Hopp til innhold

Oppdager «dødsfeller» i havet når han dykker: – Utrolig trist

Når Fredrik Myhre i WWF dykker må han ofte kutte løs dyr som sitter fast i tapt fiskeutstyr. Fiskeridirektoratet ber publikum om tips for å få ryddet opp.

Fredrik Myhre i WWF i dykkerdrakt.

VIL HA TILTAK: Fredrik Myhre i WWF sier det kan gjøres mer for å unngå at skrot og fiskeutstyr ender opp på havbunnen.

Foto: Fredrik Myhre / WWF

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Jeg blir alltid utrolig trist over å se spøkelsesutstyr i sjøen.

Fredrik Myhre er marinbiolog og leder for havteamet til WWF Verdens naturfond.

Han er glad i havet, og er ofte ute og dykker.

Dessverre er ikke det alltid en like hyggelig opplevelse.

Tapte fiskeredskaper er en alvorlig dødsfelle for dyr i havet og en betydelig kilde til plastforsøpling, sier han.

Og fortsetter:

Som aktiv dykker ser jeg dessverre altfor ofte fiskeutstyr på avveie og jeg vil anslå at vi – dykkekompisen min og jeg, må kutte løs et dyr som sitter fast i enten garn, teiner eller fiskeline på cirka hvert tredje dykk. Av og til oftere.

Fredrik Myhre og dykkevenn Kjetil Astrup frigir en hummer som er fanget i et gammelt spøkelsesgarn. Video: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond.

Fredrik Myhre og dykkevenn Kjetil Astrup frigir en hummer som er fanget i et gammelt spøkelsesgarn. Video: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond.

Fant forlatte teiner utenfor kysten

Spøkelsesfiske er et begrep som brukes om fiskeredskap som mistes og som blir stående igjen på havbunnen.

Der kan det bli liggende og «fiske», og gjør skade på dyrelivet. I tillegg til at det har et forsøplingsaspekt ved seg.

Spøkelsesteiner på Helgeland.

FANGST: Fiskeridirektoratet fikk ryddet opp på et tokt sør i Nordland denne uka.

Foto: Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet var denne uken ute på tokt, hvor de blant annet hadde fått tips om forlatte snegleteiner sør i Nordland.

De fant 16 teiner i Tennsundet og 52 ved Lauvøya på Helgeland.

– Det var ganske overgrodd. At det har ligget i over et år, det er ganske sikkert, sier Arnt-Magnus Gamst, inspektør i Sjøtjenesten til Fiskeridirektoratet.

Han anslår at de fikk ryddet opp rundt åtte kubikk med avfall.

Sneglteiner på Helgeland.

OPPRYDDING: Her er noe av det som ble tatt opp fra havet utenfor Helgeland.

Foto: Fiskeridirektoratet

– Det er alvorlig når det er så mange kubikk. Dette er plast som det ville blitt brutt ned til mikroplast, og som ville ligget og forurense i lang tid.

– Når det blir stående over så lang tid, så er det slett ikke bra. Verken for livet i havet eller for miljøet. Reglene sier at slike teiner skal røktes minst en gang i uka. Er du uheldig og mister det, så skal det sies fra, forteller Gamst.

Han sier det er bra at publikum tipser dem, slik at de får ryddet opp.

Det setter vi pris på.

Vil ha tiltak

Nøyaktig hvor mye fiskeutstyr som finnes på havbunnen, er det vanskelig å si noe konkret om. Men forskere har tidligere gjort alarmerende funn langs Skagerrak-kysten (ekstern lenke).

Problemet med spøkelsesfiske er veldig omfattende. I Norge for eksempel antar forskerne at det finnes 200.000 tapte fiskeredskaper bare i Skagerrak, sier Myhre i WWF.

Han mener det enda er slik at for mye fiskeutstyr kommer på avveie.

Derfor haster det med å få implementert bedre regler. Som krav om rapportering av mistet utstyr for alle fiskere og for merking av selve fiskeutstyret.

En hummer har satt seg fast i et garn.

BEKYMRET: Fredrik Myhre er glad i dykking, men noe av det han finner på havbunnen liker han dårlig.

Foto: Fredrik Myhre / WWF

Det bør også komme på plass en miljøbot for fiskere som ikke rapporterer dersom de mister utstyr. Å stanse tap av fiskeutstyr bør dessuten være en del av den internasjonale avtalen mot plastforsøpling, mener han.

