– Skal jeg skyte den portalen?
Mahal Evangelista (16) konsentrerer seg om dataspillet «Portal 2». Hun tilbringer onsdagskvelden på Spillhuset i Bærum, som har fått kommunes innovasjonspris for å anerkjenne kompetansen til dataspillinteressert ungdom.
Mahal Evangelista (16) irriterer seg over at mange voksne er negative til gaming, uten at de egentlig har satt seg inn i hva det går ut på.
Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK
Hun opplever at ungdom som spiller dataspill lett blir «satt i bås».
– Det er mye stigma. Mange voksne tror dataspill er for nerder og at vi er antisosiale. Det er irriterende.
Mahal får støtte av sosionom Lars Aarvåg-Amundsen. Han jobber for Utekontakten i Bærum kommune, som var med å etablere Spillhuset.
– «Jeg har aldri likt spill» og «da jeg var liten, var vi ute og lekte i gata», er kommentarer som går igjen hos foreldre, forteller han.
Sosionomen mener foreldre må forstå gaming egentlig går ut på, før ungdommen stemples som dataspillavhengig.
– Man må se på dataspill med «andre briller enn sykdomsbrillene», mener han.
SPILLKYNDIG: Peder Grindal (15) er som frivillig på Spillhuset. Jobben går blant annet ut på å hjelpe besøkende med å finne spill og sørger for at de får en bra opplevelse.
Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK
Vis respekt
– Gaming bør få anerkjennelse som fritidsaktivitet, på linje med tennis og korps. Vi må ikke sykeliggjøre folks hobbyer. Vi spør jo alltid barna om det var gøy på fotballtrening. Det er ikke så mange som spør barna sine om hvordan det gikk i dataspillet, sier Hanne Naug, psykologspesialist ved ressursteam for ungdom i Bærum kommune.
Hun opplever at mange foreldre er bekymret for ungdommens spillvaner, og at mange familier strever med konflikter rundt dette. Derfor arrangerer kommunen egne foreldrekvelder der foreldrene selv får prøve gaming.
– Når foreldre får mer kunnskap, får de også mer respekt. Da blir det også lettere å regulere spillingen på hjemmebane.
Tips til foreldre
Ekspander/minimer faktaboks
Gaming er ikke bare en hobby, men en forlenget del av identiteten.
Husk at det er normalt at det kan oppstå konflikter når ulike generasjoner skal si sin mening om dataspill. Mange voksne ser på dataspill som unødvendig tidsfordriv, som ikke har noe verdi.
Foreldre og barn må jo møtes et sted, og foreldre kan ikke bestemme hva ungene skal synes er interessant.
Vær nysgjerrig og vis interesse for dataspill på linje med alt annet barnet er opptatt av. Skal barnet på fotballkamp innretter hele familien seg etter det, og spiser middag i bilen hvis det er det som må til.
Prøv og sett deg inn i hva spillet handler om. Hvis du anerkjenner selve aktiviteten kan det være lettere å forhandle om spilletid ved en senere anledning.
Si ifra i god tid før det er middag. Gjerne 20 minutter før, i stedet for fem minutter. Husk at det ikke er pauseknapp i onlinespill, og at barnet ødelegger for laget om de plutselig forlater spillet.
Oppdag de positive sidene ved dataspill. De har det gøy og ler. Mange spill øker samarbeidskompetansen, og er en sosial aktivitet.
Snakk sammen om aldersgrenser på foreldremøter. Grensene er der av en grunn, men det kan være vanskelig å sette grenser når vennene for lov til å spille andre spill.
Husk at det finnes en grense for spillingen, og at barnet må gjøre andre ting også.
Det er de voksne har myndighet i familien. Det er foreldrene som må bestemme når spilletiden er over. Samtidig må foreldrene forstå at dette er lagsport. Hvis en spiller plutselig logger av, fører det til negative konsekvenser for laget.
Kilder: Hanne Naug, kommunepsykolog og Rune Aune Mentzon, førsteamanuensis i samfunnspsykologi.
Kulturell kapital
Faltin Karlsen er professor i medievitenskap. Han jobber ved avdeling for film, tv, spill og spilldesign ved Westerdals og forsker på spillkultur.
Foto: Westerdals Oslo School of Arts
– Spill er mange ungdoms viktigste kulturelle kapital. Spillferdigheter er noe man briefer med, sier Faltin Karlsen, som forsker på spillkultur.
Han forteller at tidsbruken når et høydepunkt i tenårene , og at for mange ungdom fungerer spillingen som en slags frisone.
– De som mister kontrollen over spillingen, sliter gjerne også med andre ting i livet. Spillet blir da en «frihavn» og en redningsplanke.
Ingen formell diagnose
I høst publiserte Medietilsynet sin statusrapport om spillproblematikk.
Rune Aune Mentzon er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Han er også tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning.
Foto: Universitetet i Bergen
Her kommer det blant annet frem at det fortsatt hersker bred uenighet om det skal etableres en formell diagnose for dataspill eller ei.
– Det er ganske sikkert at man kan bli avhengig av dataspill, men dette vil gjelde et mindretall. For de aller fleste går det helt bra, sier Rune Aune Mentzoni, førsteamanuensis i samfunnspsykologi.
Han viser til en studie fra 2016 , her ble 0,5 prosent kategorisert som avhengig av dataspill, mens 2,8 prosent ble kategorisert som så kalt «problemspiller».
– Det betyr ikke at alle trenger behandling, selv om de har problemer, sier Mentzoni.
Når spillingen går for langt
Ekspander/minimer faktaboks
Mange ungdommer spiller mye, men for de færreste utvikler spillingen seg til et alvorlig problem. Derfor er det nyttig å skille mellom storspillere og problemspillere. Spilletid alene er ikke nok til å avgjøre om spillingen er et problem.
Storspilleren
Storspilleren er definert som en som spiller 4 timer eller mer daglig uten at dette nødvendigvis går utover helse og livskvalitet. Dette er personer som har et lidenskapelig forhold til spill, uten at hobbyen virker forstyrrende på livet ellers.
Det er hovedsaklig gutter som er storspillere, og som oftest spiller de onlinespill.
Problemspilleren
Det som kjennetegner problemspilleren er at spillingen blir tvangsmessig og til hinder for skole, familie, karriere og det sosiale livet.
Hva bør man se etter?
slutter med alle andre aktiviteter
kutter ut sosialt samvær med venner og familie
skulker skolen, dropper lekser og mister eksamener
spiller om natten og sover om dagen
krangler med familien om spillingen
Kilde: Medietilsynet.no