Hopp til innhold

Flere forhåndsstemmer: – Valgkampen kan bli mindre viktig

I underkant av 150.000 har allerede stemt ved stortingsvalget. Det kan føre til at folk ikke følger med i valgkampen, mener valgforsker.

Forhåndsstemming i Tromsø Stortingvalget 2021

STEMMER TIDLIG: Inkludert de 8469 som har tidligstemt fra 1. juli og til og med 9. august, så har 149.106 personer allerede stemt.

Foto: Anne Sofie Rønnfeldt / NRK

Muligheten for å forhåndsstemme ved stortingsvalget 2021 startet 10. august. Etter en uke har mange valgt å bruke stemmeretten sin.

Ifølge tall fra Valgdirektoratet har nøyaktig 149.106 personer allerede stemt ved årets stortingsvalg.

På grunn av koronapandemien er det ventet at det blir flere som forhåndsstemmer i år.

Nesten dobbelt så mange forhåndsstemte i Oslo da valglokalene åpnet tirsdag, sammenlignet med forrige stortingsvalg.

Grunnen til at flere stemmer tidlig er fordi det er enklere og mange trenger ikke tid til å bestemme seg, sier valgforsker Jonas Stein.

Jonas Stein. Førsteamanuensis, institutt for samfunnsvitenskap UiT.

Jonas Stein, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap på UiT sier at mange fortsatt bestemmer seg rett før valgdagen.

Foto: Anne Sofie Rønnfeldt / NRK

Økende trend

– Mange er lojale til ett parti. Kanskje er de medlem av partiet eller stemmer på det år etter år. Da trenger de ikke vente med å bestemme seg, sier Stein.

Han er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet og forsker på politikk.

– Vi som velgere har nok blitt mer vant til at vi ikke orker å stå i kø i lang tid. Vi kan gjøre ting lett på internett. Og spesielt nå under pandemien, skal man også holde avstand, sier han.

At folk forhåndsstemmer gjør at politikerne må jobbe mer kontinuerlig gjennom hele året, forklarer forskeren.

– Politikerne kan ikke hente velgerne ned fra gjerdet de siste to ukene før valgkampen.

Likevel peker Stein på at mange velger hvilket partiet de skal stemme på rett før valget avgjøres. En av tre bestemmer seg siste uka, og en av ti bestemmer seg på selve valgdagen, ifølge forskeren.

– Det kan hende folk ikke følger med på hva som skjer i den korte valgkampen. Den store valgdagen er heller ikke like viktig som den var for 40 år siden, sier han.

– Politikerne må være raskere

Venstres førstekandidat i Troms tror forhåndstemmingen gjør at politikerne må være enda tidligere ute på flere måter.

– Man må komme enda tidligere i gang med valgkampen og være tidligere ute å møte velgerne. Slik kan velgerne være trygge på at de stemmer på dem de er mest enige med, sier Even Aronsen.

Even Aronsen Venstres førstekandidat i Troms

Even Aronsen (V) mener partiet hans alltid løfter seg i valgkampen.

Foto: Anne Sofie Rønnfeldt / NRK

Høyres førstekandidat i Troms er enig i at forhåndsstemming gjør at partiet må være raskere med å få frem sitt budskap.

– Vi må kommuniserer budskapet vårt raskere. I tillegg må vi være flink til å være ute å møte folk og næringslivet i ulike kommuner, byer og tettsteder, sier Erlend Svardal Bøe.

Han peker likevel på at mye kan skje i valgkampen.

– Det er bra at folk bruker stemmeretten sin uansett. Men valgkampen begynner ordentlig nå og mye kan skje. Derfor ønsker vi jo at folk følger med i valgkampen.

Erlend Svardal Bøe

Høyres førstekandidat i Troms, Erlend Svardal Bøe mener de politiske skillelinjene kommer mer tydelig fram under valgkampen.

Foto: Tora Kyllingstad / NRK

Allerede bestemt

Flere NRK snakket med i stemmelokalene i Tromsø før helga var ikke i tvil om hvem de skulle stemme på. Andre pekte på ulempene ved at man kanskje kunne ombestemme seg.

I Tromsø har rundt 3000 personer forhåndsstemt.

Noen fortalte også at fordelene med å stemme tidlig blant annet var å slippe kø, og at man kunne stemme når det passet en selv.

Erfaringer fra valg fra andre land under pandemien viser en klar tendens. Mange stemmer på forhånd. Kommunenes sentralforbund KS forventer det samme i Norge.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark