– Når reklamebudskapet er «ikke vent med gledene, få de nå og betal senere» så har det en stor innvirkning på folk. Det har skjedd en endring hos forbrukerne, og det er fordi reklame virker.
Direktør Elisabeth Lier Haugseth i Forbrukertilsynet ber om konkrete tiltak for å stoppe markedsføringen av forbrukslån.
Foto: Kimm Saatvedt / NPKDet sier direktør Elisabeth Lier Haugseth i Forbrukertilsynet om forbrukslån, som er finansbransjens nye gullkalv, der rentene kan komme opp i svimlende 20-30 prosent.
Det er en sterk økning i hvor mange forbrukslån som innvilges her til lands, og Lier Haugseth tror at økningen i forbrukslån har en sammenheng med et økende markedsføringspress fra bankene.
Vil ha konkrete forbud
Stortinget sier de vil stramme inn reglene for forbrukslån, men direktøren i Forbrukertilsynet man må passe på å ta i bruk kraftige virkemidler.
Derfor ber hun om et forbud mot å stanse folk på gata, ringe dem eller nå dem i sosiale medier for å markedsføre forbrukslån.
– Der ser vi at det er mye målrettet reklame, og det er en kjempeeffektiv reklameflate. Når den målrettede reklamen bygger på personlig informasjon og søkehistorikk til den enkelte, så blir også markedsføringen betydelig mer effektiv. Det bør man ikke gjøre når det gjelder markedsføring av kreditt, sier Lier Haugseth.
Liv og helse
Forbrukslån som tilbys av feil folk kan være farlig og ødeleggende for folks liv og helse, sier Hallgeir Kvadsheim, kjent fra TV-programmet «Luksusfellen».
Foto: Lena Høyberg / NRKNordmenns samlede forbrukslån fortsetter å øke, og ved utgangen av første kvartal var det på 106 milliarder kroner. I fjor sendte nordmenn over 3,5 millioner søknader om forbrukslån, nesten 700.000 flere søknader enn året før.
Finansminister Siv Jensen (Frp) ber nå Finanstilsynet om å bruke sterkere lut for å stramme inn bankenes utlånspraksis når det gjelder forbrukslån.
Programleder Hallgeir Kvadsheim i TV-programmet «Luksusfellen» har tidligere sagt at Norge må være verdens beste land å drive forbrukslånbank i.
Han mener det trengs strengere regler når det gjelder reklame for forbrukslån. En aggressiv markedsføring kan treffe mennesker i en sårbar situasjon, spesielt gjennom sosiale medier, frykter han.
– Vi vet jo at markedsføringen kan rettes mot dem som er mest sårbar og som akkurat har googlet ord som «betalingsproblemer». Da kan forbrukslånsbankene rette markedsføringen nettopp mot slike grupper. Og forbrukslån som tilbys av feil folk kan være farlig og ødeleggende for folks liv og helse, sier Kvadsheim.
Vil ha opprydding
Knut Øvernes, som er leder for Santander Consumer Bank i Norge sier at de deler bekymringen for at det er en del aggressive aktører på markedet, og at de støtter innføringen av strengere retningslinjer.
– De nye forslagene som Forbrukertilsynet lister opp har vi ikke drøftet internt enda. Vi må få komme tilbake til det når regjeringen eventuelt legger et forslag på bordet. Det viktigste nå er at politikerne setter fart i å få forskriftsfestet innstrammingene som de allerede har kommer med, sier han.
– Tilsynet må rett og slett få musklene de trenger for å sørge for etterlevelse. Så må regjeringen raskt få etablert det gjeldsregisteret som er på trappene. I sum tror vi det vil bidra til en nødvendig opprydding i bransjen, sier Øvernes.
