Wayne Shorter er ikke bare blant den moderne jazzhistoriens mest slitesterke saksofonister, han er i stadig utvikling - som musiker, komponist og bandleder. Enn skjønt – det er kanskje nettopp lederfunksjonen han vil til livs.
Konvensjoner brytes
Kvartetten som har holdt det gående innpå 12 år nå er et gi-og-ta-prosjekt hvor jazzens konvensjoner med solist og komp konsekvent brytes ned. Det dreier seg heller om en evig konversasjon hvor utspill og innspill ønskes velkommen og forfølges etter innfallsmetoden. Altså kollektiv improvisasjon slik jazzen jo startet for 100 år siden. Det kan være lurt å ha dette som bakteppe når du lytter til Wayne Shorter i dag – ellers kan musikken kanskje oppleves som vanskeligere og mer utilgjengelig enn den faktisk er.
Levende jazzhistorie
I det hele tatt er dagens Wayne Shorter-musikk levende jazzhistorie, som utfordrer vår hukommelse og jazzkunnskap. Grav for eksempel i platesamlingen din og finn frem Miles Davis-klassikeren Miles Smiles fra 1967. Hva starter den med annet enn Wayne Shorter-låta Orbits som også er åpningsnummeret på Shorters nye plate! Men nå dramatisert og maskert og snudd opp-ned og filleristet.
Weather Report og Dizzy
Andre jazzhistoriske referanser er for eksempel 80-talls låta Plaza Real fra Wayne Shorters mangeårige samarbeid med gruppa Weather Report. Balladen Starry Night har også jazzhistoriens sus over seg der den stiger til de store høyder, den er nemlig Shorters hilsen og takk til 1940-tallets bebop-pioner Dizzy Gillespie og hans dragning mot latinamerikansk tradisjonsmusikk – en dragning som jo videreføres gjennom Shorters allierte, Danilo Perez fra Panama - pianisten som etter min smak nesten alltid er litt for energisk til stede.
Ingen grenser
Men kanskje er dette også provokasjonen som gjør Wayne Shorter så uforutsigelig, slik at vi stadig orker den sprø, forpinte og sprukne sopran- og tenorsaxtonen hans. Visst flår han horna gjennom alle registre og visst kjenner de 80 år gamle fingrene hans ingen grenser – men Wayne Shorter er helt uinteressert i være flink saksofonist.
Fra Europa til USA
Sist fredag spilte han i New Yorks Carnegie Hall, nå lørdag inntar han Walt Disney Concert Hall i Los Angeles, og siden følger Nashville og New Orleans, Chicago, Newport Jazzfestival og Kennedy-sentret i Washington DC. Plata er derimot innspilt på Europaturneen i 2011. Så fint at også USA får oppleve sin store sønn nå – uten sikkerhetsnett og tilbake der han startet med Art Blakey’s Jazz Messengers i 1959 - på Blue Note Records – Without A Net.
Without A Net
Blue Note Records
Wayne Shorter, sopran- og tenorsax
Danilo Perez, piano
John Patitucci, bass
Brian Blade, trommer
