NRK Meny
Normal

– Det tok altfor lang tid å få saken gjenopptatt

Fredag ble det klart at politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold vil ta opp igjen deler av etterforskningen etter brannene om bord på Scandinavian Star i 1990. – Dette burde vært tatt opp igjen for lenge siden, sier Arvid Rusten som var om bord på Scandinavian Star for 24 år siden.

"Scandinavian Star"

Arvid Rusten var en av passasjerene på Scandinavian Star da skipet begynte å brenne i 1990.

Foto: Dalsnes, Tor Arne / SCANPIX

Politimesteren i Oslo anbefaler ny etterforskning, mens politiets egen prosjektgruppe ikke gjør det.

Dermed går politimester Hans Sverre Sjøvold mot konklusjonen i rapporten fra prosjektgruppen som har vurdert om det er grunnlag for å gjenoppta etterforskningen av brannen.

Det mener Arvid Rusten skulle bare mangle.

En skam at det har tatt så lang tid

Arvid Rusten

Arvid Rusten er glad for at saken blir tatt opp igjen, men er kritisk til at det har tatt så lang tid.

Foto: Privat

– Det er en skam at det skal ta så lang tid før de setter søkelys på dette igjen. Det er tross alt den største mordbrannen som har vært i nyere tid, sier Rusten.

Rusten husker godt natten om bord på Scandinavian Star. Han reiste sammen med sønnen (12) og datteren (14) og en liten gruppe til fra Sykkylven. Målet var Hirtshals hvor de skulle spille bordtennisturnering.

Rusten og de andre ble innlosjert på lugarene sine. De hadde en jentelugar hvor datteren til Rusten bodde sammen med venninner, mens han og sønnen delte lugar med de andre de dro sammen med.

– Hørte noe var galt

Etter at hadde lagt seg ble de vekket av knitring i gangen. De reagerte på lydene og løp ut i korridoren.

– Vi hørte med en gang at det måtte være noe som var galt. Så vi sprang ut og da så vi at det brant i sengeklær som lå i gangen, sier han.

Brannen fikk de slukket, og varslet mannskapet om at de trodde brannen var påsatt. Brannen plagde Rusten og de andre og de fikk ikke sove etter at de hadde lagt seg igjen.

– Jeg var så sint for at de tok så lettvint på brannen, men de sa bare at det ikke var noe problem, brannen var nok bare et uhell.

Brannen blusset opp igjen

Men en halvtime etter hørte de at det ble ropt «fire» i gangen. Ropene hørte de etter at de hadde vært i lugaren sin en stund. På nytt gikk de ut av lugaren og ut i korridorene.

– Da var det full fyr på et dekk lenger nede i båten.

Rusten gikk bakover i gangen og vekte jentene som var på egen lugar, mens de andre voksne evakuerte de andre de dro sammen med.

– Vi kjente en intens varme da vi passerte trappeoppgangen. I ettertid har jeg fått vite at vi var ti-femten sekunder fra å bli sperret inne av ilden, sier han.

– Full forvirring

De kom seg opp på dekk. Det var mange folk der. Og det var full forvirring. Rusten forteller at det lå folk og ropte om hjelp rundt dem i sjøen.

– Vi fikk våre opp i en livbåt. Og ble etter hvert heist ned.

Men ifølge Rusten tok det tid å bli heist ned da deler av materiellet var rustet.

– Vi havnet i et røykteppe lenger nede, og der hang vi og dinglet. Det var ikke noe kjekt. Men vi kom oss ned på sjøen og vekk fra Scandinavian Star.

Mordbrannen kostet 159 menneskeliv og det er fortsatt stor uenighet om hvem som stod bak.

– Nå bør de snu hver stein

Nå mener Rusten at politiet bør gjøre alt de kan for å belyse brannen bedre.

– Man kan bare spørre seg selv hvor mange som ble berørt av Scandinavian Star-tragedien. Norge er et rikt land og nå må vi bruke det som trengs sli kat de som er ansvarlig for dette får sin dom. En må snu hver stein for å komme til bunns i dette.

Han synes det er veldig positivt at saken nå bli tatt opp igjen.

– Men det er skammelig at det har tatt så mange år. Det burde vært gjort for lenge siden, sier han.

Måtte bearbeide brannen lenge

I ettertid har familien pratet mye om brannen.

– Vi jobbet mye med det da vi kom tilbake. Og vi tok også med oss alle som var med i gruppen vår på en tur ganske raskt etter. Vi reiste til Danmark på en minnetur. Det gjorde veldig godt, sier Rusten.

Men han syntes også at det var rart. For han fikk tilbake bildene fra den dramatiske turen med danskebåten.

– Jeg gikk i gangene der og kjente lukt av røyk og jeg «så» ild, selv om det ikke var noe røyk eller ild der, sier han.

Nå, 24 år etter, mener han likevel at alle i hans gruppe har kommet seg gjennom hendelsen bra.

– Det er klart at vi alle reagerer på ild, men det har gått bra. Vi har snakket mye om det, og jeg var med på sjøforklaringen i København også, og vi har fått bearbeidet inntrykkene, sier han.