NRK Meny
Normal

Hjorteforsker: – Vi må bli bedre på å planlegge veiene

Hjortebestanden er stor, og det blir mer og mer trafikk. Derfor må vi sikre grønne korridorer slik at vilt kan krysse veien uten at vi får dem rett inn i frontruta, mener hjorteforsker.

Hjortepåkjørsel riksvei 30

ILLUSTRASJONSBILDE: En hjort som har hatt et ublidt møte med en bil på riksvei 30.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Det er mange som ufrivillig får nærkontakt med hjorten om høsten. Mange hjortepåkjørsler og nestenulykker er resultatet.

– I løpet av den mørke tiden krysser hjorten veien fra dagleiet sitt og ned på beitearealene. Det blir mørkere og mørkere og ettermiddagstrafikken går i de tidene da hjorten krysser veien, sier Erling Meisingset, som er forsker ved NIBIO i Tingvoll.

Men det er ikke nødvendigvis hjorten sin feil at han havner midt i trafikken.

Veiutbygging, boligbygging og utvikling av næringsområder fortrenger mange av dyrene sine naturlige trekkruter. Derfor tvinges dyrene til å ta andre ruter som kan være farligere både for de selv og bilistene.

Handler om arealplanlegging

En av nyeste veistrekningene i Møre og Romsdal er E39 langs Batnfjorden. Veien har fartsgrense på 90 km/t, og er et eksempel på at man ikke har lyktes med å sikre hjorten sikre trekkruter.

Erling Meisingset

Erling Meisingset er hjorteforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Der er veien lagt i området der man kan forvente at hjorten trekker over. Når det i tillegg er høy fart på strekningen så vil det bli påkjørsler. Og det forteller også lokalbefolkningen at det har vært en del av, sier Meisingset.

Men er det mulig å unngå så mange viltpåkjørsler?

Ja, mener forskeren.

– På lengre sikt så handler det om hvilken arealforvaltningen vi velger å gjøre. Det handler om hvor vi sikrer grønne korridorer og om hvor vi legger veier og andre typer utbygginger som tvinger hjorten til å krysse veiene.

Tiltak fungerer

Over Vatneeidet i Haram kommune har de hatt en langsiktig politikk hvor de har satt igjen grønne korridorer. Det har fungert, mener Meisingset.

– Det er et fint område der arealplanleggerne har tatt hensyn. De har bevart et grøntareal i et utbyggingsområde selv om det har vært trykk i området for å få mer utbygging. Det har vært en suksess. De har sikret at hjorten har en ferdselsåre fra Haram og ut i Brattvågen, og innover mot Ørskogfjellet og Stordal.

En slik type tankegang mener forskeren blir viktigere i fremtiden.

– Dette er noe man må tenke på. Det blir mer utbygging, det blir ikke mindre. Og da må vi tenke på dette i større skala for å bevare det inn i fremtiden, sier Meisingset.