de siktede utlevert til Norge slik at de kan straffeforfølges, sier Anne Cecilie Dessarud i Kripos til NRK.

  • NRK-journalist Odd Isungset har jobbet med Nygaard-saken siden attentatet skjedde i 1993.
  • Han har laget flere TV-dokumentarer om saken, både i TV 2 og NRK.
  • Isungset har gitt to bøker om Nygaard-saken: Attentatet i 2000 og Hvem skjøt William Nygaard? i 2010.
  • I 2011 ble Isungset tildelt Den store journalistprisen for arbeidet med Nygaard-saken.