Fredag skal verden bli enige om en juridisk bindende global havavtale. Den skal sikre at vi tar vare på naturen i internasjonale havområder.
Norge, landet med verdens nest lengste kystlinje, er ett av landene som roper høyest i global havpolitikk.
NRK har undersøkt Norges innsats fram mot havavtalen.
30 innen 30
Hvor mye av havet på kloden skal vi la være i fred? 30 prosent, innen 2030. Det mener ekspertene i Det internasjonale havpanelet.
Det er avgjørende for å bevare havets økosystemer, få nok mat i fremtiden, og beskytte oss mot klimaendringene.
30 innen 30 er en god idé, mener Norge. Sammen med mer enn hundre land har Norge sluttet seg til målet.
Jøssingfjorden er full av gruveslam, og det er minimalt med liv der. Livet har ikke vendt tilbake etter at gruvedumpingen sluttet for 35 år siden.
Foto: Erling Svensen
En ting er hva vi sier
Men regjeringen legger bare opp til 10 prosent havvern i Norge innen 2030 – et internasjonalt mål i FNs biomangfoldkonvensjon som vi skulle ha nådd innen 2020.
Samtidig legger den norske marine verneplanen kun opp til 4,5 prosent vern.
«Hvis havet var en organisme ville vi definert det som en truet art. Det neste store internasjonale initiativet Norge skal ha, handler om hav. Vi skal lede an i et internasjonalt krafttak for å redde havets helse.»
Men både i forhandlinger om vern i det nordøstlige Atlanterhavet, Arktis og Antarktis har Norge bremset en rekke verneambisjoner.
Saltstraumen er vernet. Likevel foregår det fiske her, og området er fult av garnrester og fiskesluker.
Foto: Erling Svensen
Seks havområder der Norge jobbet mot vern
NRK har sett nærmere på en rekke internasjonale forhandlinger der Norge har tatt til orde for svakere eller mindre forpliktende vern enn andre land:
Nordøst-Atlanteren
OSPAR er en konvensjon om vern av naturen i Nordøst-Atlanteren. I fjor ønsket de fleste av medlemslandene 30 prosent vern av området.
Norge gikk motvillig med på målet, men bare dersom 10 prosent strengt havvern ble fjernet fra OSPARs tiårsstrategi.
De fleste EU-landene gikk med på å fjerne 10 prosentmålet som bindende, men ville ha det som en politisk ambisjon.
Det gikk Norge ikke med på, og derfor ble målet fjernet fra strategien til OSPAR. EU bestemte seg for å ha det som mål likevel.
Antarktis
CCAMLR er en konvensjon om vern av det marine miljøet i Antarktis.
Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet med vern i Sørishavet, både som tilrettelegger og som brems, mener enkelte miljøer.
Klima- og miljødepartementets fagfolk sier til NRK at «Norge hele veien har spilt en brobyggerrolle mellom fiskerinasjonene og de mer ensidig verneorienterte partene, og dette har vært positivt både for framdriften og fagligheten i verneforslagene.»
Ofte argumenterer Norge med at det mangler forskning på om vern er rette virkemiddel for det aktuelle området.
En studie viser hvordan Norge en rekke ganger har tatt til orde for svakere vern, innskrenking av verneområder, eller utsettelse av beslutninger i fire foreslåtte verneområder i Antarktis siden 2009.
Ved Antarktishalvøya forhandles det om et verneområde der Norge ønsker å ha mulighet til å fortsette og fiske krill. Norge fisker 54 prosent av all krill som hentes opp fra Antarktis.
Weddellhavet
Siden 2016 har CCAMLRs 25 medlemsland diskutert å opprette verdens største marine verneområde. Weddellhavet i Sørishavet er 1,8 millioner kvadratkilometer stort. Her lever pingiver, leopardseler, blåhvaler og spekkhoggere.
Flere miljøorganisjoner som observerte forhandlingene om Weddelhavet mener Norge, sammen med Russland og Kina, torpederte forhandlingene.
Selv sier regjeringen at Norge la fram et nytt forslag for å løse opp i en situasjon der medlemslandene ikke ville oppnå konsensus.
I det nye forslaget er verneområdet betydelig innskrenket, og hensynet til fiskerirvirksomhet er økt.
– Vi mener både miljø og fiskeri kan kombineres, sa statssekretær i UD, Audun Halvorsen (H) til NRK om Weddelhavet i 2018.
Arktis
I 2016 godkjente komiteen for biodiversitet hos OSPAR et forslag om å verne Arctic Ice High Seas.
Dette islagte havområdet regnes som særlig viktig for biologisk mangfold og er et unikt leveområde for en rekke truede dyrearter.
Men forslaget ble skrinlagt etter at Norge, Danmark og Island sendte det videre til behandling i Arktisk råd. Der har saken ligget siden.
Nord- Atlanteren
I 2019 diskuterte OSPAR å verne et 600.000 kvadratkilometer stort havområde, North Atlantic Current and Evlanov Sea basin.
Området er viktig for sjøfugl, ifølge organisasjonen BirdLife, som nominerte området for vern. De ba særlig om vern av havbunnen.
