Rushdie-saken skremmer fortsatt

25 år etter drapsordren mot Salman Rushdie, er vi fortsatt redde for at kunst, litteratur eller andre ytringer skal støte religiøse fanatikere, mener Per Edgar Kokkvoll.

Sataniske vers

Romanen «Sataniske vers» utløste en verdensomspennende drapsordre mot forfatteren Salman Rushdie. I Norge ble forleggeren William Nygaard skutt, etter all sannsynlighet fordi han utga den kontroversielle boka.

Foto: RON EDMONDS / AP

14. februar 1989 gikk fatwaen ut fra Iran: Forfatteren Salman Rushdie skulle drepes for blasfemi.

Bakgrunnen for drapsordren var romanen «Sataniske vers», som ble utgitt året før. I boken refererer Rushdie til en legende der profeten Muhammed anerkjenner andre guddommer enn Allah.

Per Edgar Kokkvold

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener fatwaen mot Rushdie har ført til begrensninger for ytringsfriheten.

Foto: Roald Berit / NTB scanpix

Drapsordren rammet ikke bare Salman Rushdie, men også andre som bidro til at boken ble spredt.

– Det at en statsleder gikk ut med en verdensomspennende dødsordre på et enkeltmenneske og forfatter, på bakgrunn av en roman, det var helt enestående, sier tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold.

I Norge skulle fatwaen få tragiske konsekvenser. I 1993 ble bokens norske forlegger, William Nygaard, skutt og livstruende skadet i et attentat som fremdeles er uoppklart.

– Vi visste at det var all mulig grunn til å ta Khomeini på alvor, men trodde ikke at det skulle gå så langt som det gjorde. Og vi trodde i hvert fall ikke at det skulle skje noe slikt her i Norge, forteller Kokkvold.

– Kneblet ytringsfriheten

Kokkvoll mener fatwaen mot Rushdie ble startskuddet for en ny type politisk terror, som har vært med på å kneble ytringsfriheten og kritikken mot islam.

– Ytringsfriheten er forutsetningen for alle andre frihetsverdier og menneskerettigheter. Etter min mening er det ingen tvil om at fatwaen satte en ny og lite hyggelig standard for hva som nå blir akseptert eller ikke, sier han.

Ayatollahens trusler klarte ikke å stoppe den kontroversielle utgivelsen. Selv om de ansatte ved Rushdies forlag en stund ble tvunget til å gå med skuddsikre vester, vek det aldri en tomme, forteller Kokkvold.

Men 25 år etter fatwaen, sitter vi fortsatt med en frykt for at kunst, litteratur eller andre ytringer skal støte religiøse fanatikere. Det så vi blant annet veldig tydelig i karikaturstriden for noen år siden, sier Kokkvold.

Les: Planla terror mot Jyllandsposten

Attentatet mot Nygaard

For Salman Rushdie førte fatwaen til at han måtte rømme landet og gå i skjul. Helt siden fatwaen har han levd under streng politibeskyttelse.

For andre skulle det altså gå enda mye verre. I flere land ble mennesker både angrepet og drept på grunn av drapsordren.

I Japan ble oversetteren av «Sataniske vers» drept i 1991. Samme året ble den italienske oversetteren stukket ned og hardt skadet i et lignende angrep. Ingen av disse sakene har blitt oppklart.

I Norge kom «Sataniske vers» ut allerede i april 1989, på Aschehougs forlag. Forutsigbart nok utløste utgivelsen sterke reaksjoner hos enkelte muslimer også her i landet. Ledere fra Det Islamske Forsvarsråd i Norge stevnet blant annet forlagssjef William Nygaard, Aschehougs forlag og Bokklubben Nye bøker for brudd på blasfemiparagrafen. Uten å vinne frem.

Men ingen hadde nok sett for seg det som senere skulle komme.

– Kom som et sjokk

På morgenen 11. oktober 1993 blir den norske forlagsmannen William Nygaard utsatt for et brutalt angrep utenfor sitt hjem i Holmenkollen i Oslo. Rushdies forlegger i Norge blir truffet av tre skudd fra et grovkalibret våpen. Mirakuløst nok overlever han attentatet.