Han understreker at det ikke er snakk om å gi bot til dem som er uheldig og mister utstyr.

– Men alle kan i alle fall rapportere inn det man mister.

Er en slik miljøbot en god idé?

Han opplever at de fleste fiskere er opptatt av dette.

– Men som i alle næringer finnes det mørketall. Og så er det nok mange fritidsfiskere som ikke vet om at Fiskeridirektoratet har en mobilapp med navn Fritidsfiske. Der er det enkelt å registrere seg, og melde inn utstyr man er uheldig og tape.

Les også: Her dyrker Sintef tare for å redde klimaet

Sintef tareproduksjon Hitra
Sintef tareproduksjon Hitra

Mener reglene er gode nok som de er

Kåre Heggebø er leder i Fiskarlaget.

På spørsmål om hva han tenker om problemstillingen med fiskeutstyr på avveie, bemerker han:

– Jeg mener dette ikke er et stort problem når vi snakker om yrkesfiskere. Det har vært avdekket noen eksempler som er mer enkeltstående uheldige tilfeller. Men det store bildet er at folk er veldig etterrettelige. En lenke med teiner har stor verdi for yrkesfiskere. Det er sjeldent at de forsvinner, sier Heggebø til NRK.

Da er det et større problem med hobbyfiskere som setter teiner enkeltvis.

Kåre Heggebø, Norges Fiskarlag

UENIG: Kåre Heggebø i Fiskarlaget tror ikke bøter er veien og gå.

Foto: Jan-Erik Indrestrand / Norges Fiskarlag

– Når det gjelder teiner så tenker jeg at fritidsfiske er en større synder.

Han mener reglene man har i dag, er gode.

– Der er en ordning om rapportering for yrkesfiskere. Den er godt fungerende. Jeg har sett tall på at 70–80 prosent av det som er rapportert tapt, blir funnet igjen.

Han medgir skjønt at det kan være de som unnlater å rapportere.

– Men vi tror og vet at de fleste gjør det.

– Hva tenker du om å innføre en miljøbot?

– Jeg tror vi har nok bøter og nok straffereaksjoner for fiskerne. De fleste fiskerne ønsker ikke miste noe, og jeg tror de fleste sier fra om man ikke klarer finne igjen tapt utstyr selv. Jeg stiller meg avvisende til et slikt forslag.

– Merkes utstyret godt nok?

– Ja. Yrkesfiskerne er flinke til å merke, sier Heggebø.

Statssekretær: – Dyremishandling

Statssekretær Vidar Ulriksen i Nærings- og fiskeridepartementet sier til NRK at Fiskerimyndighetene har lenge vært opptatt av spøkelsesfiske, og at Fiskeridirektoratet har utarbeidet en handlingsplan mot marin forsøpling og arbeider aktivt med denne problematikken.

Det gjenstår likevel en del jobb. Når folk lar garn og teiner ligge igjen i sjøen er det ikke bare dårlig forvaltning av havets ressurser, men det er også dyremishandling av fisk og skalldyr.

I november i fjor ferdigstilte Barentswatch, Fiskeridirektoratet og Kystvakten et system som sikrer at blant annet tapsmeldinger kan meldes inn via plattformen man også bruker for inn- og utmeldinger av fiskeredskap. I tillegg kan det meldes inn funn av andres redskap og lignende.

Høstingsforskriften fremgår det at meldinger om tap av fiskeredskap skal rapporteres til Kystvakten via elektronisk sending på et format som muliggjør automatisk meldingshåndtering. Det er også innført krav om merking av teiner og ruser i fritidsfiske fra 1. januar i år.

– Fiskeriressursene tilhører fellesskapet. Både profesjonelle og private aktører har et generelt ansvar for å opptre ansvarlig når ressursene høstes. Det er forbudt å etterlate fiskeredskap i sjøen eller på havbunnen, og forbudet omfatter en plikt til å sokne etter tapt redskap. Selv om dette forbudet ikke er straffesanksjonert, betyr ikke det at forbudet kan overtres. Alle har med andre ord et ansvar for å rydde opp etter seg.

Les også: Nye tall for plast i havet bekymrer både forskere og miljøforkjempere

Dykkere henter opp garnrester fra havbunnen i Hellas
Dykkere henter opp garnrester fra havbunnen i Hellas