Bank prøver å lokke unge inn på boligmarkedet: – Tjener mer penger ved å gi lån

I tråd med at renta øker, blir det stadig færre førstegangskjøpere.

– Jeg føler at jeg kaster penger ut av vinduet hver eneste måned ved å leie.

I likhet med mange andre drømmer Per-Sverre (27) om å eie egen bolig.

Tanken er å etablere seg i Bodø etter studiene. Men å komme seg inn på markedet er ikke «bare-bare».

Aldri før har det blitt registrert så få førstegangskjøpere som nå.

Det viser tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund.

Trenden er den samme over hele landet:

Det var 47 231 personer som kjøpte sin første bolig i fjor. I 2008 var det 52 411, til tross for at det var over 800.000 færre innbyggere i landet.

Storbank på frierferd

Det vil Norges største bank, DNB, gjøre noe med. Derfor inviterer de til foredrag for unge flere steder i landet.

DNB hadde i fjor et rekordår i fjor. De endte med et resultat på 39,4 milliarder kroner.

En vesentlig årsak er renteinntektene – forskjellen mellom renter på utlån og innskudd – som tredje kvartal i fjor steg med 3,5 milliarder kroner.

Dette har ført til kritikk fra både kunder og eksperter, som mener at banken er for grådig og ikke deler sine store overskudd med kundene.

Finansrådgiver Marte Sandjord i DNB møter unge nordlendinger på campus på Nord universitet.

Hun forklarer at de som bank har et samfunnsansvar for å hjelpe unge inn på boligmarkedet.

– Vi skal gi et innblikk i hva banken tenker når kunder søker. Også kommer vi med tips og triks.

– DNB kommer vel også godt ut av at flere tar opp lån hos dere?

– Det handler selvfølgelig om kunder, men vi føler et samfunnsansvar ovenfor de unge for å få de inn på markedet. I dag er foreldrenes økonomi i for stor grad bærebjelken for unges boligetablering. Dette er en utvikling vi jobber for å endre.

Disse begrepene kommer du til å høre når du søker om boliglån:

– Bankene har veldig god råd

At flere kommer seg inn på boligmarkedet er godt nytt for bankene, sier Jorge Jensen. Han er direktør ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

– DNB tjener mer penger ved å gi lån, fremfor at de får penger inn av sparekontoene våre. De tjener penger på sparekontoer også, men det er mindre penger enn om kundene tar opp boliglån.

Renten som du må betale når du får innvilget lån er fortjeneste for banken. Når forskjellen mellom prisen de tar for å låne ut penger og prisen de betaler for at vi setter inn innskudd er stor ender får banken en eventyrlig fortjeneste.

– Slik det er i Norge i dag tjener banken veldig godt med penger, og de har veldig god råd.

Banker som holder foredrag er ikke noe nytt, og Jensen tror det er viktig for aktørene å nå ut til kundene.

– DNB merker nok at kampen om kundene drar seg til. Det er stadig færre som kan ta opp boliglån fordi rentene har blitt så høye.

Ønsker ny husleielov

Forbrukerrådet har en generell skeptisk til at aktører fra finansbransjen er på læresteder.

De påpeker at det er viktig at bankene ikke fremstår som fagpersoner og uavhengige eksperter i personlig økonomi.

– Over tid gir det næringsdrivende en autoritet overfor unge, som kanskje ingen næringsdrivende bør ha, forklarer Olav Kasland.

Likevel er det ifølge Kasland ikke er noe kritikkverdig med DNBs initiativ med å holde foredrag:

– Vi kan ikke se noe kritikkverdig i hva DNB gjør her. Det er en naturlig del av deres markedsføring og profilering blant unge. Det kan også være godt ment fra DNB, og som et utslag av ønsket om å ivareta et samfunnsansvar overfor unge.

Forbrukerrådet påpeker at mange unger kommer til å være i leiemarkedet i store deler eller hele livet. Derfor ønsker de en ny husleielov, og at bankene også fokuserer på leiemarkedet.

– Bankene kan gjerne fortelle mer om produktene de tilbyr leieboere. Som depositumskonto og deponeringskonto, det tror vi mange unge forbrukere vil ha nytte av.

– Oppsøk banken

Studenten Per-Sverre Singstad prøver å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldrene.

For å kunne spare er han avhengig av jobb ved siden av studiene.

– Det er dyrt å leie, og man merker at matvarer har blitt dyrere. Alt i samfunnet koster penger, i tillegg til faste utgifter ønsker man å være sosial.

Han benytter seg av fast månedstrekk og mikrosparing. Men det er vanskelig å få spart nok hver måned. Og som student er det sosiale livet viktig.

– Det er ikke alltid like lett å prioritere sparing fremfor konserter, bowling og lignende, fortsetter han.

Sandjord tror at interessen for boligmarkedet ikke er mindre, men lommeboka begrenser muligheten for å komme seg inn på markedet.

– Det koster mer å låne nå, det begrenser litt hva man har råd til.

Til de som føler at veien inn til boligmarkedet er lang har Sandjord ett råd:

Per-Sverre har selv tatt turen til banken for veiledning. Han påpeker at det viktigste nå er å komme seg på markedet, og det første ikke trenger ikke å være det beste.

– Jeg har tenkt på drømmeboligen. Men man må være realistisk å tenke at den første boligen ikke nødvendigvis er drømmeboligen, men at det er en start.