NRK Meny
Normal

– Vi kan utrydde hiv for godt

Vi kan nå trolig velge å stoppe spredning av HIV. Men det vil koste penger, sier hiv-forsker Dag Kvale.

Hiv-test

Testing og behandling av alle vil stanse epidemien, mener forskere.

Foto: Scanpix

Dag Kvale

Om to generasjoner kan vi ha utryddet HIV, mener forskningsleder Dag Kvale.

Foto: Universitetet i Oslo

Kvale, som er professor og overlege ved Oslo Universitetssykehus, mener det er gode holdepunkter for at vi kan stoppe spredningen av hiv.

– Det vil koste penger for vår generasjon, men samtidig trolig gi både helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinster på sikt, sier han til NRK.no.

Kvale viser til at hiv-medisinene nå er så effektive at de som behandles skikkelig i praksis ikke smitter andre.

– I tillegg vet vi at de samme medisinene kan hindre smitte hvis de blir tatt forebyggende, sier han.

Han mener verdenssamfunnet kan velge å stoppe hiv-epidemien og på sikt nærmest utrydde viruset på samme måte som vi en gang utryddet koppe-viruset.

– Test alle, behandle alle

Hos hiv-pasienter som er på effektiv behandling, kan man ikke lenger påvise viruset i blodet.

– Vi kjenner ikke til ett eneste tilfelle av at personer i denne gruppen har smittet andre, forteller Kvale.

– Dersom vi tester alle frivillig og tilbyr skikkelig behandling til alle dem, vil epidemien i praksis kunne dø ut, fortsetter han. Det fordrer imidlertid at indikasjonen for å starte slik hiv-behandling endres fra å ta vare på den enkeltes helse til å inkludere å forhindre smitte.

Dette vil kreve store investeringer i infrastruktur og helsevesen i mange av verdens fattigste land. To tredjedeler av verdens hiv-smittede bor i Afrika sør for Sahara.

– For å unngå store problemer med resistente virus, må alle som behandles få god oppfølging. Oppbygging av et helsevesen rundt hiv vil dessuten gi bedre helsetilbud totalt sett i disse landene.

Hiv kan forebygges

Medisinene som brukes i behandling av hiv kan også brukes til å forebygge smitte. Nylig er det gjort to studier i afrikanske land som viser at partnerne til hiv-positive kan halvere smitterisikoen ved selv å gå på medisiner.

– Dette vet vi forsåvidt allerede, sier Dag Kvale.

– Hvis vi mistenker smitte, for eksempel ved overfallsvoldtekter eller stikkskader, setter vi alltid personen på hiv-medisiner en periode. Det vet vi forhindrer infeksjon i dyreforsøk.

– Etisk er det vanskelig å etterprøve dette for mennesker, men vi tror det er effektivt. I disse to afrikanske studiene har man imidlertid gitt hiv-behandling forebyggende før nye seksuelle kontakter, men full kontroll over hvor regelmessig disse medisinene faktisk ble brukt, har man ikke, utdyper han.

Kvale mener imidlertid det vil være uhensiktsmessig å sette hele friske befolkninger på hiv-medisiner av forebyggende årsaker.

– Selv om vi ser lite bivirkninger av de beste behandlingene i dag, vet vi ikke helt sikkert langtidseffektene av å gå på medisinene et helt liv. Det vil være langt bedre å identifisere alle de som er smittet og behandle dem, konkluderer han.

FN: Alle skal få behandling innen 2015

Nylig vedtok FN en ny deklarasjon for arbeidet mot hiv og aids. Seniorrådgiver Arild Johan Myrberg fra Helsedirektoratet var en del av den norske delegasjonen.

– Det er satt høye mål for de neste årene. Per i dag er det seks millioner hiv-smittede som får behandling. Ni millioner til trenger behandling nå, men får det ikke. FN har nå som målsetting at det skal de få innen 2015, forteller Myrberg.

Han er enig med Kvale i at det teoretisk er mulig å utrydde hiv, men at det er urealistisk å bare tenke test og behandling som strategi. Det vil kreve en massiv utbygging av helsetjenester og produksjon av medisiner som ikke er mulig i verden i dag, mener han.

– Bare det å få testet alle vil være umulig. Det vil kreve massive lovendringer i store deler av verden og tanken på tvangstesting er etisk svært betenkelig, sier Myrberg.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.