Norske myndigheter har lenge hatt et ekstra fokus på skadelige innholdsstoffer i kosmetikk og hudpleieprodukter.
21 slike stoffer har inntil nå hatt nasjonale grenseverdier i Norge. Det har vært forbudt å selge kosmetikkprodukter der mengden farmakologiske stoffer (også kalt legemiddelstoffer) er større enn den fastsatte grensen.
Grenseverdiene skulle sørge for at vi ikke skader helsa vår ved å bruke slike produkter. Mange av disse stoffene er aktive ingredienser i legemidler, og kan ha uheldige bivirkninger.
Hvis bruken ikke begrenses, øker risikoen for skader som for eksempel kreft, misdannelse i fostre, hudirritasjon, allergi og skader på indre organer.
Torsdag oppheves denne reguleringen, og det innføres et helt nytt regelverk for kosmetikk som blir felles for hele Europa inkludert Norge. Reguleringen av det farmakologiske innholdet blir mer liberal.
- LES OGSÅ:
Færre begrensninger
EU har ikke de samme begrensningene på å benytte medisinske stoffer i kosmetikk.
Metylsalicylat og A-vitamin er et par eksempler. Begge kan være skadelig hvis du får i deg for mye.
Julie Tesdal Håland i Mattilsynet mener det var gode grunner til å ha de norske grenseverdiene som nå forsvinner.
Foto: Mattilsynet– Men selv om den særnorske reguleringen forsvinner, vil vi fortsatt påse at forbrukerne blir beskyttet mot bekymringsfulle stoffer som kan gi helseskade, sier rådgiver Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.
– Hvis vi finner produkter med så mye av disse stoffene at vi kan dokumentere at det er utrygt å bruke dem, vil de bli forbudt, sier hun til NRK.no.
Strengere krav til dokumentasjon
De nye europeiske reglene skjerper kravene til kosmetikkbransjen.
Alle som lager og selger kosmetikk må heretter i større grad kunne dokumentere at varene ikke er helseskadelige.
Og alle produkter som markedsføres skal registreres i et felles europeisk register, med en navngitt person som får ansvaret for å påse at sikkerhetsreglene følges opp i praksis.
På den måten blir det enklere for myndighetene å ha oversikt over de utallige produktene på markedet. Men ansvaret ligger altså hos produsenten.
Norske kosmetikkprodusenter må nå melde produktene sine inn i det nye registeret.
- LES OGSÅ:
Mange tilsetningsstoffer
Dessuten blir det nå strengere krav til risikovurderinger og til regulering av nanomaterialer og stoffer som kan være kreftfremkallende, hormonhermende eller skadelige for reproduksjonen.
I tillegg til enkelte legemiddelstoffer, kan kosmetikk inneholde blant annet fargestoffer, duftstoffer, konserveringsmidler og stoffer som gir god konsistens når man smører seg inn.
– Selv om vi mener det var gode grunner til å ha de grenseverdiene som nå forsvinner, tror vi at tryggheten blir godt ivaretatt også med de nye reglene, sier Julie Tesdal Håland.
– Forutsetningen er at det skal være trygt å bruke all kosmetikk. Hvis industrien ønsker å benytte omstridte stoffer i kosmetikken, må de først bevise vitenskapelig at dette er trygt. Og alle de stoffene som allerede er forbudt å bruke i kosmetikk i Norge, vil også være forbudt med det nye regelverket, forteller hun.
LES OGSÅ:
– Kjøp hjemme!
I sommer vil mange kjøpe kosmetikk når de er på ferietur i utlandet. Vil man være på den sikre siden, mener Mattilsynet at man heller bør handle hjemme før man drar, fra en forhandler man stoler på.
– Les på emballasjen og vær kritisk til hva du kjøper av solkremer, cellulittkremer, anti-age-kremer, øyekremer og sjampo, for å nevne noe, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.
Hun mener det kan være lurt å ta et kritisk blikk på ingredienslisten.
– Om det ikke er oppgitt hvilke stoffer som finnes i produktet, er det særlig grunn til å være skeptisk, sier hun.
