Rolf-Ørjan mener millioner sløses bort på å rydde strender som allerede er ryddet

Hver gang du kjøper en plastpose i butikken går 50 øre inn i et privat fond.

Pengene skal brukes til å redusere plastposebruken og bidra til mindre plastforsøpling.

I 2020 kjøpte nordmenn 700 millioner plastposer. De bidro til at plastposefondet håvet inn 340 millioner plastposekroner.

I fjor høst reiste Rasmus Hansson, som er daglig leder i Handelens miljøfond, til Lofoten for å presentere Norges første nasjonale ryddeprogram for plastforsøpling – «Rydd Norge».

Her fortalte han at den omfattende ryddejobben skulle gjøres av kommersielle søppelryddere.

Å fjerne all plast fra Norges kyst er jo utelukkende positivt. Men Rolf-Ørjan Høgset i strandryddeorganisasjonen «In the same boat», mente at noe skurret.

– Strandryddingen skulle utføres av aktører som skulle tjene penger på oppgaven som i årevis har vært utført av frivillige.

Og ikke nok med det:

Blant ryddeprosjektene som ble lyst ut var det flere områder som allerede var ryddet ferdig, eller ryddes fortløpende – av frivillige, forteller Høgset til NRK.

Med 15 fartøy i drift fra Bergen til Kirkenes har strandrydderne i den ideelle organisasjonen «In the same boat» samlet 750 tonn marint avfall de tre siste årene.

Sendte bekymringsmelding

Styrelederen tok kontakt med Handelens miljøfond. NRK har fått innsyn i brevet, som også har gått til Klima og miljødepartementet.

I brevet spør Høgset miljøfondet om hvorfor de vil bruke tid og penger på å drive strandrydding i områder som allerede er rene.

– Vi vet at de er rene. Det er vi som har ryddet flere av dem, sier han.

Høgset hevder at langt over halvparten av prosjektene på lista over utlyste ryddeprosjekt allerede er ryddet mellom 50-80 prosent. I tillegg er det pågående og planlagt rydding med frivillige i flere av de andre.

• Handelens Miljøfond svarer på kritikken lenger ned i artikkelen.

Ett av stedene som er ryddet er Fedje. Øyriket ligger ytterst i havgapet nordvest for Bergen.

Nå står Fedje på lista over 14 ryddeprosjekter i Vestland som Handelens miljøfond har tildelt midler. Det er bedriften Novumare som nå har fått oppdraget med å rydde Fedje.

Skal ryddes for andre gang

På to uker i august i fjor ryddet «In the same boat», sammen med blant andre Clean Shores Norway, åtte tonn plast og annet marint søppel på de vel 150 øyene rundt Fedje.

Lokalbefolkningen ryddet selv ett tonn avfall fra hovedøya, og planen er å rydde resten i år.

Det forteller styremedlem i Clean Shores Norway, Rune Gaasø.

Han forteller at plastrydding i kystkommunene i Vestland fikk et enormt oppsving etter en syk hval med magen full av plastposer ble funnet utenfor Sotra i 2017.

– I løpet av årene etter plasthvalen har det vært ryddet 20-30 tonn avfall på Fedje, sier han.

Også han reagerer på at Handelens Miljøfond skal rydde i områder som ble ryddet i fjor. Han er også overrasket over at fondet karakteriserer Fedje som et «utilgjengelig område som bare kan ryddes av profesjonelle».

– Fedje og Øygarden har engasjerte innbyggere. Nå er begge kommunene lagt ut på «anbud» og tildelt aktører gjennom Rydd Norge. Dette inkluderer områder som er tilgjengelig for folk flest, legger han til.

Gaasø er opptatt av at Handelens Miljøfond ikke slår i hjel frivillig innsats.

For å unngå det, er det viktig å være tydelig i kontraktsarbeidet med de profesjonelle aktørene, mener han.

– Man må ha en tydelig satsing på åpen dialog og samarbeid med frivillighet, både lokalt og regionalt. Frivillig innsats bidrar positivt til gode holdninger, fellesskap og økt eierskap til miljøtilstanden i nærmiljøet.

