For 31 år siden ble forlegger William Nygaard skutt tre ganger utenfor sitt eget hjem. I dag ble det kjent at statsadvokaten i Oslo henlegger krimgåten som rystet Norge.
I over 30 år har politiet forsøkt å finne ut hvem som skjøt William Nygaard 11. oktober 1993.
Utenfor eget hjem i Oslo ble den daværende forlagssjefen i Aschehoug truffet i ryggen av tre ekspanderende kuler.
Rett før saken ble foreldet i 2018, siktet Kripos to personer for medvirkning til overlagt drapsforsøk og angrep på sentrale samfunnsverdier.
Nå er forholdet henlagt på bevisets stilling, sier førsteadvokat og leder for Oslo statsadvokatembeter Lars Erik Alfheim.
NRK møter ham rett etter at han har orientert Nygaard om henleggelsen.
– Dette har vært en veldig krevende sak. Det har tatt lang tid å jobbe seg gjennom alt materialet.
Nygaard: – En stor skuffelse
Alfheim forklarer videre at beviskravet i straffesaker er strengt.
– Når beviskravet er på det nivået som vi nå snakker om, ender vi opp med henleggelse, sier han, og legger til:
– Det er synd vi ikke greier å oppklare denne saken, som har en del å si for ytringsfriheten og våre demokratiske prinsipper.
William Nygaard er tydelig når han snakker om førsteadvokatens avgjørelse.
– Dette er en sak som angår oss alle, ikke min person spesielt, og dette er en stor skuffelse. Jeg er ganske rystet, faktisk. Jeg var ikke forberedt på dette, sier Nygaard til NRK.
Skal påklage henleggelsen
Nygaard og hans advokat Halvard Helle vil klage henleggelsen til riksadvokaten. Hvis det ikke fører fram, mener han saken må granskes.
Helle mener det er flere spor som politiet kunne jobbet videre med.
– Det er to menn som har vært siktet i denne saken i over fem år. Saken er så alvorlig at de burde bringes til ansvar.
En av de siktede var tidligere diplomat ved den iranske ambassaden i Oslo. Kripos har ikke gjort noe for å få han i tale.
– Vi må ta de grunnleggende prinsipielle sakene, de som angår vår samfunnspolitiske eksistens, på stort, stort alvor, sier Nygaard.
Han mener dette er en trist dag for ytringsfriheten i Norge.
– Dette er en dårlig dag for de demokratiske rettighetene vi er avhengige av.
«Sataniske vers»
Drapsforsøket ble raskt koblet opp mot William Nygaards rolle som forlegger.
Som direktør i Aschehoug forlag var han en markant støttespiller for forfatteren Salman Rushdie. Den internasjonalt anerkjente forfatteren ga i 1988 ut boka «Sataniske vers».
I februar 1989 avsa Irans åndelige leder, ayatolla Khomeini, en dødsdom over forfatteren og alle som hadde medvirket til å gi ut hans roman.
William Nygaard svarte med å framskynde bokutgivelsen. Fire år seinere ble han skutt utenfor sitt eget hjem i Dagaliveien i Oslo.
Etter halvannet år med bred etterforskning, trappet politiet ned sin innsats.
I 2007 ble saken henlagt uten at verken Nygaard eller offentligheten ble informert.
To år senere, i 2009, ble saken gjenåpnet på bakgrunn av opplysninger som kom frem i en dokumentar på TV 2.
Nygaard-attentatet
1988
Salman Rushdies roman «Sataniske vers» blir utgitt. Den blir fort forbudt i flere land. I Norge begynner salget året etter, i 1989.
14. februar 1989
Irans åndelige leder ayatolla Khomeini holder en tale hvor han ber alle muslimer om å ta livet av Rushdie, hans forleggere og oversettere.
Sommeren 1991
To av Rushdies oversettere ble angrepet. En av dem, italienske Ettore Caprioli, overlevde. Japanske Hitoshi Igarishi ble drept.
11. oktober 1993
Litt etter 08:30 blir Nygaard skutt tre ganger utenfor hjemmet sitt i Dagaliveien i Oslo. Politiet starter etterforskning.
November 1993
Politiet ransaker hjemmet til libanesiske Khaled Moussawi, som de mistenkte i forbindelse med attentatforsøket. Politiet fant ikke grunnlag for å sikte Moussawi.
Januar 1994
Politiet tar flyet til Karachi i Pakistan for å avhøre en annen mann de tenkte kunne være innblandet, Ali (24). Han var en av få personer i Norge som eide samme type våpen som ble brukt under attentatet.
Mid januar 1994
Ali flyr til Norge. Han blir pågrepet og kjørt til arresten for flere avhør. Han ender med å bli løslatt.
April 1995
Politiet trapper ned etterforskingen og var ikke "i nærheten av en løsning", ifølge etterforskningslederen. Kripos settes samtidig på saken.
April 2007
Politiet henlegger saken.
2009
Riksadvokaten ber statsadvokaten om å gå gjennom saken på nytt. Kripos starter ny etterforskning.
2018
Kripos sikter to personer for attentatforsøket. Én av dem er libanesiske Moussawi, den andre er en iransk statsborger som har jobbet ved den iranske ambassaden mellom 1989-93.
Oktober 2023
Saken behandles nå av statsadvokat Lars Erik Alfheim, som skal avgjøre hva som skjer videre.
Etterforskningen ble da flyttet til Kripos. Like før foreldelsesfristen i 2018, siktet Kripos to personer i saken.