Hopp til innhold

– Jeg lurte på om det var verdt å være forfatter

Over tjue år har gått siden Salman Rushdie ble tvunget til å gå i dekning på grunn av romanen «Sataniske vers». – Prisen jeg måtte betale for å gi ut boken var kanskje for høy, sier den kontroversielle forfatteren, som nå er aktuell med en ny bok.

Forfatter Salman Rushdie snakker om sin nye bok, "Joseph Anton", og om "Sataniske vers". Intervjuet sendes i Bokprogrammet på NRK2 9. oktober.

VIDEO: Se et klipp fra Bokprogrammets intervju med forfatter Salman Rushdie.

Det var i 1989 at Irans daværende leder ayatollah Khomeini utstedte en fatwa mot Rushdie og alle som bidro til å spre boken, som av mange muslimer ble oppfattet som blasfemisk og krenkende.

Uroen omkring romanen er tema i Rushdies ferske memoarer Joseph Anton. Boken slippes i dag både i Norge og i utlandet.

«Jeg er en død mann»

– Det eneste jeg noensinne har ønsket å gjøre er å være forfatter. Og så tenkte jeg at hvis man har brukt fem år av livet sitt på å skrive den beste boken man kunne skrive, og resultatet er elendighet, da var det kanskje ikke verdt det, sier Rushdie til reporter Hanne Skrikerud i Bokprogrammet når hun møter ham i London.

I Joseph Anton forteller forfatteren om hvordan det var å leve med drapstrusler i nesten ti år, tvunget til å flytte fra hus til hus og til å ha politibeskyttelse.

Tittelen henviser til navnet han valgte å bruke som et alias i løpet av disse årene, en kombinasjon av Joseph Conrad og Anton Tsjekhov, to av Rushdies yndlingsforfattere.

– Jeg visste alltid at jeg kom til å skrive denne historien en dag, fordi jeg mener at det er en god historie. En del av det å være forfatter er at selv om man opplever noe forferdelig så hører man en liten stemme som hvisker «god historie», forteller Rushdie.

Etterpå, da verden eksploderte rundt ham og de dødelige svarte fuglene flokket seg på klatrestativet i skolegården, irriterte han seg over at han hadde glemt navnet på den kvinnelige BBC-reporteren som hadde fortalt ham at hans gamle liv var over og en ny, mørkere tilværelse var i ferd med å begynne. Hun hadde ringt hjem til ham på den private linjen hans uten å opplyse hvordan hun hadde fått nummeret. «Hvordan kjennes det,» spurte hun, «å vite at du nettopp er blitt dømt til døden av ayatolla Khomeini?»

Det var en sollys tirsdag i London, men spørsmålet stengte lyset ute. Dette er det han sa, uten egentlig å vite hva han sa: «Det kjennes ikke bra.» Dette er det han tenkte: Jeg er en død mann. Han lurte på hvor mange dager han hadde igjen å leve, og tenkte at svaret trolig var et ensifret tall. Han la på røret og løp ned trappen fra arbeids-værelset i øverste etasje i det smale huset i Islington, hvor han bodde. Stuevinduene hadde treskodder, og absurd nok stengte og boltet han dem. Så låste han ytterdøren.

Salman Rushdie / Joseph Anton

– Brødre i strid

Nygaard og Rushdie

Salman Rushdie og William Nygaard sammen i Oslo i 1995.

Foto: NTB Scanpix

I 1993 ble Rushdies norske forlegger William Nygaard skutt utenfor huset sitt i Oslo.

Nygaard var da den tredje enkeltpersonen som hadde blitt offer for et attentat på grunn av sin forbindelse med Sataniske vers.

De to første var den italienske oversetteren Ettore Capriolo, som ble skadet i 1991, og den japanske oversetteren Hitoshi Igarashi, som ble drept samme år.

– William Nygaard og Aschehoug var uredde og oppførte seg upåklagelig. Det er jeg veldig takknemlig for. William ville veldig gjerne hjelpe meg, og jeg tror at han dessverre ble et mål på grunn av det. Jeg er glad for at han overlevde.

