NRK Meny
Replikk

Ikke kall ungdom dataspillavhengige

Stempling av ungdom som dataspillavhengige hjelper ikke unge mennesker ut av en vanskelig livssituasjon.

US-LIFESTYLE-GAMES-NINTENDO

VANEDANNENDE MARIO? «Vi må slutte å se på gaming som hovedgrunnen til at folk trekker seg tilbake, og heller se på gaming som en viktig del av ungdommens løsning på en vanskelig situasjon,» skriver Lars Aarvåg-Amundsen. (Illustrasjonsfoto)

Foto: TIMOTHY A. CLARY / AFP

Utekontakten i Bærum kommune møter mange som er opptatt av dataspill. Vi har ikke det samme bildet av denne tematikken som blir beskrevet i NRKs reportasje 17. mars, der Nav i Trøndelag beskriver dataspill som et større problem enn rus. Jeg kan forstå at mange opplever det som frustrerende og håpløst i møtet med noe de ikke selv kjenner til eller liker.

Det er interessant hvordan vi i hjelpeapparatet bruker begrepet dataspillavhengighet, til tross for at det ikke er en diagnose i katalogene ICD-10 eller DSM-V. Dataspillavhengighetsbegrepet leder oss inn på et tankespor. Vi ser at ungdommen sitter foran skjermen, dropper ut av skolen og har liten kontakt med andre ansikt til ansikt. I et dataspillavhengighetsperspektiv årsaksforklarer vi dette med dataspillet.

Gaming døgnet rundt er ikke bra. Som med alt annet, er det viktig med en balanse, ikke for mye og ikke for lite. Vår erfaring viser at ungdom ikke trenger å slutte å spille for å komme seg videre i livet.

Dataspillklubb

De siste årene har jeg kun jobbet med ungdom som spiller dataspill. Jeg har enda ikke møtt en ungdom som er avhengig av dataspill. Det er andre grunner til at folk velger et liv på nett fremfor i det virkelige liv. Det er disse grunnene vi må få tak i, istedenfor å rette all skyts mot spillingen.

I Bærum har vi sammen med datainteressert ungdom satt i gang en rekke prosjekt hvor vi ønsker å legge til rette for deres fritidsinteresse, gaming. Et av disse prosjektene er Spillhuset. En dataspillklubb for ungdom.

Å ha et barn som spiller mye dataspill er tabubelagt.

Felles for alle prosjektene er at de samme ungdommene som vi tidligere så på som avhengige og umotiverte, ikke er det. Ved å møte ungdommene på deres premisser, kommer de andre grunnene som gjør livet vanskelig til syne. Ungdommene møter opp, er engasjert, har blikk kontakt og fremstår som noe helt annet enn det vi trodde at de var.

Fellesskap

Å ha et barn som spiller mye dataspill er tabubelagt. Jeg møter mange foreldre som også trekker seg tilbake og isolerer seg fordi de ikke ønsker å si til andre at deres barn er opptatt av dataspill. I Bærum jobber vi for å snu dette. Dette er kunnskapsrike ungdommer som ofte blir stigmatisert fordi de spiller spill.

Veldig ofte handler tilbaketrekking fra normalsamfunnet om vanskelige relasjoner gjennom oppveksten, der mobbing og utfrysing går igjen som et tema. Vi må slutte å se på gaming som hovedgrunnen til at folk trekker seg tilbake, og heller se på gaming som en viktig del av ungdommens løsning på en vanskelig situasjon.

Gaming gir mange et fellesskap både på nett og i det virkelige liv, og vi har snakket med mange ungdommer som har fortalt at gaminginteressen har vært redningen for dem i en vanskelig tid.

Gaminginteressert ungdom fortjener respekt og anerkjennelse på lik linje med alle andre som har lidenskapelige interesser. Å sammenligne en så stor gruppe ungdom med heroinavhengige virker svært lite gjennomtenkt og bidrar til økt stigmatisering.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook