– Maste om å henlegge Nygaard-saken

Hopp til innhold

I kveldens Brennpunkt på NRK1 tar statsadvokat Lasse Qvigstad bladet fra munnen når det gjelder politiets jobb med attentatet mot tidligere forlagsredaktør William Nygaard i 1993.

– Jeg hadde ingen saksdokumenter, men politet tok opp med meg, under hånden, et ønske om å henlegge saken, eller legge den bort. De ønsket å få den ut av statistikken over uoppklarte saker, sier Qvigstad til NRK Brennpunkt.

– Men jeg mente at den var av så stor samfunnsmessig betydning at den ikke burde henlegges. Det kunne jo dukke opp nye opplysninger som burde følges selv om man ikke hadde konkrete etterforskningsskritt å følge, sier Qvigstad.

Les mer om Nygaard- saken her.

Les også: – En ensom ting å bli skutt i egen hage

Hemmelig rapport

Enorme ressurser ble satt inn i etterforskningen etter drapsforsøket i 11.oktober 1993.

Politiet etterforsket bredt, men maktet ikke å løse saken.

Allerede i 1995, etter halvtannet års etterforskning avsluttet politiet derfor den aktive etterforskningen av saken. Det førte til et ramaskrik i forlagsbransjen.

For å bote på dette ba oslopolitiet da Kripos om å analysere alt materiale for å se om det kunne være spor oslopolitiet hadde oversett.

Les også: Lurte på hvorfor drapskulene feilet

Skjedde ingenting

Etter ni måneders arbeid var rapporten klar. Den ble hemmeligstemplet og finnes kun i fire eksemplarer. For første gang forteller nå Kripos-analytikeren som skrev rapporten hva den inneholdt

– Vi så forbindelser mellom ulike miljøer og ulike personer med forbindelser til Iran, Libanon og Pakistan, sier Arne Røed Simonsen til NRK Brennpunkt.

– Bindeleddet var en moske i Oslo der flere av de personene som politiet hadde etterforsket vanket.

Røed Simonsen trodde rapporten kom til å føre til gjenopptatt etterforskning, og så det ikke som unaturlig at han selv kunne bli bedt om å bistå. Men han hørte ikke noe.

– Hva politiet gjorde etter at rapporten ble lagt fram, kan jeg ikke si så mye om. Men det har ikke skjedd særlig mange etterforskningsskritt som jeg kjenner til, sier Røed Simonsen.

Les også: Refser politiet for dårlig Nygaard-etterforskning

Kripos-sjefen kritisk

Statsadvokat Lasse Qvigstad var tilstede da Kripos leverte sin rapport i 1996.

– Politiet orienterte om hva de hadde tenkt til å gjøre. De ga klart uttrykk for at de hadde fått opplysninger som var viktige, og som kunne føre til et gjennombrudd i saken. Av ulike årsaker skjedde ikke det, sier han.

Fungerende Kripos-sjef Ketil Haukaas mener Oslopolitiet ga opp for tidlig.

– Politiet gjorde noe, men det ble ikke gjort fullstendig, og det ble ikke fullendt. Konklusjonen var at saken ble lukket, til tross for at det da gjenstod adekvate etterforskningsskritt, sier Haukaas.

– Politiet kan ikke trylle

Leif A. Lier, som var etterforskningsleder i Nygaard-saken, er uenig i kritikken. Han mener Kripos ikke var klar over hvor mye de faktisk hadde gjort.

– Politet anbefalte blant annet at vi skulle se nærmere på angrepene på oversetterne i Japan og Italia. Men Kripos var neppe klar over at vi hadde vært hos New Scotland Yard og fått detaljerte opplysninger om de to sakene, sier Lier til NRK Brennpunkt.

– Det var ikke noe nederlag at kriposanalytikerne konkluderte med at vi burde gjøre mer. De anbefalte også at vi skulle gjøre nye avhør med et vitne som nektet å forklare seg, men politiet kan ikke tvinge folk til å snakke, sier han.

Lier, som sluttet i politiet i 1997, er oppgitt over kritikken som kommer nå i etterkant.

– Det er veldig lett for journalister og andre forståsegpåere å kritisere i etterkant og spørre hvorfor vi ikke handlet slik og slik. Men som etterforskere er vi avhengig av gode spor. Politiet er ikke Arnardo, vi kan ikke trylle, sier han

– Politiet var lettskremte

William Nygaard reagerer på de nye opplysningene, om mangelfull etterforskning og om dokumenter som er på avveier.

– Det ser ut som alt har gått galt i denne saken, fra første stund. De greide ikke å stenge grensene, de surret med helt elementære ting. Politiet var lettskremte, og brukte svært lite ressurser på å forfølge de internasjonale sporene, sier Nygaard til NRK Brennpunkt.

Han synes det er ille å høre at dokumenter har forsvunnet.

– Saken er ikke digitalisert, den ligger støvet ned i noen kartonger. Jeg sitter med en følelse av at de har behandlet saken med en lemfeldighet, både i forhold til dokumentasjon og ikke minst i forhold til å tørre å definere bokutgivelsen som et hovedspor, sier Nygaard.

Se lenger intervju med William Nygaard her: – En ensom ting å bli skutt i egen hage