– Skal jeg skyte den portalen?
Mahal Evangelista (16) konsentrerer seg om dataspillet «Portal 2». Hun tilbringer onsdagskvelden på Spillhuset i Bærum, som har fått kommunes innovasjonspris for å anerkjenne kompetansen til dataspillinteressert ungdom.
Mahal Evangelista (16) irriterer seg over at mange voksne er negative til gaming, uten at de egentlig har satt seg inn i hva det går ut på.
Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRKHun opplever at ungdom som spiller dataspill lett blir «satt i bås».
– Det er mye stigma. Mange voksne tror dataspill er for nerder og at vi er antisosiale. Det er irriterende.
Mahal får støtte av sosionom Lars Aarvåg-Amundsen. Han jobber for Utekontakten i Bærum kommune, som var med å etablere Spillhuset.
– «Jeg har aldri likt spill» og «da jeg var liten, var vi ute og lekte i gata», er kommentarer som går igjen hos foreldre, forteller han.
Sosionomen mener foreldre må forstå gaming egentlig går ut på, før ungdommen stemples som dataspillavhengig.
– Man må se på dataspill med «andre briller enn sykdomsbrillene», mener han.
SPILLKYNDIG: Peder Grindal (15) er som frivillig på Spillhuset. Jobben går blant annet ut på å hjelpe besøkende med å finne spill og sørger for at de får en bra opplevelse.
Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRKVis respekt
– Gaming bør få anerkjennelse som fritidsaktivitet, på linje med tennis og korps. Vi må ikke sykeliggjøre folks hobbyer. Vi spør jo alltid barna om det var gøy på fotballtrening. Det er ikke så mange som spør barna sine om hvordan det gikk i dataspillet, sier Hanne Naug, psykologspesialist ved ressursteam for ungdom i Bærum kommune.
Hun opplever at mange foreldre er bekymret for ungdommens spillvaner, og at mange familier strever med konflikter rundt dette. Derfor arrangerer kommunen egne foreldrekvelder der foreldrene selv får prøve gaming.
– Når foreldre får mer kunnskap, får de også mer respekt. Da blir det også lettere å regulere spillingen på hjemmebane.
Kulturell kapital
Faltin Karlsen er professor i medievitenskap. Han jobber ved avdeling for film, tv, spill og spilldesign ved Westerdals og forsker på spillkultur.
Foto: Westerdals Oslo School of Arts– Spill er mange ungdoms viktigste kulturelle kapital. Spillferdigheter er noe man briefer med, sier Faltin Karlsen, som forsker på spillkultur.
Han forteller at tidsbruken når et høydepunkt i tenårene, og at for mange ungdom fungerer spillingen som en slags frisone.
– De som mister kontrollen over spillingen, sliter gjerne også med andre ting i livet. Spillet blir da en «frihavn» og en redningsplanke.
Ingen formell diagnose
I høst publiserte Medietilsynet sin statusrapport om spillproblematikk.
Rune Aune Mentzon er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Han er også tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning.
Foto: Universitetet i BergenHer kommer det blant annet frem at det fortsatt hersker bred uenighet om det skal etableres en formell diagnose for dataspill eller ei.
– Det er ganske sikkert at man kan bli avhengig av dataspill, men dette vil gjelde et mindretall. For de aller fleste går det helt bra, sier Rune Aune Mentzoni, førsteamanuensis i samfunnspsykologi.
Han viser til en studie fra 2016, her ble 0,5 prosent kategorisert som avhengig av dataspill, mens 2,8 prosent ble kategorisert som så kalt «problemspiller».
– Det betyr ikke at alle trenger behandling, selv om de har problemer, sier Mentzoni.