Hopp til innhold

Vil ha 30 km/t i alle byer og tettsteder

Folkeaksjon krever 30 kilometers fartsgrense i alle europeiske byer og tettsteder. NAF er skeptisk.

30-sone i Oslo

Flere norske byer har 30-soner, som her i Skovveien i Oslo. Men bør denne fartsgrensen bli standard?

Foto: Tor Risberg / NRK

Miljøorganisasjoner, trafikantforeninger og byplanleggere i 13 land krever i et opprop at 30 km/t blir standard fartsgrense i alle byer og tettsteder i Europa.

Initiativtagerne mener at lavere hastighet vil gi sikrere byer med mindre forurensning og bedre flyt i trafikken. Og flere syklister.

Målet er å samle inn minst én million underskrifter som støtte, før forslaget sendes til EU-kommisjonen neste år.

En av paraplyorganisasjonene bak oppropet, er den europeiske sammenslutningen av syklistorganisasjoner (ECF), der Syklistenes Landsforening er med.

Bakgrunnen er blant annet en norsk studie som viser at hvis gjennomsnittshastigheten generelt reduseres med 10 prosent, vil antallet trafikkdrepte gå ned med hele 37 prosent.

Ifølge ECF er det 90 prosent sannsynlig at en fotgjenger blir drept hvis man blir påkjørt av en bil i 60 km/t.

Reduseres farten til 50 km/t, vil 20 prosent av de påkjørte miste livet.

Men hvis bilen bare kjører i 30 km/t, er dødstallet tre prosent.

Barn og eldre

Rune Gjøs

Med lavere fartsgrense blir byene et hyggeligere sted å være, sier Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening.

Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

– Fart dreper også i bytrafikk, sier generalsekretær Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening til NRK.no.

– Derfor bør 30 bli den allmenne fartsgrensen i alle tettbygde strøk, med mulighet for spesifikk skilting av inntil 50 km/t der dette er fornuftig. I dag er det omvendt.

– Barn og eldre som går og sykler, er de aller svakeste trafikantgruppene. For dem vil en fartsreduksjon i byene ha en kjempeeffekt. Spesielt eldre har dårligere reaksjonsevne enn andre trafikanter, sier Gjøs.

Han mener at lavere fartsgrense vil gjøre byene til et hyggeligere sted å være for alle. Også for bilistene.

– Så lenge sykler og biler må kjøre i samme bane, er hastighet et avgjørende stikkord for sikkerhet og miljø, sier han.

Trygghetsfølelsen

Gjøs mener at opplevelsen av trygghet er viktig. – Når myke trafikanter føler at det er sikkert å bevege seg i gatene, vil enda flere tørre å gå og sykle i byen, sier han.

Han viser til en formidabel tilbakegang i antall trafikkulykker i Norge siden 1950-tallet, selv om det er mer trafikk på veiene nå.

– En del av forklaringen er at mange norske byer har satt ned hastigheten, blant annet med fartsdumper. Og i mange bystrøk er det innført 30-soner, sier han.

Rune Gjøs tror at 30 km/t som standard er et realistisk forslag.

Nils Sødal

Dagens fartsgrenser er bra nok, mener Nils Sødal i NAF.

Foto: Erik Norrud / NAF

– Jeg tror det kommer til å bli innført, selv om det kan ta litt lengre tid lengst sør i Europa. Per i dag har Danmark, Nederland og Tyskland kommet lengst i å legge forholdene til rette for bysykling og myke trafikanter. Men flere norske byer i ferd med å komme etter, sier han.

– Fungerer bra i dag

NAF støtter ikke det europeiske forslaget om en ny allmenn fartsgrense.

– Vi mener at dagens system fungerer bra. Det er viktig at 30 km/t brukes der det er nødvendig på grunn av trafikksikkerheten. Og det gjøres i Norge i dag, sier NAFs kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal til NRK.no.

– Noe kan sikkert bli bedre, men dagens ordning er godt tilpasset både fremkommelighet og trafikksikkerhet i byene, sier han.

Amsterdam på topp

Sykling i Amsterdam

Amsterdam er nok en gang kåret til verdens beste sykkelby. Fartsgrensen er 30 km/t.

Foto: Copenhagenize Design Co.

Sykkelen har fått en renessanse som transportmiddel i Europa. Stadig flere byer legger forholdene bedre til rette for sykling og kollektivtrafikk.

Også norske politikere har begynt å tenke sykkel på en helt annen måte enn tidligere. Men mye gjenstår. Bare seks prosent oslofolk sykler for eksempel til jobben, mens København har over 40 prosent jobbsyklister.

I en helt ny kåring av verdens beste sykkelbyer, havner Amsterdam og København nok en gang helt i toppen.

På de neste plassene følger Utrecht, Sevilla, Bordeaux, Nantes, Antwerpen, Eindhoven, Malmø og Berlin.

Flesteparten av disse byene er nykommere i kåringen Copenhagenize Index, som rangerer etter bl.a. sykkelens betydning i bytransporten, fartsgrenser og tilrettelegging, bysykkeltilbudet, hjelmbruk og hvor mange innbyggere som faktisk sykler i bygatene.

Kåringen bekrefter at andelen syklister og fotgjengere øker i byer som senker fartsgrensene.

LES OGSÅ:

Vilkårlig hastighet

Den østerrikske professoren i trafikkplanlegging Hermann Knoflacher, som støtter oppropet, sier at 50 km/t var en rent vilkårlig hastighet da den i sin tid ble innført som fartsgrense.

Han mener at fysiske og biologiske forhold gjør 30 km/t til den optimale hastigheten for reaksjonsevnen vår.

Menneskekroppen er laget for å bevege seg, det vil si løpe, i inntil 30 kilometer i timen. – Verdensrekord på 100-meter settes for eksempel i underkant av 40, sier professoren.

– Bak rattet i 30 km/t er hjernen vår i stand til å analysere informasjon raskt nok til å unngå ulykker. Øker hastigheten til 50, er det ikke mulig å reagere tilstrekkelig kjapt i brå uventede situasjoner. Derfor er 50 en trafikkfarlig hastighet, mener Knoflacher.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)