Stråletabbe i Trondheim

Stråling fra blant annet mobilmaster er 40 ganger høyere enn antatt. Det viser nye undersøkelser fra Trondheim.

Jobber på en PC
Foto: Scanpix/Reuters

For tre år siden ble det satt opp en rekke nye sendere i Trondheim for å oppnå trådløst nettverk i hele sentrum. Fylkeslegen ble bekymret for strålingen og ba om målinger.

Men Strålevernet kunne den gang berolige med at strålingen var lavere enn det selv skeptikerne aksepterer, nemlig 1000 mikrowatt per kvadratmeter.

Les: Trådløse Trondheim er uten strålingsfare

Nye målinger viser mye sterkere stråling enn det innbyggerne fikk vite for to år siden. Men det trådløse nettverket står bare for en minimal del av denne strålingen. Det aller meste kommer fra mobilmaster.

De to år gamle målingene fra Post og Teletilsynet viste 40 ganger lavere strålenivå enn dagens målinger, riktignok gjort på andre steder i sentrum av Trondheim enn denne gang.

Sjekk strålingen der du bor

Skyhøy økning

Mobilmast i Trondheim

Mobilmast i Trondheim er med på å sikre byen trådløst nettverk

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Gågaten skal være byens triveligste handlegate. Men den er også tett belagt med sendere til mobiler og trådløst nettverk.

Der er strålingen opptil 40 ganger sterkere enn det man målte for to år siden, og hele 100 ganger så høy som det Statens Strålevern oppga til Fylkeslegen i Trondheim.

Les også: Slik blir din trådløse strømhverdag

Les også: Se det hemmeligholdte GSM-kartet

Helsefarlig i Italia og Sveits

For to år siden ble det målt 2700 mikrowatt per kvadratmeter på det meste, mens Fylkeslegen altså fikk opplyst at strålingen var på under 1000.
De nye målingene viser nå 110.000 mikrowatt/m2 på det mest belastede stedet i gågaten. Gjennomsnittet ligger på mellom 30.000 og 60.000.

Dette overstiger tillatt grense i flere europeiske land, som Italia og Sveits, men ikke i Norge.

De nye målingene er utført av Norges Miljøvernforbund og Post- og Teletilsynet (PT). Strålingen kommer fra mobilmaster og sendere til trådløst nettverk.

PT presiserer at målingene ikke ble utført på samme sted i 2007 og 2009 og at en konklusjon om økning i stråling ikke kan trekkes på dette grunnlaget.

Men Merete Hannevik i Statens Strålevern sier til NRK at hun er overrasket over den høye strålingen som er målt enkelte plasser.

Les også: - Mobilen kan gi hjernesvulst

Kan ikke oppholde seg i byen

Mobilmastene gir høyest utslag. Men Bente Solberg er blant dem som unngår sentrum etter at det trådløse nettverket var på plass for tre år siden.

- Jeg blir syk av å oppholde meg der det er trådløst nett. Jeg blir kvalm og uvel, får smerter i muskler og ledd og vondt i ørene, forteller Solberg.

Hun er varig ufør som følge av plagene.

Kurt Oddekalv

Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Ti norske byer står for tur til trådløst nettverk som skal gi full internettdekning – uten kabel - hvor som helst i sentrum, blant annet Oslo og Tromsø. I Oslo kan det bli satt ut opp mot 1000 nye sendere. Det er ikke søknadspliktig.

- Et brudd på menneskerettighetene

Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund, mener utplasseringen bryter med menneskerettighetene.

- Vi får stadig flere henvendelser fra folk som sier de må holde seg unna Trondheim sentrum. Det offentlige rom har vi fått av fellesskapet. Når noen blir ekskludert fra det, er det en menneskerett som blir forstyrret, mener Oddekalv.

Norges Miljøvernforbund etterlyser en strengere regulering. I tillegg vil de senke grensen for hva som regnes som helseskadelig.

- Lite stråling fra trådløst nett

Direktør i Statens strålevern, Ole Harbitz mener det trådløse nettet i Trondheim bare står for en ubetydelig del av den totale strålingen, og at det var den de hadde i tankene ved forrige måling.

Ole Harbitz

Direktør i Statens Strålevern Ole Harbitz

Foto: Bjørnflaten, Thomas / SCANPIX

- Men jeg kan skjønne at folk blir engstelige av alle senderne som blir satt opp overalt. Derfor skal vi også se nærmere på hvordan disse avgjørelsene blir tatt og hvilke hensyn vi skal ta, om vi for eksempel bør unngå at hovedstrålen raskt treffer steder der folk ferdes og bor, sier Harbitz.

Han understreker at strålingen uansett er langt under de norske grenseverdiene.

Enorme forskjeller

Men det er stor faglig uenighet om hva kroppen tåler av høyfrekvent stråling.
BioInitiative, en internasjonal tverrfaglig gruppe av blant annet biologer og medisinere, mener grensen for høyfrekvent stråling bør gå ved 1000 mikrowatt pr. kvadratmeter.

I dag har Luxembourg og New Zealand en grense på 24.000 mikrowatt. Italia, Sveits og Russland har 100.000. I Norge følger vi anbefalingene fra Statens Strålevern. De mener vi kan tåle ti millioner.

Foreldet grenseverdi

Norges følger den internasjonal strålekonvensjonen (ICNIRP). Deres standard ble satt i 1998, er høyest i verden og følges av flere europeiske land.

Europaparlamentet uttalte i april i år at denne grenseverdien er foreldet, og har bedt EU-kommisjonen utarbeide nye grenseverdier.

Men Statens Strålevern vil ikke endre den norske standarden, og sier til NRK at de forholder seg til ICNIRP.

Det skal ekstremt mye til for at høyfrekvent stråling i omgivelsene overstiger dagens norske grenseverdier.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.