I dag er kun vannet og ikke havbunnen vernet. Norge mener nemlig det ikke er en tydelig nok sammenheng mellom vann og bunn til å begrunne vern av havbunnen.
Dette skal OSPAR nå utrede grundigere.
Havbunnsmineraler
Havpanelets eksperter, EU og FNs spesialutsending for havet mener gruvedrift i havet ikke hører hjemme i en bærekraftig havøkonomi.
Flertallet av havnasjoner stemte for et moratorium (81 mot 18) på havbunnsmineraler, inntil vi har nok kunnskap om havbunnen.
Norge var imot, og lanserte i stedet en åpningsprosess med planer om de første gruvelisensene allerede i 2023.
–Programmet vi legger opp til ivaretar muligheten for å hente inn den kunnskapen vi trenger, sa energiminister Tina Bru (H) til NRK.
Ifølge Havforskningsinstituttet er det ikke mulig på så kort tid.
Hva kan kalles vern?
I 2020 hadde verden 10 prosent havvern som mål. Det målet nådde ikke verden. Heller ikke Norge. Selv om det var Norge som ledet arbeidet med implementeringen av målet.
Noe av grunnen er at det er veldig vanskelig å definere vern. Kan det kalles vern når det er forbudt med hummerfiske deler av året, men tråling er tillatt?
Mer enn 95 prosent av vernede havområder i Europa tillater aktiviteter som ødelegger natur. I kun 1 prosent av de marine verneområdene er all menneskelig aktivitet forbudt, viser en analyse. Likevel regner man 10-prosentmålet som oppnådd i EU.
Det er midt i dette komplekse bildet at Norge i FN har tatt til orde mot en fast definisjon av vern.
Det er bedre å fokusere på hva vernet er ment å oppnå, for det kan variere veldig fra sted til sted hvilke problem man ønsker å løse, mener Norge.
Norge jobber også for felles metoder for å rapportere måloppnåelse.
Havlandet Norge er over gjennomsnittet opptatt av hav. Norge opprettet og leder Det internasjonale havpanelet. Norges statsminister er høy beskytter for FNs havforskningstiår. Og statsminister Støre har meldt oss inn i høyambisjonskoalisjonenfor biomangfold i havet.
Men den norske løsningen er ikke alltid vern.
– Det er viktig for Norge som et havland å tenke på bærekraftig bruk og ikke vern. For vern gir ikke de jobbene vi trenger. Vern gir ikke den maten vi trenger, det er bærekraftig bruk som er det viktige, sa Erna Solberg da hun var statsminister.
Jens Frølich Holte (H), som var Solbergs representant i havpanelet sang i samme kor:
– Faren med et slikt globalt mål er at man mister fokus på 100 prosent bærekraftig havbruk. Hvis du har veldig bra forvaltning, så trenger du ikke så strengt vern på de 30 prosentene.
Et kloakkrør ender opp i Saltstraumen, selv om havområder er vernet.
Foto: Erling Svensen
Budskapet fra Ap-Sp-regjeringen er det samme, ifølge miljøorganisasjonene som observerer internasjonale havforhandlinger.
– Kolonimakt over havet
I en rekke rangeringer av verdens land, havner Norge på bunn når det gjelder omfang og kvalitet på havvern.
Professor Alex David Rogers er forskningssjef ved REV Ocean, og en av verdens fremste eksperter på marint vern. Han sitter også i Havpanelet. Rogers' dom over Norge er ikke nådig:
Professor Alex David Rogers, forskningsleder i REV Ocean
Foto: David Fisher / Fisher Studios
– Norge forvalter havet som en kolonimakt med rett til å utnytte alle havets ressurser. Det synes særlig i den norske regjeringens usømmelige hastverk med å starte gruvedrift i havet.
Forskning viser at det lønner seg å la deler av havet være helt i fred. Flerestudier viser at det også fører til at flere arter øker i områdene rundt, som er viktig for sjømatindustrien.
Antarctic and Southern Ocean Coalition (ASOC) er den eneste miljøorganisasjonen som får observere forhandlingene i CCAMLR.
Direktør Claire Christian mener vitenskapen forteller oss at minst 30 prosent av havet trenger strengt vern for å opprettholde sunne økosystemer.
– Selv om Norge ikke direkte har blokkert fremdriften, har de argumentert for svakere ambisjoner for å beskytte egne fiskeriinteresser. Dette er ikke det lederskapet vi trenger, og vi oppfordrer Norge til å slutte seg til andre land for å oppnå sterkere marint vern.
– Norge er ikke mot vern
I forhandlingene med den globale havavtalen, som skal bli klar fredag, har Norge jobbet for en forsvarlig bruk av havet, forklarer klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
– Vårt hovedmål er bærekraftig forvaltning av 100 prosent av verdens hav, sier Barth Eide til NRK.
– Men er det slik at Norge nedprioriterer vern til fordel for bærekraftig bruk?
– Nei, der vern er riktig så bør man verne. Det er en del som mener at vern krever at et område stenges for absolutt all mulig bruk. Vi må stanse aktiviteter som skader naturen, svarer Barth Eide.
Klimaministeren understreker at 30 prosentsmålet også kan oppnås gjennom andre tiltak enn vern: Er det hummeren som er truet, ja så fisker vi ikke hummer.