Rushdie sier også at erfaringen førte ham og Nygaard tettere sammen.

– Vi kjempet den samme krigen, som brødre i strid, sier forfatteren.

Forfatter Salman Rushdie snakker om sin nye bok, "Joseph Anton", og om "Sataniske vers". Intervjuet sendes i Bokprogrammet på NRK2 9. oktober.

Salman Rushdie snakker om William Nygaard.

– En prolog til 11. september

Forfatteren omtaler sin fatwa som en prolog til attentatet mot World Trade Center i USA den 11. september 2001. Rushdie var i New York da tårnene raste sammen.

– Det som skjedde etter at boken min kom ut, var at mange innså hvor stort dette var, og at angrepet på én bok og én forfatter kunne sees i lyset av noe større som skjedde i Iran, Egypt, Algerie, Saudi-Arabia, overalt.

– Og så kom 11. september og jeg følte at man kunne trekke en linje fra angrepet på Sataniske vers til terrorangrepet mot World Trade Center. Hvis fatwaen min var en liten prolog, så var 11. september hovedbegivenheten, forklarer han.

Forfatteren sier at han i sin nye bok ville ta opp temaer som er høyst aktuelle i våre dager, som fanatisme, sensur og frihet, og knytte disse til hva han selv opplevde etter lanseringen av Sataniske vers.

– Jeg skriver om ting som er mye større enn meg selv og min egen historie. Jeg mener at den islamske verden nå er inne i en mørk tid. Dette er bare min mening, og jeg er ikke den eneste som skriver om det, sier Rushdie.

– Hadde ikke tid til å være redd

I dag sier Rushdie at det verste med å leve i skjul i ni år var at det ble vanskelig for han å holde kontakt med familien sin.

– Det ble veldig vanskelig å treffe sønnen og søsteren min og resten av familien, til dels fordi vi ikke ville at noe skulle skje dem. De gangene jeg traff dem, måtte jeg gjøre det i skjul. Og til offentligheten lot jeg som om jeg ikke kunne se dem. Da journalister spurte «Ser du sønnen din?», svarte jeg bare nei, forteller forfatteren.

At han befant seg midt i stormen, var også vanskelig å takle.

– Å bli utskjelt av hundrevis eller tusenvis av mennesker over hele verden i nesten ti år var noe av det vanskeligste jeg har opplevd. Mitt arbeid ble rakket ned på, mine verdier ble satt under tvil, og jeg ble kalt verdiløs av mennesker med stor innflytelse og mange tilhengere.

Men selv sier Rushdie at han aldri har vært redd.

– Situasjonen var så dramatisk og det var så mye som skjedde, at jeg ikke hadde tid til å være redd. I begynnelsen var jeg ganske sikker på at jeg skulle dø.

Trengte distanse

I dag sier Rushdie at han lever et relativt normalt liv. Politibeskyttelsen har han klart seg uten siden 2002.

– Jeg ville ikke skrive boken før jeg følte en viss avstand til det som skjedde. Jeg trengte det for å kunne være objektiv og ha en emosjonell distanse. Det var egentlig grunnen til at jeg ikke skrev om dette tidligere, sier han.

Han sier også at det viktigste for ham var å fortelle sannheten.

– Hvis man først skal gi ut en selvbiografisk bok, kan man ikke gardere seg for mye, sier Rushdie.

– Man må være kritisk mot seg selv når man skriver en sånn bok. Og så kan folk tenke hva de vil om den. Jeg mener at dette er en veldig bra historie og jeg håper leserne liker den.

Over to tiår har gått siden Sataniske vers kom på trykk, men Rushdie synes fortsatt at det er vanskelig å si om han føler at han har «vunnet» over sine motstandere.

– Det er mye positivt som har skjedd. Noen prøvde å tilintetgjøre boken og den er fortsatt tilgjengelig på mange språk over hele verden. De prøvde også å tilintetgjøre forfatteren uten å lykkes. Sånt sett kan jeg kanskje si at vi seiret til slutt.

Hele intervjuet med Salman Rushdie kan du se i Bokprogrammet den 9. oktober.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB