Vil ha Norge ut av Havpanelet: – Vi er i ferd med å bli avslørt

– Det er rett og slett pinlig, sier marinbiolog Pia Ve Dahlen.

I 2018 gikk 14 land sammen og dannet Havpanelet, eller The High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy.

Norge sitter i ledelsen av panelet som er ansvarlig for 40 prosent av kystlinja i verden. Målet var å sørge for at havområdene landene er ansvarlige for skulle være hundre prosent bærekraftig forvaltet innen 2025.

• Forskerne trodde de visste hvor mye plast som havnet i havet. Virkeligheten er en helt annen.

Forrige uken publiserte en rekke internasjonale forskere et opprop der de ønsker å fjerne Norge fra ledelsen av panelet.

– Norge har åpnet døren for utvinning av havbunnsmineraler i tillegg til å jobbe for å utvide olje- og gassindustrien. Disse avgjørelsene undergraver Havpanelet, ødelegger tilliten til forskermiljøene og skaper en usikker fremtid for den utviklingen vi ønsker, skriver de.

Også to medlemmer i Europaparlamentet er kritisk til norsk havpolitikk. De frykter at Norge kan ha banet vei for mer utvinning av mineraler på havbunnen.

– Ut over de miljømessige risikoene og at en slik avgjørelse kan bli førende for andre, er ikke denne type utnyttelse av havbunnen en god økonomisk avgjørelse, skriver de.

Kritikken er helt på sin plass, mener Miljøpartiet De Grønne.

MDG: – Flau PR-kampanje

– Jeg skjønner regjeringens behov for å prøve å overbevise andre land om at vi er flinke på klima og natur. Men når vi ikke klarer ta vare på våre egne havområder, blir lederskapet i Havpanelet bare en flau og mislykket PR-kampanje, skriver Rasmus Hansson i en e-post til NRK.

Hansson mener Norge må trekke seg fra ledelsen av panelet.

– De bør overlate lederskapet til noen som tar havmiljø på alvor. Regjeringen mistet siste rest av havpolitisk troverdighet da de åpnet for gruvedrift på havbunnen.

Klima og – miljødepartementet sendte spørsmålene fra NRK videre til Utenriksdepartementet. Det er de som håndterer Norges rolle i Havpanelet.

Statssekretær Maria Varteressian (Ap) er uenig i at norsk havpolitikk bryter med Havpanelets mål.

– Havpanelets grunnleggende prinsipp er bærekraftig bruk og beskyttelse av havet. Norge opptrer ikke i strid med dette. Føre-var-prinsippet ligger til grunn for all aktivitet i havet. Dette er prinsipper Norge har forpliktet seg til i flere tiår. Det har gitt gode resultater, for eksempel i fiskeriforvaltningen, skriver hun i en e-post.

Varteressian forklarer at all norsk aktivitet i havet er basert på både kunnskap, før-var-prinsippet og trinnvis tilnærming.

Dette gjelder også arbeidet med utvinning av mineraler på havbunnen, ifølge statssekretæren.

– Vi trenger tilstrekkelig kunnskap og regelverk for å sikre at all aktivitet knyttet til mineraler på havbunnen er vitenskapelig basert og økologisk bærekraftig. Dette er akkurat det Norge gjør nå ved å undersøke om det er mulig å utvinne havbunnsmineraler på en bærekraftig måte som tar hensyn til miljøet.

Marinbiolog Pia Ve Dahlen er kjøper ikke forklaringen.

– Norge er i ferd med å bli avslørt

– Norsk uttalte mål og norsk politikk er på to helt forskjellige planeter. Det vi sier vi skal gjøre og det vi faktisk gjør i praksis, henger ikke sammen i det hele tatt, sier hun.

Dahlen viser blant annet til det samme som forskerne i oppropet gjør.

Hun reagerer på at Norge tar initiativ til et slik panel som skal ta vare på havet. Samtidig gir regjeringen grønt lys for flere nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel, de anket dommen i klimasøksmålet og tillater dumping av gruveavfall i norske fjorder.

– Mange av disse avgjørelsene blir gjort på tross av hva fagfolk anbefaler, mener Pia Ve Dahlen, og viser blant annet til anbefalingene og advarslene rundt dumping av gruveavfall.

Hun får støtte fra doktorgradsstipendiat Vilma Havas ved kompetansebedriften Salt i Lofoten. Havas mener Norge begynner å få et dårlig rykte internasjonalt.

– Vi er i ferd med å bli avslørt. Norge selger et bilde av en bærekraftig havnasjon, med torsk, rene fjorder og flotte fjell i fokus. I realiteten ødelegger vi kyst og marine områder i rekordfart, uten konsekvenstenkning, sier Havas.

Hun mener Norge har klart å balansere inntrykket litt, for eksempel ved å lede Havpanelet og å være aktive i utformingen av en internasjonal plastavtale.

– Men i gjennomføring av nasjonal politikk gjør Norge det dårligere og dårligere. Vi går mer og mer imot internasjonale anbefalinger både fra fagmiljøer, FN og International Energy Agency, sier Havas.

– Så nå er det færre og færre som ser på Norge et land med bærekraftig utvikling i fokus. De ser heller på oss som en oljenasjon som først og fremst er interessert i å utvikle ganske gammeldags industri.

Pia Ve Dahlen mener likevel at Norge gjør en god del riktig når det gjelder å ta vare på havet.

Mener det er på tide å snu

– Vi har fryktelig god til forvaltning på skrei, sild og et par andre arter. Men vi glemmer liksom bort hvordan kysten og havdypene fungerer, sier Dahlen.

Hun tror det handler mye om folks faktiske relasjon til og kunnskap om havet.

– Det er vanskelig å bli glad i noe du ikke vet finnes eller noe du ikke ser. Og kunnskapen om havet er for lav. Visste du for eksempel at det finnes selvlysende hai i Norge, at vi har verdens største saltvannskorallrev utenfor Røst, og verdens største torskebestand?

Pia Ve Dahlen tror det er viktig at alle som er avhengige av havet slår seg sammen nå, for å få til en endring.

– Reiselivsnæringen, sjømatnæringen, forskere og naturvernere må gå sammen og skape en folkeaksjon for å øke kunnskapen og oppmerksomheten på hva som foregår, sier hun.

Vilma Havas refererer til fjellvettreglene.

– Det er aldri for sent å snu. Vi gambler norske pensjonspenger og arbeidsplasser for å utvinne olje. Samtidig som EU strammer inn sine klimamål, sier Havas

– Vi risikerer å ofre store havområder, og dermed inntektene til for eksempel fiskeindustrien, for et meget usikkert industrieventyr, utvinning av havbunnsmineraler. Vi går i helt feil retning. Både med tanke på Norges rykte, naturforvaltning og utvikling av en robust, bærekraftig økonomi.