Mandag overleverer miljøbevegelsen et brev til Statsministerens kontor med krav om at Norge må legge vekk planene om å lete etter og utvinne mineraler på havbunnen. Samtidig som organisasjonene aksjonerer utenfor Stortinget, skal det være mindre aksjoner utenfor norske ambassader i rundt 20 land over hele verden.
Krever Støres avgang
I brevet krever internasjonale og nasjonale miljøorganisasjoner at Jonas Gahr Støre går av som leder av Det internasjonale havpanelet, dersom Norge går videre med planer om å åpne for leting etter mineraler på havets bunn.
Panelet ble etablert i 2018 på initiativ fra Norge. Erna Solberg var leder for panelet sammen med presidenten i Palau fram til 2021. Da tok Støre over som leder. Havpanellandene har forpliktet seg til bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Panelet består av stats- og regjeringssjefer fra 14 land.
– Vi mener det er åpenbart at Støre ikke kan lede Det internasjonale havpanelet, samtidig som han åpner havområdene for det som kan bli det største naturinngrepet i Norges historie. Det sier lederen for Natur og Ungdom, Gina Gylver.
STØRE MÅ GÅ: – Det er helt åpenbart at du ikke kan sitte og lede et havpanel som har vært kjempetydelig på at gruvedrift på havbunnen ikke er en bærekraftig forvaltning av havene, sier Gina Gylver, leder for Natur- og Ungdom
Foto: NTBHun mener det svekker legitimiteten til hele panelet at Støre sitter som leder.
– Det er flaut for Norge, og vi har rett og slett ikke gjort oss fortjent til å ha en sånn rolle, sier Gylver.
– Dyphavene angår oss alle.
Tap av biologisk mangfold
– Dette er verdens største karbonlager. Havene er livsviktige for fiskeriene og matsikkerheten. Det vil aksjoneres i rundt 20 land og flere steder i Norge, så dette er en sak som engasjerer bredt, til tross for at det har gått litt under radaren her hjemme, sier Gylver.
Hun mener det er viktig med mer informasjon om hva utvinning av havbunnsmineraler innebærer.
I brevet ber miljøorganisasjonene Norges regjering om å støtte en global utsettelse av gruvedrift på dyphavet. De skriver at forskere tror at så mange som 10 millioner arter holder til i dyphavet. Flertallet av disse artene mener forskerne at vi enda ikke har oppdaget.
Ukjent skapning på 3500 meters dyp.
Foto: AFPDet er utbredt frykt blant forskere at gruvedrift på dyphavet vil føre til tap av det biologiske mangfoldet, står det blant annet i brevet.
Store mineralressurser
Regjeringen sa 20. juni i år at de ønsker å åpne for leting etter havbunnsmineraler på norsk sokkel.
– Når vi legger fram en stortingsmelding om åpning for utvinning av havbunnsmineraler, er det for å se og avdekke om utvinning kan skje lønnsomt, bærekraftig og forsvarlig, sa olje- og energiminister Terje Aasland da planene ble lagt fram.
Ifølge Oljedirektoratet er det store mineralressurser på norsk sokkel, blant annet flere millioner tonn kobber, sink og kobolt. Det kan bety store inntekter for Norge.
Det er et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281.200 kvadratkilometer som regjeringen vil åpne. Området ligger utenfor Nordland og opp mot Finnmark.
Innenfor dette området kan det åpnes for leting etter havbunnsmineraler. Området dekker 592 500 km². Norges landareal er 385 000 km².
Foto: Oljedirektoratet / NPDVet altfor lite
For å få tak i mineralene på havbunnen må man ned på flere tusen meters dyp. Regjeringen møtte hard kritikk fra flere fagmiljøer, blant annet Miljødirektoratet og Norges geologiske undersøkelse, da de la frem sin konsekvensutredning om saken.
Ifølge Miljødirektoratet gir ikke konsekvensutredningen beslutningsgrunnlag for å åpne området. En rekke havforskere i tillegg til miljøorganisasjonene, har pekt på at vi vet altfor lite om livet på havbunnen.
– Dermed vet vi ikke hvilken skade uthenting av mineraler kan gjøre, mener de.
En skrittvis prosess
Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland-Eriksen (Ap), skriver i en e-post til NRK at en åpningsprosess ikke er det samme som at regjeringen godkjenner utvinning av havbunnsmineraler,
– Vi har ikke i dag kunnskapen som skal til for å utvinne mineraler fra havbunnen. Skal vi skaffe oss denne kunnskapen, må vi mobilisere både statlige ressurser og private aktører som er interessert i eventuell utvinning.
Bjelland-Eriksen skriver at før en aktør eventuelt får en godkjenning til å utvinne mineraler, må det dokumenteres at utvinning kan skje på en forsvarlig og bærekraftig måte.
– Det er betydelig arbeid som skal gjøres før det kan skje, og hele prosessen skal ta utgangspunkt i en skrittvis og føre-var tilnærming.
