Hopp til innhold

Vi må lære strålevett

Ingen vet hva strålingen fra mobiltelefoner og trådløse nettverk gjør med oss og med barna våre på lang sikt. Nå innrømmer Statens Strålevern at det er grunn til å leve etter et føre-var prinsipp.

Mobiltelefoner
Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

LES OGSÅ: Så mye stråler mobilen din .

Statens Strålevern har lenge vært svært passive i forhold til hverdagsstrålingen. Etaten har hevdet at det ikke finnes grunnlag for å snakke om en risiko.

Likevel har Strålevernet nå lagt ut noen anbefalinger på sine nettsider. Disse strålevettreglene kan også leses som advarsler (se faktaramme).

Statens Strålevern innrømmer med dette at det finnes en risiko for helsefare, og at vi bør leve etter et føre-var prinsipp i vår omgang med stråling.

Innrømmelsen kommer sent, og i form av anbefalinger bortgjemt på en nettside. Strålevernet kommer ikke aktivt på banen med advarsler.

- Her er det snakk om å være litt mer proaktiv, og ikke overlate hele ansvaret for å være føre-var til forbrukeren. Temaet strålevern er uansett i media, så hvorfor ikke gå ut med en informasjonskampanje om dette, sier forsker ved Statens institutt for Forbruksforskning, Dag Slettemeås.

Ukritisk bruk

Vi omgir oss ukritisk med trådløse nettverk, mobiler og trådløse fasttelefoner. På jobben og hjemme.

Ingen vet hva summen av alle disse produktene og strålene deres gjør med oss over lang tid, og hvilken helsefare vi eventuelt utsetter oss selv og barna våre for.

Vi har fått en ny pasientgruppe som kalles el-overfølsomme, de som blir syke av strålingen. De har sin egen interesseorganisasjon .

Noen forskere advarer om økt risiko for hjernesvulst, kreft, alzheimer og redusert sædkvalitet, mens andre forskere avfeier dette som hysteri.

Det vil ennå ta mange år før vi med sikkerhet vet hva denne hverdagsstrålingen gjør med oss.

LES OGSÅ: Skal undersøke kreftfare .

- Når vi ikke kjenner langtidsvirkningene, burde vi i alle fall følge et føre-var prinsipp. Dette er egentlig et forsøkseksperiment på barn og unge, sier barneombud Reidar Hjermann.

Han har merket usikkerheten blant folk i form av bekymrede henvendelser fra foreldre.

Hjermann har engasjert seg ved å sende flere brev til ansvarlige myndigheter. Men ulike departementer og Statens Strålevern har vist liten vilje til å ta ansvar, og barneombudets henvendelser har ikke gitt resultater.'

LES OGSÅ: Barneombudet krever mobilmerking .

Mer utsatt i Norge

NRK Brennpunkt satte i forrige uke fokus på at Norge har høyere strålegrenser enn mange andre land. Vi kan med andre ord bli utsatt for mer stråling fra produktene vi kjøper.

Strålevernet forklarte etterpå at etaten blant annet følger den britiske Stewart-rapporten fra år 2000. Denne rapporten er imidlertid svært tydelig på føre-var prinsippet og informasjon, og anbefaler blant annet tydelig merking av stråleverdien på mobiltelefoner.

Merkingen bør skje både på utsalgssted, på selve mobilen og på en nasjonal web-side.

Norge har i dag ingen form for strålemerking av mobiler utover det som står i bruksanvisningen til apparatene. Og i åtte år har Strålevernet unnlatt å informere aktivt om de forholdsreglene vi bør ta i vår omgang med hverdagsstrålingen, slik den britiske rapporten anbefaler.