NRK Meny
Normal

Dette betyr energimerkingen

Skal du kjøpe eller leie en bolig, bør du ta en kikk på boligens energimerking. Det kan spare deg for mange tusenlapper på strømregningen.

Energimerking

Skal du selge eller leie ut, kan du energimerke boligen selv. Eller du kan få hjelp av fagfolk.

Foto: Colourbox/montasje

Siden i fjor sommer er energimerking blitt obligatorisk for alle boliger og hytter som skal selges eller leies ut, og som er minst 50 kvadratmeter store.

120.000 privatboliger er hittil registrert i databasen hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som administrerer ordningen.

Når du energimerker gratis på nettstedet energimerking.no, får du en energiattest med et energimerke.

Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.

Nesten ingen får A

Hilde Totland Harket

- Energimerking kan spare kjøperne for store utgifter, sier Hilde Totland Harket i NVE.

Foto: NVE

Energikarakteren går fra A (best) til G (svakest).

Den gir en samlet vurdering av bygningens energibehov, det vil si antall kilowatt-timer bygningen eller boligen trenger per kvadratmeter for normal bruk.

– Ytterst få norske boliger oppnår energikarakteren A eller B. De beste karakterene er forbeholdt passivhus, lavenergiboliger og andre bygninger der det er satt inn spesielle tiltak for å øke energieffektiviteten, sier medierådgiver Hilde Totland Harket i NVE til NRK.no.

De fleste boligene som hittil er energimerket, har oppnådd bokstaven D eller E, forteller hun.

– Men svært mange får karakteren G, altså den dårligste. Flesteparten av dem er i eldre hus som ikke er etterisolert.

– En G betyr ikke nødvendigvis en dårlig bolig. Men folk som skal kjøpe bør være klar over at forskjellen mellom C eller D kan være mange tusenlapper i årlig strømforbruk sammenliknet med karakteren F/G. Ikke minst etter de skyhøye strømprisene sist vinter.

– Etter banklån er jo strømutgiftene den største posten i norske husholdninger. Å kjøpe bolig uten å ha peiling på hvor godt isolert den er, kan gi store utslag på boutgiftene, sier Totland Harket.

LES OGSÅ:

Panelovn eller fjernvarme?

Den andre poengsummen som deles ut ved energimerkingen, er en oppvarmingskarakter. Den viser hvor mye av boligen som kan varmes opp med andre kilder enn strøm og fossilt brennstoff (olje/gass).

Hvis for eksempel panelovner er den eneste varmekilden, blir karakteren rødfarget. Fjernvarme, biobrensel og varmepumper vil gi en grønnere (og dermed mer positiv) karakterfarge på energimerkingen.

I tillegg til energimerking med bokstaver og farger, skal boliger på salgsmarkedet ha en tiltaksliste som forteller hva du kan gjøre med boligen for at karakterene skal bli bedre.

Sammen med tekniske opplysninger om boligens byggeår, isolasjonstype og etasje, ender det hele opp med en energiattest som skal følge boligen når den legges ut for salg eller utleie.

Et eksempel på en slik energiattest kan du se her.

Strid om ordningen

Den norske ordningen er omstridt. Ifølge Dine Penger bryter den med EUs bygningsdirektiv, fordi vanlige boligeiere kan gjennomføre energimerkingen på egen hånd.

EU krever at merkingen gjøres av fagfolk. Det norske olje- og energidepartementet mener likevel at det norske systemet er i tråd med de europeiske reglene, og at de er i forbrukernes interesse.

Fagfolk kan hjelpe

– Noe av det fine med denne ordningen er at eieren selv kan registrere boligen i vår database. Valget står mellom en enkel variant som fylles ut på noen få minutter. En mer detaljert og litt mer tidkrevende versjon anbefales hvis man for eksempel har rehabilitert boligen til en mer energivennlig standard enn den opprinnelige, forteller Hilde Totland Harket.

– Hva med dem som synes dette høres vanskelig ut?

– De kan få hjelp fra fagfolk. Takstmenn og meglere vet ofte hvem man kan spørre. Og husk at alle helt nye boliger skal energimerkes av en ekspert, sier hun.

Enkel registrering passer best for småhus, rekkehus og leiligheter der det ikke er gjennomført noen etterisoleringstiltak eller skiftet vinduer etter at huset var nytt.

Er det gjort påbygg eller etterisolering, vil den detaljerte varianten gi det mest korrekte resultatet.

Opplysningene skal registreres på Internett via tjenesten MinID. Registreringen kan gjøres fra denne nettsiden. Du får veiledning underveis.

LES OGSÅ:

Anonym sjekk

Hus og dokumenter

Har du funnet fram papirene, skal det være en kjapp jobb å energimerke boligen din.

Foto: ColourBox

Før du starter energimerkingen, bør du notere boligens gårds- og bruksnummer og finne fram takst, prospekt og eventuelt tegninger med opplysninger om for eksempel tilbygg.

Er du i tvil om fyringsutgiftene når du skal kjøpe eller leie, kan du også laste data anonymt inn i databasen for å sjekke hvilken karakter boligen får. Det gir deg en indikasjon på hvor dyr boligen er i drift, og hvor miljøvennlig den er.

– Og planlegger du oppussing eller rehabilitering, er det smart å ikke bare tenke på make up, men også sjekke den tekniske standarden. Bør du etterisolere, og kanskje skifte ut vinduene? Også her kan energimerking gi noe av svaret, sier Totland Harket.

I stedet for registrering på nettet, kan du også fylle ut og sende inn et papirskjema for energimerking. Da vil saken bli behandlet manuelt av NVE i løpet av to – tre uker. Du finner papirskjemaet her.

Det statlige rådgivningsorganet Enova svarer gratis på spørsmål fra boligeiere som skal gjennomføre energimerking. Lurer du på noe, kan du ringe Enova på telefon 800 49 003 eller sende en e-post til svarer@enova.no .

Høyere priser?

Energimerking ved boligsalg er nå blitt standard flere steder i Europa.

– Trenden i noen land er at boliger med god energikarakter selges til høyere priser. Også fordi mange av dem er boliger med generelt bra standard, forteller Hilde Totland Harket.

Men norske meglere har hittil ikke registrert at energimerking påvirker salgsprisene.

– En av grunnene kan være at bokstavkarakterene neppe er helt dekkende for virkeligheten. Mange mener at merkeordningen er litt for generell. Den gir ikke veldig mye mer informasjon og veiledning til kjøperne, sier direktør Finn Tveter i Eiendomsmeglerforbundet til NRK.no.

LES OGSÅ:

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.