Utjevningsmandat, sperregrense og vippeposisjon. Slik forstår du valget bedre

Valget handler ikke bare om politiske lovnader. Det handler også om begrep som ikke alltid er like enkle å forstå. La oss forklare noen av uttrykkene du får høre i dag.

I kveld skal alt avgjøres. Hvem skal styre landet de neste fire årene? Vi teller ned til de første resultatene klokken 21, og guider deg gjennom natten.
Programledere er Ingerid Stenvold og Ingunn Solheim.

I kveld skal alt avgjøres. Hvem skal styre landet de neste fire årene? Vi teller ned til de første resultatene klokken 21, og guider deg gjennom natten. Programledere er Ingerid Stenvold og Ingunn Solheim.

I dag skal det avgjøres hvem som skal lede Norge de neste fire årene. Blir det nok en runde med borgerlig regjering, eller får vi et skifte?

I den forbindelse mobiliserer mediehus over hele landet til en kveld der vi følger valget tett. Og i den forbindelse kommer vi til å bruke en del begrep som du kanskje ikke kjenner betydningen av, som for eksempel utjevningsmandat.

– Jeg har hørt ordet, men jeg vet ikke hva det betyr, sier Morten Gårder.

Og han er ikke alene.

Morten Gårder

KREVENDE: Morten Gårder innrømmer at noen av uttrykkene som brukes i forbindelse med valget er vanskelige å forstå.

Foto: Andreas Trygstad / NRK

– Jeg vet på en måte hva det betyr, men jeg vet ikke om jeg greier å forklare det med ord, sier Mette Blix Bakkelund.

Og det finnes flere ord, som kan være viktige å vite meningen av det kommende døgnet:

Utjevningsmandat og andre mandater

Dette begrepet kommer du til å høre mange ganger i løpet av kvelden.

Stortinget består av 169 mandater. 150 mandater er såkalte direktemandater eller distriktsmandater. Det vil si representanter på Stortinget som velges inn basert på stemmene i hvert valgdistrikt.

Du er ikke alene. Nordlandsbenken, utjevningsmandat og sperregrense er bare noen eksempler på vanskelige ord.

Du er ikke alene. Nordlandsbenken, utjevningsmandat og sperregrense er bare noen eksempler på vanskelige ord.

Alle fylkene har et gitt antall direktemandater, ut fra innbyggertall og geografi. Nordland har for eksempel 9 direktemandater, Oslo 19 og Hordaland 16.

Mandatfordelingen skjer etter et fordelingstall som er beregnet ut fra det enkelte fylkes folketall og areal, etter formelen (areal x 1.8) + folketall.

Denne formelen, hvor også areal teller, gjør at de store nordnorske fylkene har flere representanter per innbygger, enn de mindre og mer tettbefolkede fylkene i sør.

I tillegg har hvert av de 19 valgdistriktene ett utjevningsmandat.

Hvem som får dette mandatet baserer seg på stemmene totalt i landet.

For å få et utjevningsmandat må partiet få mer enn 4 prosent av stemmene på landsbasis, den såkalte sperregrensa. Som vi kommer tilbake til.

Når det skal avgjøres hvem av partiene som får tildelt ett eller flere utjevningsmandater, skjer det gjennom flere beregninger. Hvis du er spesielt interessert i denne litt kompliserte prosessen, kan du lese mer om det her:

Partilederdebatt fra Bodø

KJEMPER OM PLASSER: De politiske partiene, her representert ved partilederne i de ni største partiene, kjemper om 169 plasser på Stortinget.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Sperregrensa

4, tallet er 4.

Dersom et parti får 4 prosent av stemmene på landsbasis, havner de over den såkalte sperregrensa. De vil da få tildelt i alle fall ett av de 19 utjevningsmandatene til Stortinget.

Sperregrensa har ingenting å si for tildelingen av direktemandatene til Stortinget. Så hvis et parti får mer enn 4 prosent av stemmene lokalt i ditt valgdistrikt, betyr ikke det at de er over sperregrensa. De må ha mer enn 4 prosent av stemmene på landsbasis.

Direktemandater, også kalt distriktsmandater

Norge består altså av 19 valgkretser eller valgdistrikter. Totalt er det snakk om 150 direkte- eller distriktsmandater.

Som nevnt tidligere er hvert valgdistrikt tildelt et visst antall mandater, basert på størrelsen på valgdistriktet.

Dette er altså antall personer fra hvert fylke som får plass på Stortinget, ut fra stemmene i det valgdistriktet.

Fordeling av direktemandater

Valgdistrikt

Direktemandater

Østfold

9

Akershus

19

Oslo

20

Hedmark

7

Oppland

6

Buskerud

8

Vestfold

7

Telemark

6

Aust-Agder

4

Vest-Agder

6

Rogaland

14

Hordaland

16

Sogn og Fjordane

4

Møre og Romsdal

8

Sør-Trøndelag

10

Nord-Trøndelag

5

Nordland

9

Troms

6

Finnmark

5

Kilde: Valg.no

Prognosen

I løpet av valgkampen gjennomfører de fleste mediehus i Norge flere meningsmålinger for å se hvilke partier som ligger best an inn mot valget.