Også Norges Miljøvernforbund har ryddet i områder i Vestland som nå skal ryddes på nytt.

– Vi ryddet 67 tonn strandsøppel bare i 2020. Dette er det området i Norge som er best ryddet per kvadratmeter, ifølge Ruben Oddekalv.

Han mener det mektige plastposefondet underminerer frivilligheten og engasjementet for strandrydding.

– Det kan fort blir en sånn holdning at «vi har ansatte som rydder» og «noen andre fikser det», tror Oddekalv.

I Nordland er det også områder som skal ryddes på nytt. I Vesterålen har bedriften LoVeMar fått ryddeoppdrag.

Rolf-Ørjan Høgset forteller at det i 2020 ble ryddet grundig i to av de områdene som nå er tildelt til LoVeMar.

Alle områdene som er ryddet blir registrert i Ryddeportalen.

– Disse områdene ble valgt ut av avfallsselskapet Reno-Vest, og utgjorde de mest forsøplede områdene, sier Høgset.

– Men er det ikke nødvendig å rydde samme områdene flere ganger?

Nei, sier Høgset, som mener det holder å strandrydde hvert femte år, kanskje hver tiende år.

– Det har tatt mange tiår å bygge opp de søppelmengdene som ligger på en strand. Og det vil ta minst like mange år før det er like forsøplet.

«In the same boat» sier at de har informert Handelens miljøfond om hvor de allerede har ryddet, og hvor de har tenkt å rydde i 2021.

– Helt naturlig med uenighet

Mari Nordstrøm er kommunikasjonssjef i Handelens miljøfond. Hun vedgår at bedriftene som nå skal rydde strender, skal rydde i områder som er blitt ryddet før.

Men dette er områder med mye sårbar natur og dyreliv, ifølge fondet.

– Planen for ryddingen er laget av våre administratorer, og områdene er valgt ut basert på innspill fra Statsforvalteren, kommuner og regionale ryddeaktører som «In the same boat», skriver Nordstrøm i en e-post til NRK.

Og utdyper:

– Områder som er mye ryddet fra før har naturligvis et lavere budsjett enn områder som primært skal ryddes for første gang.

Det er første gang miljøfondet kartlegger kysten for plast, og Nordstrøm mener det er helt naturlig med litt faglig uenighet om status enkelte steder.

– De som er uenige får diskutere med natur- og miljøekspertisen hos Statsforvalteren som prioriterer områdene som skal ryddes i de ulike fylkene, skriver Nordstrøm.

– En folkebevegelse

Også Norges eldste ryddeaksjon, Hold Norge Rent, har påpekt overfor Handelens Miljøfond at det er utlyst områder som frivillige rydder.

Daglig leder Lise Gulbransen sier hun ønsker profesjonell rydding velkommen, men minner om at de frivillige rydderne representerer mye mer enn at de plukker søppel i fjæra.

– Det er en folkebevegelse, som har bidratt til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder strandrydding. For oss er det ekstremt viktig at frivilligheten ikke fortrenges av denne typen profesjonelle tiltak. Frivilligheten må inkluderes, og det må ikke ryddes der hvor frivillige har ryddet i årevis, sier hun til NRK.

Uenige om søppelmengde

Det er den forskningsbaserte bedriften SALT Lofoten som fungerer som administrator for Handelens Miljøfond for Nordland, Trøndelag og Troms og Finnmark.

I fjor sommer presenterte SALT Lofoten 60 områder i Nordland som skal lyses ut til kommersielle ryddeaktører.

Her anslår SALT Lofoten at det ligger et sted mellom 1643 og 3788 tonn marint avfall.

Ifølge SALTs forhåndskartlegging for rydding av marint avfall på ytre kyst av Nordland vil det koste opp mot 195 millioner kroner å rydde, transportere og få behandlet dette avfallet.

SALT understreker imidlertid at søppelmengden er et anslag, som det er knyttet usikkerhet til.

