Det er mange som ufrivillig får nærkontakt med hjorten om høsten. Mange hjortepåkjørsler og nestenulykker er resultatet.
– I løpet av den mørke tiden krysser hjorten veien fra dagleiet sitt og ned på beitearealene. Det blir mørkere og mørkere og ettermiddagstrafikken går i de tidene da hjorten krysser veien, sier Erling Meisingset, som er forsker ved NIBIO i Tingvoll.
Men det er ikke nødvendigvis hjorten sin feil at han havner midt i trafikken.
Veiutbygging, boligbygging og utvikling av næringsområder fortrenger mange av dyrene sine naturlige trekkruter. Derfor tvinges dyrene til å ta andre ruter som kan være farligere både for de selv og bilistene.
- Les også:
Handler om arealplanlegging
En av nyeste veistrekningene i Møre og Romsdal er E39 langs Batnfjorden. Veien har fartsgrense på 90 km/t, og er et eksempel på at man ikke har lyktes med å sikre hjorten sikre trekkruter.
Erling Meisingset er hjorteforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi.
Foto: Gunnar Sandvik / NRK– Der er veien lagt i området der man kan forvente at hjorten trekker over. Når det i tillegg er høy fart på strekningen så vil det bli påkjørsler. Og det forteller også lokalbefolkningen at det har vært en del av, sier Meisingset.
Men er det mulig å unngå så mange viltpåkjørsler?
Ja, mener forskeren.
– På lengre sikt så handler det om hvilken arealforvaltningen vi velger å gjøre. Det handler om hvor vi sikrer grønne korridorer og om hvor vi legger veier og andre typer utbygginger som tvinger hjorten til å krysse veiene.
Tiltak fungerer
Over Vatneeidet i Haram kommune har de hatt en langsiktig politikk hvor de har satt igjen grønne korridorer. Det har fungert, mener Meisingset.
– Det er et fint område der arealplanleggerne har tatt hensyn. De har bevart et grøntareal i et utbyggingsområde selv om det har vært trykk i området for å få mer utbygging. Det har vært en suksess. De har sikret at hjorten har en ferdselsåre fra Haram og ut i Brattvågen, og innover mot Ørskogfjellet og Stordal.
En slik type tankegang mener forskeren blir viktigere i fremtiden.
– Dette er noe man må tenke på. Det blir mer utbygging, det blir ikke mindre. Og da må vi tenke på dette i større skala for å bevare det inn i fremtiden, sier Meisingset.
