Mindreårige asylsøkere har engasjert en ny gruppe fosterforeldre

Selma Cowan og ektemannen i Eidsvåg er spente. De venter på et nytt barn.

Hjemme på gården har de allerede to døtre. Hvem barn nummer tre blir vet de ikke enda. De vet kun at det er en mindreårig asylsøker.

• Les også: 736 flyktningbarn venter på et hjem

Ny kampanje

De aller fleste asylbarn som kommer til Norge får opphold og trenger dermed fosterhjem eller plass i bofellesskap i en kommune. Myndighetene tror ytterligere 900 barn under 15 år vil komme til Norge i år. En tredel vil ha behov for fosterhjem, anslår Bufetat.

De har i det siste kjørt en kampanje hvor de har lett etter foreldre til mindreårige asylsøkere som sitter på mottak. Og i mange av distriktene er erfaringene de samme: familier som selv har flyttet til Norge har latt seg engasjere.

– Det vi ble veldig overrasket over var at det kom ei ny gruppe fosterforeldre. Av de tolv familiene som vil bli anbefalt av oss så er det nå ni nasjoner som er representert. Det er ikke vanlig, sier Eva Lillian Hestad i Bufetat.

Selma Cowan og mannen er egentlig fra Nederland og USA.

– Vi har selv vært i den posisjonen at vi måtte integreres i Norge, sier Selma Cowan. Derfor vil familien nå hjelpe barn som kommer til Norge.

• Les også: Stor interesse for å bli fosterforeldre for flyktningbarn

Også kommet flere eldre fosterfamilier

Også i Kristiansund går et ektepar og venter.

Paul Einar Sannes og kona representerer den andre gruppen hvor Bufetat nå har sett en økning. Det er gruppen med godt voksne fosterforeldre.

– Dette har vært mye på tv, og det må gjøres en dugnad. Vi har alt på stell og det er bare oss to og hunden, så hvorfor ikke, sier Sannes.

Hestad i Bufetat forklarer at denne gruppa er veldig klar på at de vil ta imot enslige mindreårige asylsøkere.

– Derfor er de ikke en konkurrent til de andre barna som skal ha fosterhjem. Og det ser vi på en måte som en fordel, sier hun.

– Gleder seg

På småbruket i Eidsvåg går ekteparet Cowan og gleder seg til de får et nytt familiemedlem.

– Det spiller ingen rolle hvem det er egentlig, bare det barnet kan få et godt hjem og en bedre sjanse i livet, sier Christopher Cowan.