Hevder fondet skrur opp søppelmengden

Det er likevel et altfor høyt anslag, hevder strandrydderne i «In the same boat».

– Faktisk så mye som fem ganger høyere enn realiteten. Vi kan dokumentere at det med stor sannsynlighet gjenstår om lag 10.000 tonn marint avfall å rydde langs hele kysten, sier Rolf-Ørjan Høgset.

Ifølge plastposefondet er det ingen som har den nøyaktige fasiten på hvor mye søppel som finnes.

– Her det mye usikkerhet. «In the same boat» baserer sine anslag på sitt eget ryddearbeid, ifølge Nordstrøm.

I fjor skrev SALT Lofoten at det ikke hadde lyktes å finne en eneste profesjonell ryddeaktører med tilhørighet til Nordland.

I februar ble det avklart både hvor det skal ryddes, når det skal ryddes, og hvem som skal rydde i de tre fylkene som er først ut – Nordland, Trøndelag og Vestland.

I Nordland er det LoVeMar AS og Lofoten Avfallsselskap IKS som skal rydde.

«In the same boat» har riktignok blitt tildelt ryddeprosjekter i Vestland. Men foreløpig ikke i sitt hjemmeområde Nordland.

Det synes de er merkelig.

– Vi har vært operative her siden 2017. Vi kan dokumentere at 60 prosent av denne kystlinja allerede er ryddet, hevder Høgset.

Han mener det mest effektive ville vært at «In the same boat» og andre etablerte aktører fikk fortsette på den jobben de har startet.

Mister sponsorer

– Det er underlig at noen bare kan komme å bestemme at noen andre skal gjøre jobben. Og det over hodet på oss. Forventer de at vi skal legge ned aktiviteten vår, spør han?

Og det kan bli en realitet, frykter han.

– Et av problemene er at de økonomiske støttespillerne til de lokale frivillige ikke ønsker å sponse lenger, siden Handelens Miljøfond rydder.

– Ingen har monopol på å rydde

Ifølge plastposefondet er det ikke automatisk slik at det mest effektive er at de etablerte aktørene, som allerede rydder disse områdene, får fullføre ryddejobben.

– Aktørers kjennskap til området teller selvsagt. Men også mange andre kriterier vurderes. For oss er det viktig at ryddeaktørene velges gjennom en ryddig tilbudskonkurranse. Ingen har monopol på å rydde et område, sier Mari Nordstrøm.

Handelens Miljøfond er ikke enig i påstanden om at det holder å rydde hvert 5.-10. år. Dessuten er det plast nok i havet til alle, mener de.

– Ja, dessverre. Plastsøppel i havet er ikke statisk. Det er ikke slik at man kan rydde én gang og så er det ferdig ryddet. Spredt søppel er også et enormt problem, fordi små plastbiter kan oppfattes som mat, og dermed fyller magene på fugl og andre dyr.

– Har delt ut millioner

Nordstrøm understreker at Handelens Miljøfond prioriterer frivilligheten høyt. Blant annet ved å gi frivillige organisasjoner 51 millioner kroner de tre siste årene, som de ellers ikke ville fått.

De frivillige organisasjonene er likevel ikke beroliget.

– Frivillige og andre entusiaster har blødd for havet i mange år, dekket kostnader og brukt tid og ressurser. Det føles svært urettferdig at noen andre nå skal tjene penger på å gjøre jobben som de frivillige allerede har gjort, sier Rolf-Ørjan Høgset i «In the same boat».

Det er en bekymring også Friluftsrådenes landsforbund deler. I 2020 koordinerte friluftsrådene i Norge ryddeaksjoner for nesten 19.000 frivillige.

– Når noen først begynner å betale for at kysten skal ryddes, blir det plutselig mye tydeligere hvor store verdier og kostnader det er snakk om. Både for de frivillige, folk flest og styrende myndigheter, sier Asgeir Knudsen, som er rådgiver i Friluftsrådenes landsforbund.

