Stortinget uten sikring over én time etter bomben i regjeringskvartalet

Like før klokken 16 den 22. juli ankom NRKs reporter og fotograf Stortinget. De viser pressekortet og slipper inn.

Det er ikke uvanlig med økt sikkerhet ved Stortinget, og de fleste har sett politipatruljer stasjonert ved Løvebakken selv om det ikke er kjent noen fare eller et faktisk terrorangrep.

På tidspunktet NRK kom til Stortinget den 22. juli var det ingenting som tydet på at sikkerheten ved Stortinget var høynet. Det til tross for at det var gått rundt 30 minutter siden bomben gikk av i regjeringskvartalet.

Det var ikke synlig nærvær fra hverken politi, forsvar eller Stortingets egne sikkerhetsfolk utenfor nasjonalforsamlingen.

På Stortinget møtte NRK derimot et sommerstille bygg med noen få mennesker i korridorene. NRKs reporter fikk høre at noen hadde valgt å gå i bomberommet, men at det ikke var satt i gang noen evakuering.

Har dere fått beskjed om å evakuere?
– Nei, vi har ikke fått beskjed om det. Vi vet ikke hva som er status. Det eneste vi vet er at vinduene holdt på å blåse ut her. Så dette er svært alvorlig, sa rådgiver Mazyar Keshvari som fortsatt satt på kontorene til Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

Problemer med mannskaper

NRK kjenner til at mangelen på sikring rundt Stortinget fra politiets side kan være knyttet til problemer med å varsle og hente inn nok mannskaper.

Kilder sier til NRK at ressurser som Oslo-politiet har tilgang på, ikke ble benyttet i timene etter at terroren rammet hovedstaden.

Etter det NRK erfarer fikk mangel på varsling store konsekvenser for politiets arbeid i Oslo sentrum i timene etter eksplosjonen.

Les også: Skulle sprenge slottet

Anders Behring Breivik skal ha hatt planer om flere andre angrep i Oslo, og ifølge VG skal den terrorsiktede i avhør ha innrømmet at han ønsket å angripe både Slottet og Arbeiderpartiets partikontor i Oslo. Til tross for dette var ikke Stortinget sikret

Sperrebånd først tre timer etter bomben

Kilder med kunnskap om både politiets og forsvarets beredskapsplaner og rutiner bekrefter overfor NRK at Oslo-politiet har en plan over hvilke bygg som skal sikres ved eventuell fare for terror.

Hvilke bygg, veier og annen infrastruktur som skal sikres og evakureres ved større hendelser vil ingen ut med – det er ifølge politiet og forsvaret gradert informasjon. Men NRK vet at Stortinget er høyt på politiets prioriteringsliste, på grunn av den strategiske viktigheten.

Likevel går det nesten tre timer før det kommer opp synlige sikringstiltak ved Stortinget dagen terroren rammet Norge.

Rundt kl. 18.15 observerer NRKs fotograf at politiet begynner å sette opp sperrebånd ved Stortinget. Det er fortsatt få personer fra politiet på stedet, men etter en stund opprettes det vaktposter rundt bygget og området sikres.

Likevel står sikringen av Stortinget fredag kveld i sterk kontrast til det militære nærværet som folk kunne se på Løvebakken dagen etter. Lørdag den 23. juli ble styrker fra Forsvaret satt inn for å sikre Stortinget, og det ble stasjonert flere militære kjøretøyer og bevæpnede soldater rundt bygget.

– Godt håndtert

Politiet opplyser til NRK at de hentet inn alle de mannskapene de klarte å kalle inn slik situasjonen var fredag den 22. juli.

Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt forteller at hovedfokuset i den første fasen var liv og helse. Deretter ble blant annet Forsvaret bedt om bistand, men at dette alltid vil ta noe tid.

Hva tenker du om at det tok så lang tid før viktige bygg i Oslo sentrum ble sikra?

– Vi lever i et demokrati, i et åpent samfunn, og det betyr at man har ressurser tilpasset det. Hadde man hatt ressurser nok til å sette på alle tenkelige gjøremål i initialfasen her så hadde vi levd i et totalitært samfunn og det gjør vi altså ikke, svarer Fredriksen på spørsmål fra NRK.

Politiet har trent på mulige terrortrusler i Norge og Oslo. Slike øvelser tar høyde for mange ulike hendelser som kan skje, og som politiet og andre beredskapsetater må ta høyde for. Fredriksen i Oslo-politiet forteller at dette også var noe som var i bakhodet til politiledelsen den 22. juli.

– All erfaring fra verden for øvrig tilsier at et angrep nummer to skulle komme i Oslo i en eller annen form. Det tok vi høyde for i de disposisjonene vi gjorde rett etter at vi fikk kontroll på det første skadestedet, sier Fredriksen og understreker at disse forberedelsene gjorde det mulig å raskere kunne sende beredskapstroppen mot Utøya da det ble kjent hva som skjedde der.

Om Stortinget var et mulig mål for et slikt angrep nummer to vil ikke politiet gå inn i detalj på. De opplyser at mulige mål for videre terrorhandlinger ble vurdert fortløpende og at det da ble gjennomført sikring av bygg og personer i en prioritert rekkefølge.

Var sikringen god nok da, synes du?

– Alt kan bli bedre, men jeg synes ut fra de ressursene som var tilgjengelige og hvilke prioriteringer vi måtte gjøre og ut fra de trusselvurderingene som lå i bunn her, så synes jeg det var godt håndtert. Så får vi se om man får andre kapasiteter med en annen tilgjengelighetsgrad inn i framtida, sier Johan Fredriksen.