– Nygaard-saken er den største politiskandalen i norsk historie

Åmås leder stiftelsen som skal verne om og styrke ytringsfriheten i Norge. Han har fulgt Nygaard-saken tett, også fra sin tid som kulturredaktør i Aftenposten, og mener at denne saken er den største politiskandalen i norsk historie.

• Bakgrunn: Dette er Nygaard-saken

– Hva mener du med at politiet ikke koblet attentatet til religion og politikk?

– Politiet satte store etterforskningsressurser inn på William Nygaards privatliv fordi man lenge mente at motivet var noe personlig og familiært. Norge var på begynnelsen av 90-tallet en sentral aktør i Midtøsten forhandlingene og Oslo-prosessen var intens og hemmelig. Det kunne virke som om politiske og diplomatiske grunner la føringer her, men det finnes ikke beviser og dokumentasjon for det.

– Mener du at politiet var forsiktige på grunn av Oslo-prosessen?

– Vi har jo bare kunnet spekulere. Politiet kan ha vært redd for å stigmatisere noen. Det er iallfall påfallende at de i fem år etter attentatet insisterte på at Rushdie-sporet bare var «medieskapt», som de sa, sier Åmås.

• Salman Rushdie om siktelsene i Nygaard-saken: – Dette er gode nyheter

• Les også: – En ensom ting å bli skutt i egen hage

Avviser kritikken

Kripos har nå siktet flere personer for drapsforsøket på forlagsdirektør William Nygaard i 1993. De er også siktet for å ha angrepet betydelige samfunnsinteresser.

Det er også tidligere blitt rettet kraftig kritikk mot politiet for etterforskningen av saken. Tidligere etterforskningsleder Leif A. Lier avviste kritikken i et NRK-intervju i 2012.

– Det er veldig lett for journalister og andre forståsegpåere å kritisere i etterkant og spørre hvorfor vi ikke handlet slik og slik. Men som etterforskere er vi avhengig av gode spor. Politiet er ikke Arnardo, vi kan ikke trylle, sa han den gangen.

Åtte år senere, står den tidligere etterforskningslederen fast ved at politiet gjorde en god jobb. Han avviser kritikken fra direktøren i Fritt Ord.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken. Vi etterforsket alle sidene ved saken. Det var en bred etterforskning. Vi gjorde det vi skulle, på den måten politiet skal etterforske saker, sier Lier.

Den tidligere etterforskningslederen er riktig nok enig i at Oslo-politiet ikke kunne nok om forfatteren og boken som hadde blitt gitt ut.

– Da dette skjedde, er helt riktig at vi ikke lite om politikk og den internasjonale debatten som hadde foregått, sier han.

Pensjonisten håper nå at saken vil få en avslutning.

– Det klarte ikke vi å gjøre i denne saken, men slik er verden. Det blir spennende å se hva Kripos har funnet ut og på hvilket grunnlag. De har en lang vei å gå, og jeg håper de klarer det, sier Lier til NRK tirsdag kveld.

Knebling av ytringsfriheten

Da Nygaard ble skutt utenfor sin bolig, hadde forlagsdirektøren opplevd protester og trusler i forbindelse med utgivelsen av «Sataniske vers» av forfatteren Salman Rushdie.

– Det var store demonstrasjoner den gangen, nokså like de vi så 20 år senere mot karikaturtegningene. Den krenkelses-tankegangen og forsøk på religiøs knebling av ytringsfriheten, begynte for alvor med Rushdie-saken og Nygaards-publiseringen av Rushdies bok, sier Åmås.

De siktede oppholder seg i utlandet. Etter det NRK erfarer har personene blitt etterforsket i saken tidligere, uten å ha hatt formell status som mistenkte eller siktede.

Nasjonalt traume

Direktøren i Fritt Ord mener Nygaard-saken er et nasjonalt traume på samme måte som Palme-saken i Sverige.

– Trykket og oppmerksomheten har ikke vært like stort som i Sverige, men saken har ikke blitt glemt. Med tanke på hva som har skjedd i tiårene etterpå, med lignende type terror med religiøs og politisk bakgrunn, er det også viktig å løse denne kriminalsaken. Dette var kanskje den første terrorhandling motivert av islamistisk ekstremisme på norsk jord.

Åmås kaller siktelsene «et siste desperat forsøk fra politiet på å løse denne saken, rett før foreldelsesfristen løper ut». Samtidig er han spent på om saken nå faktisk blir løst.

– Det har vært så mange skuffelser de siste 25 årene, men det er god grunn til å ha håp. Jeg er spent på hva Kripos vet og hva som kommer til å skje, sier Åmås.