Toåringen vil plutselig klatre opp trappa på egen hånd, syvåringen tar en tur på tohjulssykkelen alene, og tenåringen insisterer på å dra på hyttetur uten en voksen.
Slik takler du barn som vil klare seg selv:
1. Innse at du er redd
– Første bud er å finne ut hvem som eier problemet. Vær ærlig med deg selv om at det er DU som er bekymret, ikke projiser dine problemer over på barnet, sier barnehagelærer Sondre Bjaberg.
Barn er sensitive og psykolog Kjersti Hildonen forteller at dersom foreldre synes noe er farlig, opplever barn ofte foreldrenes følelse.
– Å sette barn til livet er en bekymring for livet. Det er av kjærlighet og er helt normalt. Ønsket om å beskytte er positivt, men det er viktig å ikke begrense barnets livsutfoldelse, mener Hildonen.
2. Støtt barnet i utforskingen
Psykologen forklarer at utforskertrangen hos barn og ungdom er spesielt sterk. Og når barn og unge er i utforskingsmodus er det utrolig viktig at noen gir en anerkjennelse og er med på gleden når de lykkes med noe.
– Når 7-åringen klatrer høyt opp i et tre ønsker hun å få et bekreftende blikk og et oppmuntrende smil. Vi mennesker vil bli sett, og elsker å dele øyeblikk med andre. Vi må støtte barnet i utforskingen på vei til å bli selvstendig, forteller Kjersti Hildonen.
3. Slutt å si "vær forsiktig"
Sondre Bjaberg er opptatt av ordbruk.
– Unngå å si til barnet "Nå må du passe deg" eller "Vær forsiktig". Jeg bruker heller å si "Nå må du konsentrere deg", for da sier du indirekte til barnet at du stoler på at de får det til. Og da blir sjansene størst for at de faktisk også gjør det, forteller barnehagelæreren.
4. Barnet må få lov å skade seg
Bjaberg mener at en barndom ikke skal være skadefri, og at du må regne med et par besøk på legevakten. Han mener at det ikke er så farlig å brekke et bein eller slå hull i hodet.
– Barn må få lov til å skade seg og kjenne at ting kan gjøre vondt. Hvis barna aldri for lov til å skade seg, hvordan skal de da får erfare at ting kan være farlig? spør Sondre Bjaberg.
Det finnes selvsagt en grense, barn skal ikke utsettes for livsfare.
– Men nå har det jo nesten blitt slik at foreldrene redder ungen FØR de detter av trehjulssykkelen, forklarer barnehagelæreren.
5. Lukk øynene
Et annet tips er å se gjennom fingrene eller lukke øynene når barnet løper litt for fort ned den bratte bakken, eller klatrer litt for høyt i klatrestativet.
– Vår frykt er ofte basert på at vi tenker det verste. Vi ser scenarioet for oss før det skjer, men det er veldig sjelden at det verste skjer. Når det går bra, opplever barnet mestring. Som foreldre skal vi være den trygge basen hvor barn får lov å prøve ut de fysiske opplevelsene, mener Bjaberg.
6. Gi opplæring i reelle farer
Det å være voksen gjør at du ser konsekvenser fram i tid, på en annen måte enn barn og unge.
– Vi kan gi barnet opplæring i generelle farer, men ikke begrense. Det er en balansegang. Det er fint for barn å kjenne til faktiske farer, men det er ikke bra om barnet blir engstelig for å gå til skolen, forteller Hildonen.
7. Se deg selv utenfra
Hildonen er opptatt av at voksne må se seg selv utenfra.
– Hvorfor er jeg redd? Hvordan reagerer jeg? Som voksen må du jobbe med å tåle sitt eget ubehag og kjenne igjen når katastrofetankene kommer. Vi hører mer enn noen gang om alt som kan gå galt. Men vi kan ikke slutte å leve, avslutter hun.
- Se også: Verdens beste pappa