Anders Heger

Attentatet mot William Nygaard kom som et sjokk på Anders Heger og resten av Norge.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Det kom som et fullstendig sjokk. Ikke bare på meg, men på hele den norske offentligheten. Vi tenkte vel som vi alltid gjør, at vi ligger for langt borte og at vi er skjermet mot slikt, sier Anders Heger.

Heger er forfatter og forlegger i Cappelen Damm. Han var som de aller fleste andre i Norge ikke forberedt på at fatwaen skulle få noen dramatiske konsekvenser her hjemme.

– Angrepet kom uventet, men det gjør ikke det motet Nygaard og Aschehoug utviste da de valgte å gi ut «Sataniske vers» noe mindre, sier han.

Selv om det hadde gått en stund siden boken hadde blitt utgitt på norsk, tenkte han umiddelbart på koblingen mot «Sataniske vers» da han hørte om drapsforsøket på sin kollega.

– Det gjorde vel nesten alle da det skjedde. Dessverre var det slik at selv om forbindelseslinjen i denne saken var veldig klar, valgte enkelte å bruke tid og krefter på andre spor, sier han.

Nygaard

William Nygaard ble skutt tre ganger utenfor sitt hjem i Holmenkollen i Oslo.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– En tragedie at det ikke er løst

Attentatet mot William Nygaard er en av norgeshistoriens alvoligste kriminalsaker, og den er fortsatt ikke oppklart. Gjerningsmannen har aldri blitt identifisert, men etter all sannsynlighet var angrepet knyttet til Nygaards publisering av den omstridte boka.

Etterforskningen, som nå har vart i over 20 år, har vært preget av en rekke tabber og uhell.

– Det er trist for Norge som nasjon at dette traumet blir liggende uløst, mener Heger.

Etter drapsforsøket brukte Nygaard lang tid på å bli frisk. Til tross faren for nye angrep fortsatte han å gi sin fulle støtte til Rushdies og har vært en ivrig forkjemper for ytringsfriheten.

Da Rushdie hørte om attentatet var han en av de første som fikk snakke med den hardt skadde forleggeren. Han følte sterk skyld for det som hadde skjedd med Nygaard.

«– Jeg er så lei for det, William, jeg må si jeg føler meg ansvarlig for dette...», sa han på telefon til sykehuset der Nygaard lå.

«– Du vet det, Salman, jeg er et voksent menneske og da jeg sa ja til å utgi «Sataniske vers» skjønte jeg at det var forbundet med risiko, og den risikoen tok jeg», svarte Nygaard fra sykesengen.

Les: Rushdie: – Politiet gjorde for lite

Fremdeles truet

Også Rushdie lever og arbeider fremdeles, og kan etter hvert bevege seg ganske fritt i sitt nye hjem i New York. I 2012 utga han en selvbiografisk bok der han forteller hvordan det var å leve med en dødsordre, og hvordan det var å oppleve at andre mennesker ble drept eller forsøkt drept fordi de hadde vært med på å utgi romanen hans.

Hvem som helst kan i dag kjøpe «Sataniske vers». Fatwaen har bleknet, men Anders Heger mener drapsordren mot Rushdie fremdeles er med på å prege verden.

– Fatwaen, som i praksis fremdeles står ved lag, var starten på et traumatisk forhold mellom islamsk fundamentalisme og Vestens syn på ytringsfrihet. Det er fremdeles veldig tydelig, sier han.

For Rushdie betyr det at han sannsynligvis må leve resten av livet med dødstrusselen hengende over seg. I 1998 erklærte Iran at de ikke lenger støttet fatwaen, men fremdeles er det mange muslimer som støtter dødsordren. I 2005 gjentok Irans nye åndelige leder ayatollah Khamenei at forfatteren må drepes.

Se Brennpunkts intervju med Salman Rushdie. Der forteller han om bokas blodige historie og livet under fatwaen:

14. februar 1989 utsteder Khomeini fatwa over forfatter Salman Rushdie og alle som har hatt noe å gjøre med utgivelsen av boken. I dag kommer Rusdhies memoarer, og i Brennpunkt forteller han om bokas blodige historie og livet under fatwaen. Tidligere forlagssjef William Nygaard er fortvilet over at politiet ikke har funnet ut hvem som sto bak attentatet mot ham for 19 år siden.