Tilskuddene til strandrydding halvert: – Vil se flere slike bilder

Nær 200 tonn plast, nylon, isopor og fiskeredskaper – gjerne tilgrodd og infiltrert med tang.

Det er resultatet av 362 strandryddeaksjoner i Vesterålen de to siste årene. I 2021 satte regionen norgesrekord i strandrydding med 130 tonn strandsøppel.

Ryddeaksjonene er utført av frivillige, gjerne skoleklasser, lag og foreninger.

– Vesterålingene er formidable ryddere, sier Elise Gustavsen i det interkommunale avfallsselskapet Reno-Vest, som koordinerer ryddeaksjonene i regionen.

Men i år blir det ingen ryddeaksjoner i regi av avfallsselskapet.

Fått avslag

For første gang på mange år har Reno-Vest fått avslag på midler til strandrydding i Vesterålen.

– Vi har ikke lenger mulighet til å organisere og koordinere ryddeaksjonene i Vesterålen uten tilskuddet. Vi kan ikke organisere aksjoner, sette ut konteinere eller transportere avfall i år, og vi har ikke sekker eller utstyr til lag og foreninger som ønsker å rydde strender, sier Gustavsen

Og årsaken er enkel:

– Vi kan ikke øke renovasjonsgebyret til innbyggere og næringsliv for å dekke utgifter til strandrydding, det sier seg selv. Eierløst marint avfall kan ikke belastes innbyggerne eller kommunene.

Det er Vesterålens geografiske og værharde beliggenhet som gjør at avfallet finner veien inn til kysten akkurat her.

– Sammen med lag og foreninger gjøres en stor innsats i forhold til rydding, men vi kan ikke påta oss oppgaver knyttet til strandrydding uten en sikker finansiering av arbeidet, sier Gustavsen.

De to siste årene har Reno-Vest fått om lag 2,2 millioner kroner. I år hadde de søkt om 2,5 millioner per år i en toårig periode.

I summen lå finansiering av en halv stilling til å koordinere arbeidet. I tillegg kommer utgifter til leie, transport og utsetting av konteinere, behandling av innsamlet avfall, promotering, utstyr til rydding, og leie av båttransport.

Regjeringen halverer tilskuddene

Ifølge WWF øker plastforsøplingen kraftig verden over. Nyere forskning har vist at hvert år havner mellom fem og tretten millioner tonn plast i verdenshavene.

Beregninger viser at mengden plast på avveier kommer til å tredobles innen 2040 hvis vi fortsetter som vi gjør nå.

Samtidig har staten har halvert sin støtten til strandrydding.

I år blir bare 30 millioner kroner satt av til strandrydding i statsbudsjettet, sammenlignet med 80 millioner for et par år siden.

Regjeringen forklarer kuttet som en del av det stramme budsjettet til regjeringen for å dempe prisveksten.

– Frivillig opprydning er fremdeles viktig, men regjeringen er opptatt av at næringslivet også tar egne initiativer for å bekoste opprydding i forsøpling, sier statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap).

Les hele svaret fra regjeringen nederst i saken.

Hun legger til at regjeringen har hatt dialog med Norges største private miljøfond, som skal ta større del av ansvaret for finansiering av opprydding, også i regi av frivillige.

– Det er synd

Handelens Miljøfond har økt sin utlysning for 2023 til frivillige ryddetiltak med 10 millioner, til 30 millioner, ifølge statssekretæren.

– Men er det realistisk å tro at næringslivet skal kunne gjøre denne jobben alene?

– I dag skjer plastrydding som et spleiselag mellom det offentlige og private. Næringslivet gjør ikke jobben alene, men vi er opptatt av at de tar sin del av ansvaret for å betale for opprydding i forsøpling. Dette er i tråd med forurenser betaler-prinsippet.

Elise Gustavsen i Reno Vest synes det er leit at den statlige støtten er halvert.

– Det er synd at en velfungerende organisering i Vesterålen blir skadelidende fordi vi er kommet midt i en politisk diskusjon om hvem som skal finansiere oppryddingsarbeidet.

Hun er enig i prinsippet om at forurenser skal betale.

– Men jeg er ikke sikker på at kostnader for innsamling av marint avfall i sin helhet kan legges på produsent. Det er fordi dette avfallet er veldig sammensatt.

– Store konsekvenser for dyrelivet

Teknologibedriften LoVeMar på Fiskebøl i Vesterålen er en av samarbeidspartnerne som står bak ryddeaksjonene, som er koordinert av avfallsselskapet Reno-Vest.

LoVe Mar rykker ut når særlig tunge gjenstander eller uhåndterlig avfall oppdages på et vanskelig tilgjengelig sted. For eksempel på ei øy, flytende i fjorden eller på ei strandlinje som er vanskelig tilgjengelig for frivillige.

Daglig leder Michal Reinholdtsen i LoVeMar skryter av Reno-Vests innsats.

– Hvis man ganger 200 tonn strandsøppel med ti får man svaret i kubikk. Da skjønner man hvor mange lastebillass med plast dette blir.

Han frykter for konsekvensene for dyrelivet når det kuttes i støtten til strandrydding.

LoVeMar har bilder og videoer fra ryddeaksjonene som viser fugler som er kvalt av nylontau og sjøfugler som bruker plastsøppel til reirbygging.

Mer enn 90 prosent av avfallet på kysten av Vesterålen er fiskerirelatert. Mest plast og nylontau.

Reinholdtsen tror vi vil få se flere slike bilder når det ikke blir ryddet.

– Det er tragisk å se på. Men samtidig er det viktig at folk får se konsekvensene av marint avfall. Dette er dessverre en del av hverdagen til en strandrydder, sier han.

Kjøper ikke regjeringens argument

Han kjøper ikke regjeringens argument om at statlige penger til strandrydding skal gi økt prisstigning og inflasjon

– Det er en litt tynn argumentasjon, mener han.

Elise Gustavsen i Reno Vest oppfordrer lag og foreninger til å fortsette det gode arbeidet, og finne løsninger for å få dekket sine utgifter.

– Deres innsats er det viktigste. Vi kan fortsatt ta imot innsamlet og levert avfall til vårt anlegg, selv om frivillige må sørge for finansiering av konteinere, sekker og transport selv. Handelens miljøfond støtter slik frivillig aktivitet, men det kan selvsagt oppleves som tungvint for lag og foreninger å skulle søke for hver enkelt ryddeaksjon.