Hopp til innhold

Slik sparer du strøm

Mange vil få en overraskelse når strømregningen kommer. Her er noen elementære tips for å spare elektrisitet.

Strømmen er blitt dyr.
Foto: Colourbox

Mye kan gjøres av hver enkelt av oss for å presse strømregningen nedover. Bevisstheten om energiøkonomisering er da også sterkt økende i dagens Norge. Men mange av tiltakene er tidkrevende og krever både planlegging og investeringer.

SE OGSÅ: Nettmøte om boligvarme

På den annen side er strømforbruket et resultat av mange små og store valg. Og en del av disse valgene blir ofte gjort uten at man tenker over det. Ifølge Enova kan du spare mye energi bare ved å endre bo-vaner:

  • Energioppfølging

Start med å lese av strømmåleren din med jevne mellomrom. Ved å notere ned forbruket får du en oversikt over når du bruker energi, noe som kan gjøre det lettere å gjennomføre de riktige tiltakene. For å få et mest mulig korrekt tall bør ditt forbruk av ved, olje og parafin også tas med i summen av energiforbruket. Her kan du se eksempel på et program som følger opp energiforbruket ditt.

  • Senk temperaturen

Panelovn
Foto: Colourbox

Har du det unødvendig varmt inne? Oppvarming er den desidert største posten i energiregnskapet. Senker du temperaturen fra 21 til 20 grader reduserer du forbruket til oppvarming med cirka fem prosent!

  • Temperaturstyring og dag/nattsenking

Første skritt er å gjøre dette manuelt. Det neste vil være å bruke termostatstyrte ovner som selv skrur seg av når temperaturen er høy nok. Skal det kjøpes nye ovner anbefaler Enova panelovner med elektronisk termostat og mulighet for dag- og nattsenking.

  • Bruk alternativ oppvarming

Vedovn
Foto: Scanpix / SCANPIX

Oppvarmingen trenger ikke (og bør ikke) være elektrisk. Har du vedovn er det ofte mulig å erstatte 5000 – 10.000 kWh elektrisk varme gjennom fyringssesongen.

SE OGSÅ: Ved like billig som pellets

  • Luft riktig

Et vindu på gløtt gir kald trekk. Dette fører også til at gulv og vegger blir kalde. Sett heller dører og vinduer på vid gap for full gjennomtrekk. Et par tre minutter er nok til å skifte ut inneluften.

  • Senk temperaturen i rom som ikke brukes

Dersom du sitter med et stort hus, kan det være lurt å "dele opp" huset i forskjellige temperatursoner. Det er ikke nødvendig at hele huset skal være like varmt. Det viktigste er da at dørene mellom varme og kalde rom blir utstyrt med tetningslister og at dørene holdes lukket. De varmeste sonene bør ligge mest mulig sentralt i huset eller eventuelt mot sør.

  • Sparedusj

Kvinne som dusjer
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Undersøk hvor mye vann dusjen din bruker. Dette gjør du enklest med en bøtte og en stoppeklokke. Skru dusjen på fullt og ta tiden. Bruker du 30 sekunder på å fylle en 10 liters bøtte vil dusjen din bruke 20 liter på ett minutt.

Du vil tjene på å bytte til sparedusj hvis den gamle dusjen din bruker mer enn 12 liter per minutt.

SE OGSÅ: Jens sitt fyringsvalg

  • Montér tettelister

Dersom vinduene og dørene dine er noen år gamle kan gummilistene ha blitt harde. Resultatet kan bli at det kommer kald trekk inn mellom karm og dør- eller vindusblad. Gå derfor til anskaffelse av noen meter tetningslister og bytt ut de gamle.

Er det fortsatt trekk fra vinduene og dørene kan dette skyldes dårlig vindtetting og/eller manglende isolasjon. Du kan rette på dette ved å fjerne listene rundt vinduene og legge inn manglende isolasjon og papp.

Det kan også trekke kaldt langs husets randsoner - det vil si i overgangen mellom gulv og vegg. Dette bør etterisoleres. Her kan det være nødvendig å kontakte fagfolk.

  • Isolér varmtvannrørene

Isolèr varmtvannsrørene fra bereder til kjøkken og bad.

  • Badekar

Vær oppmerksom på at et karbad bruker omtrent tre ganger så mye energi som en dusj.

  • Lysbruk og sparepærer

En sparepære (t.v.) og en tradisjonell lyspære.
Foto: JUSTIN SULLIVAN / AFP

Sparepærene bruker mindre energi for å gi den samme lysmengde som en ordinær lyspære. En sparepære på 11 watt gir like mye lys som en vanlig 60 watts pære og har 4-5 ganger så lang levetid.

Det er likevel ingen grunn til at sparepærer skal stå på døgnet rundt selv om de bruker lite energi. Slå av lys i rom som ikke brukes, og unngå up- og downlights.

  • Vurder behovet for elektriske apparater

Elektriske apparater gjør hverdagen enklere, men de står for en stadig større andel av strømforbruket vårt. Vurder behovet!

  • Vaskemaskin og tørketrommel

Dropper du for eksempel tre tromlinger hver uke, kan du spare cirka 500 kWh i løpet av et år. Vurdér bruken!

  • Tidsur

Har du motorvarmer anbefales det at du bruker et koblingsur eller en tidsbryter på denne, slik at den ikke står på mer enn de to-tre timene som er nødvendig. Et slikt koblingsur vil kunne redusere energibruken til motorvarmeren med opptil 80 prosent avhengig av bruksmønsteret.

  • Unngå standby-forbruk

Multimedieanlegg

Velger du å la elektriske apparater stå i stand-by, går det en del strøm selv om de ikke brukes. Denne unødvendige strømbruken har faktisk mye å si på landsbasis.

  • Ender du opp med dobbelt sett?

Når du kjøper nytt kjøleskap eller TV, velger du da å bruke to i fortsettelsen? I så fall har du økt strømforbruket i stedet for å redusere, selv om de nye apparatene er langt mer effektive.

  • Se etter energimerking

Energimerkingen viser hvor mye strøm apparatet bruker. A++ er best og G er dårligst.

  • Bytte leverandør?

Og sist men ikke minst: Undersøk om det er penger å spare ved å bytte strømleverandør. I kraftmarkedet er det fri konkurranse, og som kunde kan du fritt velge kraftleverandør og type strømavtale.

Du kan velge mellom to hovedtyper avtaler: Fast pris der man betaler ekstra for å forsikre seg mot prishopp, og variabel pris der kunden følger markedsprisen opp og ned og risikerer både å vinne og tape.

På Konkurransetilsynets hjemmesider finner du en oversikt over de sluttbrukerprisene som tilbys fra ulike kraftleverandører i din kommune.

SE OGSÅ: Slik bytter du strømleverandør.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)