Hopp til innhold

Håkon må si nei til tusenvis som vil rydde plast fra havet

Staten har halvert støtten til strandrydding de siste to årene. Det får konsekvenser for plastplukkingen langs kysten.

Håkon Bentsen Veholmen

Håkon Bentsen Veholmen mener at viktigheten av å rydde strandsøppel blir mer og mer tydelig for hvert år som går.

Foto: Erik Waage / NRK

Vi har tusenvis av ungdommer som vil være med å rydde, men de fleste får et nei fra oss.

Det sier Håkon Bentsen Veholmen. Han er en av dem som står bak den ideelle organisasjonen «In The Same Boat».

Organisasjonen har siden 2017 ryddet 1250 tonn søppel. Frivillige ungdommer fra hele verden kommer til Norge for å rydde med dem.

Men for å kunne rydde verdens nest lengste kystlinje for full maskin denne sesongen, trenger organisasjonen midler.

Det er plast nok til alle. Det er ikke plasten som er begrensingen, men finansieringen.

Organisasjonen mangler nå penger til å betale ansatte, betale for drivstoff, mat og andre utgifter som kommer med strandrydde-oppdraget.

Fire kroner = En meter ryddet

I år blir 30 millioner kroner satt av til strandrydding i statsbudsjettet, sammenlignet med 70 millioner for et par år siden.

Det er altså en halvering de siste årene i penger satt av til ryddingen.

Det fører til at organisasjonen «In The Same Boat» kun kan utnytte 60 prosent av kapasiteten.

Håkon Bentsen Veholmen

Håkon Bentsen Veholmen er ansvarlig for å legge til rette for personell, fartøy og utstyr som trengs for å drifte organisasjonen «In The Same Boat».

Foto: Erik Waage / NRK

– Det er betenkelig at alle er enige om at strandsøppel er et stort problem og samtidig reduseres tilskuddet til dette fra år til år, sier Veholmen.

For hver fjerde krone organisasjonen får, blir nok en meter ryddet.

Samtidig som tusenvis melder seg til ryddetjeneste, ligger organisasjonens båter i havn og ansatte får permitteringsvarsel.

Arve Jaatun påpeker at det koster å ha noen som administrerer ryddingen, og blant annet kjører søppelet vekk. Han er prosjektleder for marin forsøpling i Jæren friluftsråd.

Han er klar på at om de ikke får nok penger vil det bli mindre rydding.

Ingenting er gratis. Vi bruker for eksempel mye penger på buss for å kjøre elever ut på ryddeaksjoner. Hvis vi ikke får de pengene, får vi rundt 3000 færre personer ut for å rydde.

Mener næringslivet må ta sin del av kaka

Aleksander Øren Heen, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, mener det ikke er heldig med et slikt kutt.

Statssekretær Aleksander Øren Heen.

Statssekretær Aleksander Øren Heen

Foto: CECILIE BERGAN STUEDAL

Et trangt statsbudsjett har gjort at vi har vært nødt å kutte i den statlige løyvingen, sier Heen.

Han påpeker at mye av avfallet som driver i land er fra næringsvirksomhet, og mener at de skal ta en del av regningen. Heen viser til prinsippet som heter «forurenser betaler» i Norge, og sier at dette er tungt forankra.

Derfor er jeg glad for at næringslivet tar en større del av regningen gjennom Handelens miljøfond. Der er det en vekst i bevilgningene, sier han.

Handelens miljøfonds medlemmer (ekstern lenke) omsetter over 80 prosent av bæreposene som selges i Norge. For hver pose som selges, går 1 krone inn i fondet.

Cecilie Lind står med armene i kors og lener seg inntil en lys trevegg. Hun har kortklipt lyst hår, har på seg sort dressjakke og grønn bluse. Bakgrunnen er uklar og lys.

Cecilie Lind, leder i Handelens miljøfond.

Foto: Handelens Miljøfond

De som vil rydde, må søke om penger til å dekke utgiftene de har med rydding.

– I år kommer vi til å ha to utlysninger i stedet for én. Så det blir én til våren og en ny til høsten. Det er ennå håp for strandrydderne om å få midler til prosjektene sine, sier Cecilie Lind, leder i Handelens miljøfond.

Les også Flere dropper plastposen etter prishopp

Gunn Sissel Rosenvold glemte å ta med seg handlenett og måtte ut med 12 kroner for poser.

NRK anbefaler