Etter «Kvinnen i mitt liv» fra 2003 har det kun blitt produsert fire store romantiske komedier i Norge – av totalt 270 filmer.
Nå etterlyser norske filmskapere bredere satsing på romantikk.
– Jeg syns at publikum har lite å velge i. Det er ganske langt mellom hver gang man kan senke skuldrene og ha det romantisk i et par timer, sier regissør Per-Olav Sørensen.
Hvorfor de romantiske feelgood-filmene uteblir, er Sørensen usikker på. Han har tro på at publikummet eksisterer.
– Det finnes en rekke kinogjengere som aldri får de romantiske filmene hvor de som er forelsket får hverandre til slutt. Det er en sjelden vare, og jeg er litt forundret over at vi lager så få slike filmer i Norge, sier han.
– Får lite anerkjennelse
Sørensen er selv aktuell med en romantisk film. «Ta meg med» er basert på sanger av Jan Eggum og Halvdan Sivertsen, og har premiere 7. mars.
– Det er definitivt lite anerkjennelse i å lage romantiske filmer i Norge. Publikummet for sjangeren er relativt stort, så jeg syns det er rart, sier regissøren til NRK.
Produsent og regissør i produksjonsselskapet 4 1/2, Karin Julsrud, er ikke enig med Sørensen når det gjelder sjangerens anerkjennelse.
– Det er ingenting som hadde gjort 4 1/2 stoltere enn om vi hadde klart å produsere en virkelig god norsk romantisk komedie. Jeg tror det er mange filmskapere som ønsker det samme, sier Julsrud.
For øyeblikket jobber produksjonsselskapet med to romantiske feelgood-filmer.
– Vi har ikke laget noe slikt før, så det blir veldig morsomt om vi får det til. Vi håper at vi lykkes med minst ett av prosjektene, forteller Julsrud til NRK.
– Krevende sjanger
Ingen av filmskaperne NRK har snakket med har et klart svar på hvorfor det norske kinopublikummet må nøye seg med utenlandske filmer når de er sugne på romantikk.
– Romantiske feelgood-filmer og romantiske komedier er en krevende sjanger. Sånn sett er det ikke så rart at det ikke har blitt laget flere slike filmer i Norge, sier Julsrud.
Hun tror at også redsel kan være noe av grunnen til romantikk-tørken.
– Det har vært et par norske forsøk som ikke har vært så veldig vellykket, og da blir man jo litt skremt. Språket kan også være en årsak.
Produsenten påpeker viktigheten av et godt manus.
– Det florerer ikke med glitrende gode manus innenfor feelgood-romantisk komediesjangeren i Norge. Om det er fordi manusforfatterne ikke våger eller om produsentene ikke har vært interessert nok i det, det vet jeg ikke, sier Julsrud.