Finner lidende fisk med bobler i øynene: – Forkastelig

– Kanskje på tide å brøle litt for fisken?

Vebjørn Karlsen dykker jevnlig i Saltstraumen. Der opplever han et yrende dyreliv omfavnet av slående natur.

Samtidig er det en rekke ting som skurrer i det marine verneområdet, og verdens sterkeste tidevannsstrøm.

På nærmest hvert eneste dykk i fiskesesongen finner Vebjørn Karlsen fisk som flyter i overflaten og kjemper for å komme seg ned, samt fisk under vann som enten er død eller virrer forvirret rundt seg selv.

– Hva er årsaken?

Unødvendig, og ulovlig «fang og slipp», mener Karlsen.

• Fisk i Saltstraumen må ikke bare unngå ivrige fiskere. Denne «superpappaen» kjemper en desperat kamp mot noe helt annet.

Bobler i øynene

Før vi går videre; er det egentlig ulovlig med «fang og slipp» i Norge?

Ifølge Mattilsynet er det i visse tilfeller ulovlig, i andre tilfeller lovlig.

Men:

Rendyrket «fang og slipp», der målet bare er å oppleve glede og spenning i å fiske for så å slippe ut fisken igjen – er forbudt i Norge.

Med bakgrunn i det Karlsen ser i Saltstraumen, undrer han seg over hvorvidt dette blir håndhevet i Norge.

– Vi snakker heller ikke bare om liten fisk under minstemål som blir kastet. For ikke lenge siden plukket jeg en fisk som lå i vannflata på 12 kilo. En torsk med bobler i øynene på grunn av trykkskader, sier han og fortsetter:

– At ikke folk gidder å ta vare på en 12-kilos torsk og hiver den på havet er en respektløs oppførsel ovenfor andre arter i naturen. Det er en så forkastelig bruk av ressursene våre at jeg blir skremt på vegne av kommende generasjoner.

Dødelighet er ikke til å unngå

Karlsen er krystallklar på at han mener noen nå må ta dette på alvor.

– Hvem er det egentlig som sjekker dette?

Dykkeren understreker også at det burde være enklere for turister og gjester å finne informasjon om hva som er lovlig og ikke i Norge.

Sondre Skjelvik

Enorme mengder vann

Saltstraumen regnes som verdens sterkeste malstrøm. Så mye som 400 millioner kubikkmeter vann presses inn og ut av det lille sundet.

Kreftene vises godt - også fra fjell i nærområdet.

Jon Krosby Sindre Skrede / NRK/Sindre Skrede&Jon Krosby

Rikt dyreliv

På nært hold vises kreftene bedre.

Malstrømmen tilfører oksygen og frakter næringsstoffer som planter trives godt med. Derfor er det et svært rikt dyreliv både under og over vann.

AABippe Havik / AABippe Havik

Forsøpling

Menneskelig aktivitet i område fører imidlertid til at en rekke dyr lider uheldige skjebner, som denne måsen.

Keno Ferter, forsker ved Havforskningsinstituttet, har ofte «fang og slipp» som en del av jobben.

Forskning ved Havforskningsinstituttet viser at det er veldig få som driver med «fang og slipp» i sjøen bare fordi det er gøy.

Men det utelukker ikke at store mengder fisk blir sluppet ut i etterkant av fiske.

– Mye fisk blir sluppet ut fordi den er for liten eller fredet. For stor fisk blir også sluppet ut fordi den er for stor til å bli spist eller fordi den er viktig for gytebestanden.

Når fisk først blir sluppet ut, uavhengig av grunn, vil det være noe dødelighet påpeker Ferter.

Derfor er det viktig å jobbe seriøst og raskt hvis man drar opp en fisk som potensielt må slippes ut igjen.

– Det handler blant annet om hvilket utstyr man bruker, men også hvilken art det er snakk om. En torsk har mye større sjanse for å overleve enn en uer eller en lange.

• Verdens sterkeste tidevannsstrøm? Null stress for denne dama, som ble den første til å svømme over.

Vær fokusert og vent med jubelen

Forskeren forteller at de planlegger i detalj hvordan de gjennomfører «fang og slipp» de gangene de skal merke fisk.

Blant annet merket de fire håbranner i fjor, uten at noen av dem omkom.

– De svømmer gjennom Norskehavet og andre hav nå, sier han og fortsetter:

– Vi skal jo studere den naturlige adferden på fisken. Derfor er det viktig for oss at fisken får så liten påvirkning som mulig. Hvis ikke er det ikke vits å gjennomføre forsøkene.

– Vi blir veldig fokusert når vi får fisk om bord fordi vi ønsker at det skal ta så kort tid som mulig. Det gjelder å holde hodet kaldt for å gjøre det så skånsomt som mulig. Vi blir også glade, men jubler etter at fisken er ute i havet igjen med merket.

Ferter mener at det er for mye fokus på lovligheten rundt fang-og-slipp, og for lite fokus på hvordan man kan unngå negative påkjenninger av praksisen.

– Det er viktig å øke kunnskapen hos både turister og norske fritidsfiskere. Forskning og formidling av kunnskap vil føre til bedre praksis i fritidsfisket og redusere negative effekter av «fang og slipp».

Men gjøres det noe for å øke bevisstheten rundt «fang og slipp»?

Ja, svarer Mattilsynet.

Manglende empati fører til utenkelige ting

Laache i Mattilsynet understreker at ikke all «fang og slipp» er i strid med dyrevelferdsloven, men henviser til rådene de har formulert:

– Hva tenker dere om utfordringene som Karlsen peker på?

– Det er stort behov blant fiskere for informasjon og veiledning om dyrevelferdsloven. Med de nevnte rådene ønsker Mattilsynet å klargjøre hva som kreves for å praktisere fritidsfiske, og særlig «fang og slipp», på en velferdsmessig forsvarlig måte, sier Laache til NRK.

Hun understreker at fisk, tifotkreps og blekksprut er dyr og er omfatta av loven om dyrevelferd.

– Manglende kunnskap om og empati med de akvatiske dyrene fører til at de utsettes for belastninger som det er utenkelig å utsette landdyr for.

Karlsen i Saltstraumen mener det bør være mer informasjon til turister. Mattilsynet sier de jobber med å lage oversettelser av informasjonen til både engelsk og tysk.

– Men hvem er det som har ansvaret for å følge opp dette ute på sjøen?

– Den enkelte fisker har ansvar for å følge dyrevelferdsloven. Elveeiere har ansvar for å følge med på at fiskere følger dyrevelferdsloven i vassdraget. Dette gjelder i enda større grad virksomheter som tilbyr turistfiske, svarer Laache før hun avslutter:

– Mattilsynet vurderer bekymringsmeldinger om fritidsfiske og kan følge opp alvorlige saker med veiledning og nødvendige vedtak.