Luciano (23): – Jeg er en moderne heks

Heksebrygg, sorte kapper, nesevorter og paddeblod. Lyden av en sopelime som dras over tregulvet, og mørke katter som hveser i månelyset. Onde tanker, trylleformler og giftige urter.

De moderne heksene vil spre god energi. Men hva med forbannelser? Forhekselser? Hvor er den svarte magien?

Den frosne bakken knitrer under oss mens vi med høye, sammentrykkede skuldre går rolig inn gjennom porten til byparken i Ålesund. Det er mørkt, kaldt og vi er helt alene mellom nakne trær og tomme benker. En lyktestolpe slukner, og stemningen blir brått skumlere. Jeg er i parken sammen med en heks.

Skiller seg ut fra resten

Han heter Luciano Scariano. Tjuetre år gammel. På fritiden slapper han av sammen med samboeren eller spiller dataspill i leiligheten sin i Ålesund. Han stortrives med å jobbe i oppvasken ved Ålesund Sjukehus, og skryter av arbeidsmiljøet som han har vært en del av i snart to år.

Men noe skiller Luciano fra resten. Han er heks. Selverklært heks. Han ser på alt i naturen som egne skapninger, og har guder og gudinner rundt seg hele tiden. Religionen hans er wicca – den moderne heksebevegelsen som enda utgjør en beskjeden gruppe i Norge.

– Men du ser ikke ut som en heks?

– Det er rimelig ufarlig å være tilhenger av wicca, og alle som vil kan bli heks, sier Luciano.

Luciano har på seg blå jeans, skinnsko og en grå jakke i ull med et rutete skjerf over skuldrene. Ingen svart spisshatt.

Wicca er for han gode tanker og energi. Han lever for fellesskap, og at man bør gjøre som man vil så lenge man ikke skader andre. Litt som Kardemommeloven.

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil».

• Les også: Radiojakter på godheten
• Les også: – Jesus er mitt store forbilde
• Les også: - Healere misbruker makt

Lager egne heksebrygg

Han er rolig, balansert og veldig normal. Ikke slik vi kjenner heksene fra eventyr. Han drikker ikke paddeblod og han har heller ingen sopelime. Men han er ikke fremmed for heksebrygg.

Wiccanere utfører seremonier og ritualer enten hjemme eller ute i naturen. Luciano sier at dette er svært harmløst.

– Selv har jeg et alter hjemme som jeg har seremonier ved, og bruker disse ritualene til meditasjon. Da tenner jeg lys og lager også gjerne heksebrygg, forteller han.

Under en seremoni skriver han lapper med det han ønsker skal skje, setter fyr på papiret og legger det i en bolle. Han vil alltid det beste for andre, selv om mange tror at hekser driver med mørk magi.

– Det jeg skriver på lappen kan være "brenn denne lapp for lykke, men kun da personen trenger det. Gi dem glede for sorg og gi dem liv", sier han.

– Det finnes mer mellom himmel og jord

Tjuetreåringen fra Nittedal har hele livet hatt et nært forhold til det overnaturlige. Han er sikker på at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste vet om. Det var nysgjerrigheten for dette som førte Luciano mot wicca.

– Jeg og mamma har alltid vært interessert i det overnaturlige, og vi har hatt mange erfaringer med det andre vil kalle spøkelser og lignende.

Hvor er den svarte magien?

Luciano Scariano er lattermild, høflig og langt fra ond. Men hvor er den mystiske svarte magien?

Han ler.

– Vel, vi er ikke som eventyrheksene. Alle tolker religionen på sin egen måte, og innenfor wicca handler det om å spre det gode.

Luciano har ikke fått negative tilbakemeldinger fra venner, kjæreste eller familie.

– Jeg og samboeren min med deler ikke religionen, men han støtter meg – og har ingenting imot å snakke om wicca. Religionen har gitt meg bare gode ting, og slik vil jeg fortsette, forteller tjuetreåringen.

Luciano trives godt i situasjonen han er i nå, men han kunne ønske at wicca-miljøet var større i Ålesund. Han har lenge slitt med å få kontakt andre innenfor bevegelsen, og håper at flere vil ta kontakt.

Professoren som fascineres av wicca

Skeptiker. Ateist. Og religionsviter. Asbjørn Dyrendal er professor og underviser på NTNU Dragvoll i Trondheim. På universitetet skrev han hovedoppgaven sin om wicca.

Han deler seg selv i to. På den ene siden er han professor og på den andre er han skeptiker. Han er revnende likegyldig til seg selv, men nyreligiøsitet kan han snakke om i flere evigheter.

– Skeptikeren i meg er overhodet ikke interessert. Men på den andre siden er jeg religionshistoriker og fascineres av wicca, sier Dyrendal.

– Oppegående mennesker

Han mener at wicca har blitt et massefenomen som ikke ligner på den originale religionen lenger. Wicca har utviklet seg i flere ulike retninger siden begynnelsen på 1940-tallet.

– Jeg har møtt flere som praktiserer wicca, og de fleste er oppegående mennesker. Men hvis de beveger seg innenfor et mer flagrende område så lister jeg meg stille ut av rommet, forteller professoren.

– Det de driver med er tøv

Skeptikeren mener at heksene driver med tøv, og det samme mener han om andre mer ekstreme religiøse grupper. Men han legger til at mange wiccanere er positivt opptatt av et sosialt fellesskap.

– Det mener jeg er bra, og jeg tror ikke at wicca er spesielt skadelig. Alt kan være skadelig. Man kan skade seg i fotball, eller mens man står på hodet. Og er man med i skolekorps har man allerede diskvalifisert seg fra å være et oppegående menneske. Jeg mener at man skal være kritisk og forsiktig i forhold til alle religioner. Wicca er bare en dråpe i det store havet, forteller Dyrendal.

Mange assosierer ordet heks med forhekselser og mystisk magi. Dyrendal tror at den allmenne definisjonen er et resultat av eventyrheksene som kjennetegnes av ondsinnede holdninger og skademagiske prosesser.

– Det tror jeg er mye mer skadelig enn det wicca er, avslutter professoren.