NRK Meny
Normal

Mæland: – Vil lære av det som har skjedd

I kjølvannet av terrorangrepene 22. juli blir det nå stilt flere kritiske spørsmål til politiets håndtering. – Det er naturligvis ting vi kan lære av ekstreme hendelser, sier politidirektør Øystein Mæland.

Øystein Mæland

Politidirektør Øystein Mæland er stolt av politiets innsats etter terrorangrepene, men legger til at det er ting man kan lære av ekstreme hendelser.

Foto: MARTIN H. W. ZONDAG / NRK

Bruken av helikoptre står sentralt i mye av kritikken som rettes mot politiet. Politihelikopteret i Oslo var ikke på plass på Utøya før to timer etter at den terrorsiktede Anders Behring Breivik var pågrepet.

I tillegg meldte NRK i går at politiet i Oslo innrømmer at varslingssystemet ikke fungerte, og at mange spesialtrente politifolk dermed ikke fikk beskjed om å komme på jobb.

Dette førte blant annet til at Stortinget ikke ble sikret før over én time etter bombeeksplosjonen.

Politiet innrømmer også at de ikke valgte korteste vei til Utøya, men kjørte en omvei på nesten 3 kilometer med gummibåten som hadde mannskaper fra beredskapstroppen og Nordre Buskerud politidistrikt om bord.

Hør intervjuet med Politidirektør Øystein Mæland på Nyhetsmorgen:

– Vil lære av det som har skjedd

Poltidirektør Øystein Mæland sier til NRK at det alltid vil være ting å lære av ekstreme hendelser.

– Jeg har sagt veldig tydelig at jeg er stolt av politiets innsats i den situasjonen vi har bak oss, men jeg har samtidig sagt at det naturligvis er sånn at det er ting her vi kan lære av så ekstreme hendelser vi her har sett, sier Mæland.

Han viser til 22. juli-utvalget, som vi se på listen med spørsmål som har blitt stilt om politiets reaksjon terrorangrepene.

– Vi ønsker en evaluering som er åpen og som gir tillit til at politiet og samfunnet som sådan vil lære av det som har skjedd, og gjennom det også vil være bedre forberedt på lignende opplevelser i fremtiden, sier Mæland.

Utøya

I kjølvannet av terrorangrepene 22. juli blir det nå stilt flere kritiske spørsmål til politiets håndtering.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Etterlyser nasjonal politisjef

Tidligere etterretningsoffiser Bernard Duncan Lyng sier til NRK at Norge bør ha én politisjef på nasjonalt plan som kan håndtere krisesituasjoner.

I dag er det opp til hver enkelt politimester i Norges 27 politidistrikt å be om hjelp fra Forsvaret eller andre politidistrikter.

Mæland tror ikke en nasjonal ledelse ville ført til at beredskapen kunne vært satt i gang raskerere.

– Det er en besnærende tanke, men et dårlig forslag. Det er slik at beredskapssystemet i Norge er bygget på at de som har ansvar og utfører jobben i det daglige også har dette ansvaret når det er en beredskapssituasjon, sier Mæland.

Han mener det at godt arbeid i en kritisk fase forutsetter lokal kunnskap og oversikt, og forklarer at Politidirektoratet skal ha den nasjonale rollen som støtte - og samordningsfunksjon.

– Det hadde vi også denne gang, og det er nødvendigvis veldig tett kommunikasjon mellom krisestaben i Politidirektoratet og de krisestabene som er satt ute i de berørte politidistriktene, sier Mæland.

– Umulig system

Mæland er ikke enig at en nasjonal ledelse vil være en god idé fordi de ulike politimesterne kan ha ulik terskel i forhold til å anmode Forsvaret om bistand.

VG Nett melder at det gikk tre timer fra det første terrorangrepet til den spesialtrente antiterrorgruppen til Forsvarets spesialkommando ble rekvirert.

– Det er nok riktig at de ulike politidistriktene vil reagere ulikt, men det er et ansvar som de har bygget på deres vurdering av situasjonen i sitt lokale distrikt. Det hadde vært et umulig system hvis man skulle sitte i Oslo og vurdere detaljene rundt en hendelse i for eksempel Hammerfest, sier Mæland.

Han forklarer at det er politi-ledelsen lokalt som må først og fremst må vurdere om man skal be Forsvaret om bistand.

– Deretter må vi (Politidirektoratet, jorun. anm.) støtte sentralt, vi må koordinere som vi nå gjorde, og sørge for ressurstilgang ved at mannskaper var tilgjengelige, at tjenestepersonell ble beordret fra andre politidistrikt, og så videre. Det er en viktig funksjon, men at alt skal samles i en ledelse nasjonalt er ikke gjennomførbart, mener Mæland.

Fire-trinns stige

Mæland forklarer at en anmodning fra et politidistrikt om bistand fra væpnede soldater fra Forsvaret må gjennom en fire-trinns stige.

– Det skjedde denne gangen, da går henvendelsen fra politimesteren gjennom politidirektoratet til Justisdepartemenet og derfra til Forsvarsdepartementet, sier Mæland.

Mæland mener denne prosessen ikke forsinket beredskapen.

– Etter min vurdering, ikke i det hele tatt, fordi når disse systemene trådte i funksjon gikk dette veldig raskt. Men det er et ønske fra politiske myndigheter om å ha politisk kontroll i en slik situasjon, at en krise ikke skal sette den normale politiske kontroll ut av drift, sier Mæland.

Når det gjelder anmodning om bistand til transport kan politimesteren rette en henvendelse til Forsvarets operative hovedkvarter direkte.

– Når det gjelder støttefunksjoner som transportbistand, fly og lignende, kan politimesteren be Forsvarets operative hovedkvarter om det direkte. Hvis det gjelder såkalt håndhevelsesbistand, altså noe som dreier seg om sikring av bygninger med soldater med skarpe våpen, forutsetter det en politisk beslutning, forklarer Mæland.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger