Det er ingen andre enn Jan Arne Birkeli som bruker svart cowboyhatt med sølvfarget sheriffstjerne i Glasshuset, Bodøs innendørs gågate.
– Hei, har dere bestemt dere for hva dere skal stemme?
Ved stortingsvalgene fra 2009 og frem til i dag har mulighetene for hvem du skal stemme på aldri vært flere. I år står det mellom 25 forskjellige partier eller valglister.
Ikke alle partiene får like mye oppmerksomhet. Men det stopper ikke småpartiene, de som omtales som «Andre» i meningsmålingene, fra å prøve å nå ut til folket.
I tillegg jobber PDK for et Norge som kan klare seg selv, utenfor internasjonale samarbeidsavtaler.
– Vi har nok ressurser til å ruste opp vårt eget forsvar. Og vi må styrke matsikkerheten, landbruket og fiskerinæringen, slik at vi kan bli selvforsynt. Dersom det oppstår en virkelig krise, kommer vi til å sulte i hjel på et øyeblikk, mener PDKs førstekandidat i Nordland.
Men alle disse småpartiene som PDK, hvilken rolle spiller de egentlig i den norske politikken?
GIR SEG IKKE: Ivar Paul Kristiansen og Partiet de Kristne jobber til siste slutt for å skaffe partiet så mange stemmer som mulig i årets valg.
Foto: Petter Strøm / NRKTysk TV og VG på tur
– De små partiene representerer gjerne saker som opptar deler av befolkningen. De fungerer som en slags korreks til de etablerte partiene, sier Johannes Bergh.
Han er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.
Et av partiene han snakker om ble etablert i mars i fjor, og har allerede trukket til seg både medlemmer og media.
OPPMERKSOMHET: En reporter fra VG var i Bodø for å snakke med Owe Ingemann Waltherzøe (fremst), da han besøkte fylkeslagsleder Johnny Ronersen og lokallagsleder Aleksander Rosvold i Industri- og næringspartiet.
Foto: Petter Strøm / NRKI starten av september sto tre menn og en reporter fra VG på kaia i Bodø.
Én av dem var Owe Ingemann Waltherzøe. Tidligere den samme uka tok tysk TV han med ut på en oljeplattform utenfor Bergen.
– De lurte på hvorfor i alle dager vi i Norge nå prøver å kutte av den grønne greina vi sitter på, sier han.
Industri- og næringspartiet (INP), som Owe Ingemann Waltherzøe leder, har på halvannet år allerede rukket å få internasjonal oppmerksomhet. Og mer enn 3.200 medlemmer.
Ingen andre partier hadde større medlemsvekst i 2020.
* Tallet for Liberalistenes medlemsøkning i 2020 er et cirkatall. ** Tallet for Partiet Sentrum viser medlemsutvikling fra partiet ble etablert høsten 2020, frem til slutten av august i år.
«Den største forsvareren for norsk olje- og gass»
– Olje- og gassnæringen er viktig i forbindelse med velferdsutviklingen i hele landet. Den henger sammen med all utvikling, for eksempel veiutbygging og bevilgninger til andre store prosjekter.
Waltherzøe nevner de to store flyplassprosjektene i Nordland, Bodø og Rana. Og batterifabrikken som kan komme som en følge av sistnevnte flyplass.
– Men det er noen som skal betale for denne flyplassen. Vi lever i et spleisesamfunn fortsatt.
– Vi er mer enn et olje- og gassparti. Men vi tar sjansen på at vi tjener på å være partiet som forsvarer olje- og gassnæringen aller mest i denne valgkampen, sier han.
Og budskapene til både Waltherzøe i INP, Birkeli i PDK og de andre småpartiene ser ut til å gå inn hos folk.
Kampen om en plass på Stortinget
Å få konkrete tall på oppslutningen til de mindre partiene er vanskelig. I de fleste meningsmålinger blir de stående som «andre».
NRK gjorde et forsøk på å se hvem disse «andre» er i forbindelse med meningsmålingen i august. Da kom Demokratene best ut, med 1,9 prosent av stemmene.
Da TV 2 presenterte sin meningsmåling i august, fikk PDK en oppslutning på 0,6 prosent, INP fikk 1,6 prosent. Også her gjorde Demokratene det best av småpartiene, men en oppslutning på 2,4 prosent.
Til sammenligning fikk for eksempel KrF en oppslutning på 3,4 prosent på den samme målingen.
– Grunnen til at vi gjøre det så bra tror jeg er at det vi sier er basert på fornuft. Folk er lei av å bli lurt gang på gang. Jeg tror vi har et økende behov for å dreie politikken mot det nasjonale, og å ta vare på norske interesser, sier Oddvar Ingebrigtsen.
Demokratene ønsker blant annet å oppheve retten til å søke asyl i Norge. I tillegg ønsker de å avskaffe det de kaller for klimahysteriet. Det får noen til å reagere.
– Vi møter mange tulleforestillinger. Jeg har blitt kalt nynazist en gang. Men det er jo tull. Lederen vår i seks år er en flyktning fra Iran, sier Ingebrigtsen.
Han snakker om at Norge blir overstyrt. Demokratene vil ha Norge ut av EØS, FN, World Economic forum, og ikke minst Parisavtalen.
– Det finnes ikke noe som kan bevise at vi har en klimakrise. Bare noen modeller som de prøver å fylle med det de kaller fakta. Vi betaler for å redde klimaet, penger vi kunne kastet ut av vinduet, sier Ingebrigtsen.
Men er det en reel mulighet for at disse småpartiene blir å finne på Stortinget etter valget?
MDG brukte mange år
Oddvar Ingebrigtsen i Demokratene snakker konsekvent om når de får et eller flere mandat.
Owe Ingemann Waltherzøe i INP lever også i troa.
– Jeg skal ikke si for sikkert at vi får en representant første gang vi stiller til valg. Men vi gjør det bra på målingene. Dersom målingen til TV 2 ligger til grunn, har vi mulighet for et mandat i Vestland eller Rogaland. Det ville vært fantastisk, sier han.
Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning er litt mer skeptisk.
– Det krever betydelig støtte fra velgerne for å bli valgt inn på Stortinget. Slik det ser ut nå ser det ikke som at noen av de små partiene vil lykkes med det, sier han.
Men Bergh mener likevel det er håp for de små partiene også.
For de fleste partier der det langsiktig jobbing som skal til, mener han. I tillegg tror Bergh at partiene må ha en kjernesak som fyller et tomrom i dagens politikk.
Han viser blant annet til Miljøpartiet de Grønne (MDG), som ble startet opp i 1988. Først i 2013 fikk de sin første representant på Stortinget.
– De tilbyr noe mange velgere etterspør: Et parti som har miljø og klima som den viktigste saken. Det kjennetegner partier som lykkes. De har ikke bare en strategi, men de forholder seg til tema eller saker som velgerne er opptatt av, og de fyller et behov i det politiske systemet, sier Bergh.
Og det er nettopp det kamelen i Glasshuset i Bodø satser på.
– Helse i alt vi gjør
Mens de andre partiene som driver valgkamp lokker med godteri og ballonger, er Eva-Elisabeth Berg Larsgård kledd i et kamelkostyme og en svart hettegenser.
– Vi har helse som råd tråd i vår politikk. Derfor kan vi ikke velge bort eller nedprioritere det. Så vi svelger ikke kameler, vi rir dem, sier lederen for Helsepartiet i Bodø og Nordland.
Medlemmene hennes og folk som støtter partiet er lei av at helse prioriteres ned i dagens politikk, mener hun.
ØNSKER Å PÅVIRKE: – Vi trenger de små partiene som kan påvirke oppover. Vi må ikke bli store, bare vi kan påvirke med litt ny politikk. Det gjelder alle de små partiene, sier leder for Helsepartiet i Bodø og Nordland, Eva-Elisabeth Berg Larsgård.
– De andre partiene har andre hjertesaker, som gjerne går på bekostning av helsepolitikken, sier Larsgård.
Hun mener det ikke er en svakhet for dem og ha et helt tydelig fokus på helse i sin politikk.
– Jeg har fortsatt til gode å finne et tema som ikke er koblet til helse. Alt handler på et vis om helse. Når du blir født, når du skal gå på skole, samferdsel, arbeidslivet.
Så kommer det store spørsmålet:
En stemme til de små partiene som kanskje ikke får noen inn på Stortinget ved dette valget, er det en bortkastet stemme?
Hva er målet ditt ved valget?
– Jo flere stemmer, desto mer makt får vi. Det er ikke noe helseparti fra før, men nå har vi noen som vil ta helsa inn i politikken igjen. Derfor er det viktig å stemme på oss, sier Eva-Elisabeth Berg Larsgård.
– At en stemme på de små partiene er bortkastet er en retorikk som er skapt av styringspartiene. Skal man ha endring på Stortinget, må man stemme nytt. Er du fornøyd med dagens situasjon, da stemmer du på dem du alltid har stemt på, Men ønsker du endring, må du gjøre noe nytt, sier Owe Ingemann Waltherzøe i Industri- og næringspartiet.
– Ved å stemme på de små partiene kan man sende et signal om at man ønsker endring, og for så vidt bidra til å bygge et parti som i fremtiden kan komme inn på Stortinget, sier forsker Johannes Bergh.
TVILER PÅ OVERRASKELSER: Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning tviler på at vi får se noen store overraskelser i årets stortingsvalg.
Foto: Martha Linnea Pukallus / NRKHan mener de små partiene er en viktig sikkerhetsventil for demokratiet.
– Alternativet er at vi blir stående igjen med partiene vi alltid har hatt. Og det er ikke sikkert de representerer fremtidens velgere best mulig, sier Bergh.
– Men er målet ditt å bidra til å endre sammensettingen på Stortinget, vil man gjøre det i større grad ved å stemme på et parti som har en sjans til å komme inn.