På valgdagen klokken 21 kan mediehusene endelig begynne å presentere resultater fra årets valg.

Dette gjør de i form av en prognose. En slags kvalifisert spådom over valgresultatet.

Grunnlaget for prognosen er de stemmene som er telt opp før klokken 21 på valgkvelden, deriblant alle forhåndsstemmene til årets valg.

I år er det rekord for forhåndsstemming. Totalt har drøye 1,3 millioner stemt på forhånd. Det tilsvarer 34 prosent, eller rundt én av tre, av dem som kan stemme til årets valg.

Valgdagsmålingen sier derfor en hel del om hvordan partiene faktisk ligger an, før de resterende stemmene blir talt opp.

Mindretalls- eller flertallsregjering?

Dette er også uttrykk som kommer til å bli diskutert i løpet av valgdagen.

Ingen for partier å danne regjering alene i Norge. Partiene som ønsker å styre landet er mest sannsynlig avhengige av å samarbeide med andre partier. Et slik samarbeid kalles en samarbeidsregjering eller koalisjonsregjering.

En flertallsregjering har rett og slett overtall på Stortinget. Da har partiene som er blitt enige om å samarbeide mer enn halvparten av representantene på Stortinget til sammen.

Dette vil gi dem flertall når de skal avgjøre forskjellige saker.

Men det er mulig å sitte i en mindretallsregjering, noe som faktisk har vært ganske vanlig i Norge.

– I Norge ser det slik at du må ikke ha flertallet på Stortinget med deg for å danne regjering. Du må bare ikke ha flertallet mot deg, sier valgforsker ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein.

– Det er opp til partiene selv å bestemme hvor vidt de går imot et regjeringsforslag. Partiene må aktivt gå inn for å felle en regjering, fortsetter han.

Så ved en mindretallsregjering har altså partiene i regjeringen ikke flertall på Stortinget, noe som kan gjøre det vanskeligere å få gjennomslag for sakene deres.

I år er det en del usikkerhet knyttet til akkurat dette med flertall eller ikke. Dersom den rødgrønne siden vinner frem, hvem skal da sitte i regjering med Arbeiderpartiet?

Vippeposisjon

Å sitte i vippeposisjon, eller på vippen, er en ganske så fin plass for mindre partier som ønsker å påvirke norsk politikk.

Uttrykket brukes når vi snakker om partier som kan velge å gi støtte til én av to sider i et valg.

Hvis oppslutningen mellom de to sidene i et valg er lik og ingen av dem har flertall på Stortinget, er det altså partiene på vippen som kan avgjøre hvilken retning norsk politikk skal ta de neste årene.

Da må de største partiene som ønsker å regjere gjerne gjøre mye for å få vippepartiene på laget.

Det kan bety ekstra mye makt til de små partiene.

Noen av partiene velger derimot ikke å gå inn i regjering, uansett hvem som vinner valget. De ønsker seg da en tilværelse i opposisjon.

Posisjon eller opposisjon

Disse begrepene handler rett og slett om du er inne eller ute.

Når partiene er i posisjon, kan det enklest beskrives med at partiene er inne i regjeringen. Opposisjonen er partiene som ikke får være med i det gode selskap.

Noen partier ønsker ikke å være med i regjering. Rødt er tydelige på de ikke ønsker å være del av en regjering. I stedet ønsker de å påvirke norsk politikk som et opposisjonsparti.

Mens MDG stiller strenge krav til de andre partiene, dersom de skal inn i en regjering.

Prosent eller prosentpoeng?

Her synder også vi journalister mye. Når vi omtaler for eksempel meningsmålinger i forbindelse med valget, snakker vi om at partier har fått en oppslutning på så og så mange prosent. Det er gjerne opp og ned et visst antall prosentpoeng fra forrige måling.

Som noen kanskje husker fra matematikken på skolen, så er prosent en hundredel av en viss mengde. Så hvis et parti for eksempel har fått 10 prosent av stemmene i et valg, betyr det at 10 av 100 personer har stemt på dette partiet.

Når da vi sier at det samme partiet har hatt en økt oppslutning på 2 prosentpoeng siden forrige valg, betyr det at partiet da fikk 8 prosent av stemmene forrige gang, mot 10 prosent av stemmene nå.

Meningsmåling september 2021 for Nasjonal

Endring sammenlignet med august 2021
Graf med oppslutning per parti
R: 4,9 % (endring: 0,0
SV: 8,9 % (endring: +2,0
AP: 24,7 % (endring: −0,8
SP: 11,9 % (endring: −4,3
MDG: 4,9 % (endring: +0,6
KRF: 4,2 % (endring: +1,1
V: 4,9 % (endring: +1,6
H: 20,4 % (endring: −0,7
FRP: 12,0 % (endring: +1,1
Andre partier: 3,1 %
Utført av Norstat 31. august.–8. september11 556 svar
Les mer om NRKs meningsmålinger