Bakterier som kan gjøre oss syke funnet på plast i fjæra

Bakterier som kan gjøre fisk og mennesker syke kan altså feste seg på marin plast, viser den nye pilotstudien.

Nå skal forskerne undersøke dette i større skala.

– Så vidt vi vet er det første gang sykdomsfremkallende bakterier som også er resistente mot antibiotika er funnet på marin plast i Norge, sier forsker Nachiket Marathe.

Resistente mot antibiotika

I en innledende studie har forskere samla inn prøver av plast fra fjæra i Øygarden utenfor Bergen.

Studien er gjort på noen få plast-prøver. Nå skal Marathe lede et større prosjekt, som skal undersøke dette videre på forskjellige typer plast fra norske havområder.

– Vi skal finne ut om plast kan spre sykdomsfremkallende bakterier og antibiotikaresistens i det norske havmiljøet.

Det sier forskeren i en artikkel på Havforskningsinstituttets egen nettside.

Nesten alt søppel i havet er plast

Om lag 80 prosent av søppelet i havet er plast.

Mellom fem og tretten millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år, men man vet ikke hvor all plasten blir av.

Grove beregninger som forskerne har gjort viser at bare én prosent av havplasten flyter på havoverflata. 5 prosent driver i land på strendene og resten faller til bunnen.

I helga fortalte NRK at norske forskere mener at rydding av søppel i havet er bortkasta tid og ressurser.

De konkluderer med at det rett og slett ikke er verdt pengene og skadene det vil påføre livet i havet.

Skal kartlegge bakterienes gener

Marathe forklarer i artikkelen at havet har sine egne bakterier som finnes der naturlig, mens andre bakterier tilføres fra land. For eksempel fra kloakkutslipp.

Når bakterier binder seg til plast i havet danner de en slimete overflate, såkalt biofilm, der de tiltrekker seg næring og vokser.

Forskerne bruker det som heter DNA-sekvensering for å undersøke om en bakterie er resistent mot antibiotika. Dette er en metode som kartlegger bakteriens gener.

– På denne måten kan vi hente ut og lese store mengder data. Genene forteller oss hva bakteriene kan gjøre, og om de er resistente mot noen typer antibiotika, forklarer Marathe.

WWF: – Ikke overraskende

WWF er mottaker av årets TV-aksjon, som skal gå til å bekjempe plast i havet.

Generalsekretær Karoline Andaur sier funnene «dessverre ikke er overraskende».

– At bakterier binder seg til plasten er jo like sannsynlig som at bakterier binder seg til andre ting som ligger rundt i naturen. Den store forskjellen er at plast hører ikke hjemme i naturen.

– Siden mengdene plastsøppel er så store, bidrar plasten potensielt til dannelsen av mer bakterier. Det inkluderer skadelige bakterier, forklarer hun overfor NRK.

Ifølge Andaur har vi til nå kartlagt rundt 5 prosent av verdenshavene.

Hun påpeker at forskning av denne typen er viktig, og forventer at det vil bli enda mer forskning på området fremover.

– Vi vet at altfor mye plast ender opp i havet hvert år. 80 prosent av den kommer fra kilder på land, og mye av denne plasten gjør betydelig skade på dyreliv og natur. Vi vet også at plast i naturen har en levetid på opptil flere hundre år.

Kan vill – og oppdrettslaks bli syk?

Noen bakterier vil vokse bedre enn andre på plast i havet. Det er disse bakteriene forskerne vil vite mer om.

– En viktig del av det nye prosjektet er å undersøke om plast sprer bakterier som kan gjøre både vill- og oppdrettsfisk syk, sier forskningssjef Monica Sanden.

–Er det fremdeles trygt å plukke søppel i fjæra?

– Når det gjelder å plukke søppel fra fjæra, antar vi at risikoen er veldig lav knytta til sykdomsframkallende bakterier. Men det er viktig å ha denne kunnskapen. På den måten kan folk være oppmerksomme på at det kan finnes slike bakterier på plast.

Trygt å plukke søppel

Plastforsøpling i havet er et stort problem globalt, men bakterier og antibiotikaresistens knytta til plast fra havet er et helt nytt felt.

Nå ønsker forskerne i Bergen å få mer kunnskap om hvordan forurensing fra oss mennesker påvirker marine bakterier.

Dette prosjektet er en del av et større prosjekt ved Havforskningsinstituttet som undersøker havets helse.

– Vi skal samle inn plast fra ulike steder slik som nær oppdrettsanlegg, avløpsvann og ute i det åpne hav. Allerede neste år forventer vi nye resultater, sier forskningssjef Monica Sanden til NRK.