Mottar selv penger fra fondet

«In The Same Boat» har selv mottatt flere millioner i støtte fra Handelens miljøfond. Likevel mener Rolf-Ørjan Høgset at det må være takhøyde for å utfordre fondet.

– Det må være lov å stille spørsmål om Handelens miljøfonds motivasjon for å bruke penger på å rydde på nytt der det allerede er ryddet.

Hvorfor ønsker de å betale kommersielle aktører, når frivilligheten har full dekning, spør Høgset.

Han håper og tror at de kritiske spørsmålene de og andre har stilt, vil bidra til å styrke både Handelens miljøfond og resten av ryddemiljøet.

– Presses ut

Også Miljøvernforbundet mener det er viktig å stille spørsmål.

– Idealister som oss opplever at vi presses ut. Samtidig ser vi at Handelens miljøfond gir oppdragene til bedrifter som ikke engang har egne båter. Heldigvis er det flere som tør å si noe. Denne oppvasken er vi nødt til å ha, dersom vi skal ha noe nytte av Handelens miljøfond i framtiden.

Rolf-Ørjan Høgset mener at plastposefondet har en viktig funksjon. Og håper ordningen vil videreføres.

– Men vi skulle ønske oss større gjennomsiktighet i prosessene, slik det ellers er i offentlig forvaltning. Slik Handelens Miljøfond bruker pengene nå, vil det koste betydelig mer og ta lengre tid, før kysten vår er ferdig ryddet, hevder han.

– Hindrer ingen i å rydde

Mari Nordstrøm i Handelens Miljøfond avviser kritikken og sier at fondet er åpne om sine prosesser.

Hun mener organisasjonene har hatt god anledning til å si ifra om hvor det er ryddet og å tilpasse sin egen ryddeaktivitet.

– Frivilligheten er svært viktig, men det stemmer ikke at den har full dekning. Fylkenes miljømyndigheter har pekt ut områder som er særlig vanskelige og sårbare å rydde. Der trengs det profesjonell rydding.

Nordstrøm er også uenig i at Rydd Norge-programmet vil koste mer og ta lengre tid enn å fortsette med frivillig rydding, slik «In the same boat» hevder.

– Det trengs mye mer kapasitet og mange flere som rydder. Den store oppslutningen om Rydd Norge fra myndigheter og organisasjoner langs hele kysten er bevis nok på dette.

Hun stiller seg uforstående til at to av de frivillige organisasjonene føler seg presset ut av strandryddingen av Handelens Miljøfond.

– Ingen presses ut. Hvem som helst kan rydde som de vil, frivillig. Handelens Miljøfond hindrer dem ikke i det. De står fritt til å skaffe seg midler fra andre givere og rydde for de midlene. Ingen har monopol på å rydde områder langs Norskekysten.

Hun kan ikke forstå at det kan være et problem at det kommer med nye aktører som vil rydde profesjonelt.

– At noen da må tilpasse måten de har pleid å jobbe på burde være overkommelig for å nå det felles målet om en plastfri kyst, sier kommunikasjonssjef Mari Nordstrøm i Handelens miljøfond.

Men spiller det egentlig noen rolle hvem som rydder, bare det blir ryddet?

Ja, helt klart, mener Rolf-Ørjan Høgset.

– Rydding med tusenvis av frivillige gir langt større ringvirkninger enn at plasten blir ryddet av noen få. De som har ryddet en strand og sett hva man finner der ute, blir flinkere til å ta vare på eget søppel, og kan til og med påvirke sine sosiale nettverk og omgivelser, påpeker han.

Handelens miljøfond mener begge deler er viktig.

– Vi støtter frivillig rydding med mange titalls millioner. For øvrig mener vi, sammen med ryddere, organisasjoner, fylker og kommuner over hele landet, at det viktigste er å få ryddet opp i det kjempestore miljøproblemet som plastsøppel er. Da trengs mange hender og store ressurser. At Høgset heller vil ha søpla for seg selv får vi bare ta til etterretning.

Se NRK Skoles minidokumentar om Rolf-Ørjan Høgset og hans strandryddeprosjekt: