Denne bananen vil ingen ha

– Ved å rive av den ene bananen fra klasen er vi med på å forårsake mer svinn, sier matekspert. Hvorfor vil ingen ha den single bananen?

Banan

Det er mange psykologiske årsaker som spiller inn når vi velger bort den single bananen, sier forsker.

Foto: Mirjam Svendsen / NRK

– Mange vil rett og slett ikke ha single bananer, forteller Nina Horn Hynne, kommunikasjonsansvarlig i MENY.

I Norge kastes det minst 355.000 tonn mat i året. Frukt og grønt er generelt høyt oppe på lista over det som havner på dynga, og bananen er svinn-verstingen.

Utseende viktigst

Ifølge forsker og sosialpsykolog Kamilla Knutsen Steinnes er det mange psykologiske faktorer som kan spille inn når vi velger bort den single bananen.

– Vi spiser med øynene, og farge på mat kan påvirke både følelser og humør.

Kamilla Knutsen Steinnes

Kamilla Knutsen Steinnes er forsker ved OsloMet.

Foto: Sonja Balci / OsloMet

Knutsen Steinnes sier dette muligens handler om at bananen er misfarget, og dermed ser mindre fristende ut.

– Fargepsykologi kan ha en effekt. Gul er en varm farge som har en tendens til å vekke glede og optimisme, mens brunfarge blant annet kan vekke triste følelser, sier hun.

Mange tenker ofte ikke bevisst over hvorfor de velger den bort, men det gjør likevel veldig mange av oss.

– Det er tryggere å brekke av en ny banan, enn den andre har tatt på, forklarer hun.

Følger strømmen

Knutsen Steinnes sier at de fleste av oss liker å følge strømmen.

Valget er enkelt når du står i fruktdisken som dommer i en popularitetskonkurranse over den enslige bananen og en som er festet til bananklasen.

– Vi velger det mest attraktive alternativet etter vår egen vurdering. I dette tilfellet er min hypotese at det handler om fargen på bananen og at andre har valgt den bort, forteller forskeren.

Økt bevissthet

Det er en miljøbelastning å kaste spiselig mat. Spesielt bananen, som har en lang vei å gå fra produksjon til produktet ligger i butikken.

Kommunikasjonssjefen i Matvett, Anne Marie Schrøder, sier det er ting vi forbrukere kan bli mer bevisst på:

– Ved å rive av den ene bananen fra klasen er vi med på å forårsake mer svinn, fordi vi på denne måten ber butikkene om å kaste resten. Single bananer er like gode, sier Schrøder.

Ifølge Schrøder har flere butikkjeder tatt grep for å minske svinnet på singel frukt og grønt.

– Meny har blant annet et tiltak som kalles «Omplassert frukt og grønt», der de bryter opp pakninger med ett dårlig eksemplar og selger resten av varene enkeltvis, til redusert pris.

Rema 1000 har satt frem egne kasser med gratis frukt til barna, både med singel- og veldig moden frukt. Bunnpris har et prosjekt som heter «Snål frukt og grønt» der annensortert vare selges til redusert pris.

– Vi ser at slike tiltak fører til økt bevissthet hos forbruker. Nedprisede varer slår godt an, forteller hun.

Singel banan

Den single bananen er svinn-verstingen i fruktdisken.

Foto: Mirjam Svendsen / NRK

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)