– Nå er det over. Jeg ga full gass, men det gikk som det gikk, sa Mowinckel som strevde med tårer i massevis etter å ha kommet på en sisteplass i avslutningsrennet – hele 3.32 bak vinneren.
Både Mowinckel og lagvenninnen Kajsa Vickhoff Lie tok til tårene i intervjusonen. Ikke nødvendigvis fordi de endte nederst på resultatlista, men fordi Mowinckel setter punktum for en lang og minneverdig alpinkarriere.
For kort tid siden det ble kjent at Ragnhild Mowinckel kom til å legge skiene på hylla etter årets sesong.
Verdenscupfinalen lørdag ble karrierens siste for moldenseren. Utforrennet lørdag ble ikke noen drømmeavslutning. I verdenscupen sammenlagt ble det en 11.-plass.
Etter målgang lørdag sier alpinisten fra Molde at dette er riktig tidspunkt for å avslutte karrieren:
– Jeg har fått oppleve mye kult. Jeg er veldig fornøyd.
Mestvinnende norske kvinne
Mowinckel kan se tilbake på en eventyrlig karriere der hun har oppnådd mye.
Ingen norsk kvinnelig alpinist har vunnet så mye som henne.
Under OL i Pyeongchang i 2018 sikret hun seg to sølvmedaljer. Først i storslalåm, så i utfor.
Det første gjorde at hun ble den første norske kvinnen som tok OL-medalje i alpint på 82 år. Den andre gjorde henne historisk. Aldri før hadde en norsk kvinne tatt OL-medalje i utfor.
Opp- og nedturer
Siden verdenscupdebuten i 2012 har det vært mange oppturer. I tillegg til to OL-sølv, har hun to VM-bronser og ni NM-gull i alpint.
Hun er også tre ganger juniorverdensmester. Det har også blitt fire verdenscupseirer og 14 pallplasser i verdenscupen.
Men det har også vært nedturer og skader. I mars 2019 skadet hun fremre korsbånd i høyre kne da hun falt stygt på utfortrening.
Etter åtte måneder med opptrening av kneet, der rehabiliteringen har gått som planlagt, fikk hun et alvorlig tilbakeslag som gjorde at hun mistet resten av sesongen.
– Viktig for norsk alpint
Moldenseren Tommy Barstein har gjennom jobben som journalist fulgt Mowinckel helt fra da hun kom inn i verdenscupsirkuset. Først i NRK, så i Viaplay.
Han beskriver karrieren hennes som et eventyr.
– Hun har vært bildet på norsk alpint på kvinnesiden, hvert fall fra da hun slo gjennom med OL-medaljene og den første verdenscupseieren, sier Barstein.
– Hun ble jo egentlig en arvtaker for Andrine Flemmen, som kanskje var den siste alpindronninga vår før Ragnhild kom, legger han til.
Mowinckel har vært svært viktig for norsk alpint på kvinnesiden, mener han.
– Kvinnene har blitt stilt litt i skyggen av de norske utopiske resultatene på herresiden, men der har Ragnhild vært den som har klart å brøytet vei.
– Hvordan blir norsk alpint uten henne?
– Det er trist på kort sikt, men det er livets gang. Vi må skjønne at Ragnhild har et liv å leve etter at hun er ferdig med å kjøre 130 km/t på ski.
– Et forbilde
– Vi kommer jo til å savne Rival-jenta på start fra neste år, sier Andrine Flemmen som også representerte Sportsklubben Rival da hun drev med alpint.
Videre sier hun at Mowinckel er heldig som kan avslutte karrieren fordi hun selv har lyst, og at det ikke er på grunn av skader eller svake prestasjoner.
– Hun kan se tilbake på en veldig god karriere. Det er fantastisk det hun har gjort.
I likhet med Barstein mener Flemmen at Mowinckel har vært viktig for norsk alpinsport.
– Hun er jo et forbilde for mange unge. Hun er alltid blid og glad. Det har alltid vært koselig å følge Ragnhild.
– Jeg føler meg veldig klar
Selv om lørdag ble en emosjonell dag for moldenseren, er hun sikker i valget hun har tatt.
– En eller annen gang må man gi seg. Egentlig føler jeg at man får tatt kontroll på en situasjon man uansett skal inn i, og jeg føler meg veldig klar for å gjøre noe annet nå, sier Mowinckel.
– Hva skal skje fremover?
– Det blir det store spørsmålet, men først skal jeg ta meg en god pause, sier hun.