Lederlønninger i Helse-Norge har nådd Stortinget: – Føles som et slag i magen

– Avstanden er altfor stor mellom lønna og godene ledelsen får, og de ordningene vi har, sier Dina Utheim Sandberg.

Hun er foretaks-tillitsvalg på Nordlandssykehuset for Fagforbundet.

– Vi jobber i et presset helsevesen. Veldig mange av våre ansatte har viet hele sitt arbeidsliv til Nordlandssykehuset. Da kan dette føles som et slag i magen.

Millionlønningene til ledelsen i Helse Nord har blitt diskutert både blant de sykehusansatte og i landet for øvrig.

Helseforetaket bruker også flere hundre tusen kroner i året på både pendlerbolig og -reiser for medlemmer av ledergruppa.

Blant andre gjelder det administrerende direktør Marit Lind, viseadministrerende direktør Ola Jøsendal og direktøren for kommunikasjon og samfunnskontakt, Kim Hannisdal.

I tillegg får lederne 12 ekstra fridager i året.

Det provoserer Gjertrud Helene Krokaa, fylkesleder for Norges sykepleierforbund i Nordland.

– Jeg har jobbet som sykepleier i 20 år, og har vært nødt til å betale for både kaffe og julebord av egen lomme, sier Krokaa.

– De ansatte opplever stadige økonomiske kutt, og at arbeidshverdagen blir vanskeligere og vanskeligere. Samtidig skal de høre om høye lønninger til toppledelsen som ikke behandler pasienter.

Helse Nord-ledelsen på sin side, mener derimot at slike ordninger er nødvendig.

Kan ikke tilby det samme

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, og styreleder, Renate Larsen, var med i Debatten på NRK 1 på torsdag.

Der forklarte de både lønnsnivået og godtgjørelsene til ledelsen i Helseforetaket.

Blant annet sier de at det er viktig å kunne tilby konkurransedyktige lønninger, for å få tak i folkene de ønsker.

Men til sammenligning kan ikke andre statlige foretak tilby de samme betingelsene i kampen om arbeidskraften.

– Når det gjelder lønn, så står vi ganske fritt, utover at vi skal føre en nøktern, saklig og godt begrunnet lønnspolitikk, sier Odd Arne Paulsen, organisasjons- og økonomidirektør ved UiT Norges arktiske universitet.

– Videre er ansatte ved UiT ansvarlige for å komme seg til arbeidsstedet selv. Pendlerreiser og -bolig er ikke noe vi betaler for. Faktisk er jeg usikker på om vi kan tilby det.

Heller ikke Luftfartstilsynet har slike avtaler.

– Men vi har inspektører som har hjemmekontoravtale. Det betyr at deres arbeidssted er hjemme et annet sted i Norge. Når de da reiser til hovedkontoret i Bodø, så blir det en tjenestereise, og dekkes gjennom statens reiseregulativ, sier Hanne Risa, seniorkommunikasjonsrådgiver i Luftfartstilsynet.

– På bakgrunn av regelverket, har vi ikke anledning til å inngå pendleravtale som virkemiddel for å rekruttere kompetanse.

Stortinget vil ikke røre helsetopp-lønningene

Politikerne vedtok tirsdag ettermiddag på Stortinget at de skal se på lederlønningene og sørge for moderasjon i utviklingen.

Dette var Arbeiderpartiet sitt forslag som ble vedtatt med 90 mot 10 stemmer:

De andre partiene sine forslag, med tydeligere ønske om å senke lederlønningene i helseforetakene, ble nedstemt.

Dette gjelder blant annet Senterpartiet sitt forslag som ble nedstemt med 20 mot 80 stemmer.

– Jeg synes det er utrolig uklokt av stortingsflertallet å ikke ville sette et lønnstak på helsedirektørene, sier Trygve Slagsvold Vedum til NRK etter avstemminga til NRK.

Han sier Arbeiderpartiets forslag kom som et svar på deres forslag, fordi de bare ønsket en videre prosess.

– Her må man tørre å ta noen vedtak. Det er ikke noen grunn til at for eksempel en helsedirektør i Helse Nord skal ha en samla godtgjørelse på 3 millioner kroner.

Vedum legger til at det er dobbelt så mange direktører i norske helseforetak som det er stortingsrepresentanter.

– Det er 338 direktører i norske helseforetak. Det gir et stort styringssjikt som gir hverandre god lønn. Dette må vi få snudd.

