Flere millioner søknader om forbrukslån

Tallene som Finanstilsynet nylig har gjort kjent, viser at det ble sendt 24 prosent flere søknader om forbrukslån og kredittkortlån i 2017 sammenlignet med året før.

– Det må bety at det finnes mange der ute som ønsker å bruke mer penger enn de har, og som vil bruke muligheten til å låne usikrede penger, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Lånerenta på disse lånene er gjerne 10–25 prosent.

• Bruker kostbare forbrukslån som egenkapital

Advarer

Staavi mener folk bør tenke seg godt om før de kjøper varer og tjenester på kreditt. Han tar også til orde for at privatøkonomi bør bli et eget fag på skolen.

– Finans Norge har advart, og fortsetter å advare, mot at man tar opp denne type lån som man ikke vet at man er i stand til å nedbetale ganske fort, sier han.

– Er det slik at bankene og finansinstitusjonene nå kaster penger etter folk?

– Nei, tallene viser at andelen som får avslag på søknadene sine, er skyhøy, sier Staavi.

I fjor ble til sammen sju av ti lånesøknader om forbrukslån og kredittkort avslått av bankene, ifølge Finanstilsynet.

Endret måte å søke om forbrukslån på

Likevel ble 1,2 millioner lån uten sikkerhet innvilget. Forbrukerrådet mener aggressiv markedsføring fra forbruksbankene er en del av forklaringen på den kraftige veksten i lånesøknader.

– Jeg ble overrasket over tallene, men jeg ble også bekymret, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

– De nyeste bankene i Norge er sentrert rundt forbrukslån, og disse må jo ta markeder ved å drive aktiv markedsføring.

• Vil vurdere rentetak på forbrukslån

Jensen mener vi har endret måten vi forholder oss til forbruksgjeld på.

– Vi bruker oftere en søkemotor på nett som sender søknader om forbrukslån til flere leverandører. Så måten vi kjøper forbrukslån på, har endret seg og forklarer en del av økningen i antall søknader, sier han.

• Slik vil regjeringen strupe forbruksgjelden

– Forferdelig start på voksenlivet

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, mener mer privatøkonomi må inn i skolen og oppfordrer også foreldre til å snakke mer med barna sine om økonomi.

– Vi er blant de dårligste i Europa til å budsjettere, og vi er dårlige til å spare. Mange gir barna sine penger etter behov, i stedet for at de må spare selv, eller at de får faste lommepenger. Da forsvinner mye læring – barna forventer at de ikke trenger å utsette behovet, de får det de vil ha, når de vil ha det. Når de da skal leve av egne penger en dag, er det klart at det blir veldig lett å dra kredittkortet, sier Reitan.

– Du får ikke en dårligere start på voksenlivet enn å ha en dårlig økonomi. Det beste er alltid å forebygge enn å rydde opp i ettertid.