Også Rødt hadde tatt til orde for å holde lederlønningene nede, men begge deres forslag ble nedstemt i Stortinget:

– Lønnsnivåene i helseforetakene er en direkte hån mot både pasienter og ansatte på norske sykehus, sier Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt.

– Folk på gulvet kjemper for å få kaffe og et pauserom på arbeidsplassen sin, mens vilkårene er av en annen verden for de på toppen. Mange av heltene i Helse-Norge hadde fortjent både en ekstra fridag og høyere lønn.

Martinussen i Rødt viser til Statens retningslinjer for lederlønninger.

Rundt 250 statlige ledere er tilknyttet systemet. Deriblant toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere.

Ved siste runde har systemet en øverste grense på 2,1 millioner kroner i årslønn.

Retningslinjene legger ikke til rette for ekstra fridager. Det står heller ingenting om pendlerreiser og -bolig.

Både Vedum og Martinussen mener at de samme retningslinjene bør gjelde for ledelsen i helseforetakene.

– Per i dag er det få eller ingen av de reglene som gjelder for helseforetakene. Sånn kan vi ikke ha det.

Under trontaledebatten på tirsdag sa Jonas Gahr Støre at han er åpen for å diskutere både lederlønningene og antallet direktører i helseforetakene.

– Jeg er for å ha moderate lønninger. Jeg er for at vi skal ha insentiver som gjør at vi får de beste kirurgene, de beste helsefagarbeiderne, de beste folkene til å levere gode helsetjenester. Så det ser vi veldig gjerne på, sier Støre.

– Så er jeg bare opptatt av at vi gjør det på en måte som sørger for at vi ikke får sammenbrudd i styre og ledelse av sykehusene våre.

Førsteamanuensis ved UiT, Espen Sirnes, mener derimot at lønnssystemet til Helse Nord er innafor.

– Kan leve godt med mindre

– Dersom du sammenligner Helse Nord med andre statsforetak, som Statkraft, Statnett og Statskog, så kan de gjerne ha høyere lønninger enn i helseforetakene. Til tross for at helseforetakene ikke er mindre kompliserte å styre, skriver han i en e-post.

– Men det kan virke som det er det mer politisk uspiselig å tjene penger på helse sammenlignet med for eksempel kraft eller jernbane.

Sirnes tror ikke at godtgjørelsene gir helseforetakene en fordel i kampen om arbeidskraften. Han synes heller ikke lønningene i helseforetakene er unormalt høye.

– Lønningene er ikke spesielt høye, sett i forhold hvor krevende og komplisert det er å lede et helseforetak. Konsekvensen av for lave lederlønninger kan være at helseforetakene ikke får tak i dyktige nok ledere. Å hente ledere på laveste hylle kan gi ineffektiv drift over tid, sier han.

Marie Sneve Martinussen i Rødt er uenig.

– Ser du på konkurslistene i Dagens Næringsliv hver eneste dag, så ser du at folk med høy lønn ikke nødvendigvis leverer gode resultater, sier hun.

– Det er ikke sånn at vi skal ha sultelønn for helsedirektørene. Men en lønn på 1, 2 eller 3 millioner utgjør en forskjell for sykehusbudsjettene, samtidig tror jeg ikke det har så mye å si for hvor vidt du kan leve et godt liv.

– Men de argumenterer også for at lønn er viktig for å rekruttere de beste folkene?

– Det er noe som blir sagt i de fleste debattene om lederlønninger jeg har vært i. I mitt hodet bør jobben være motivasjonen Jeg savner den samme argumentasjonen når de skal ansette jordmødre, helsefagarbeidere og bioingeniører.

Også Gjertrud Helene Krokaa i sykepleierforbundet mener noe må gjøres.

– Det spesielle med denne saken er at lønna til toppledelsen kommer fra den samme pengeboka som skal sørge for helsehjelp til befolkningen, sier hun.

– De riktige folkene i de riktige stillingene er leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, som faktisk gjør den jobben som helsetjenestene består av, ikke de som sitter på toppen.

Dina Utheim Sandberg i Fagforbundet har trua på at det er mulig å få til en løsning på uenigheten som har oppstått.

– Jeg tror ærlighet og åpenhet blir viktig. At de ansatte på gulvet ser at det blir iverksatt tiltak, og at lønningene blir mer realistiske. For akkurat nå er hoppet altfor stort fra gulvet og opp til ledelsen, sier hun.