Etter å ha sendt inn noen dikt til Flamme Forlag, gikk Victoria Durnak lenge og ventet, uten å få svar. Til slutt tenkte hun at forlaget hadde makulert diktene og ledd høyt. Men det viste seg at hun tok feil.
– De hadde sendt meg en mail jeg aldri fikk med forslag om å få trykke et par i en fanzine. Fordi de ikke hørte noe, tenkte de jeg var overlegen, at fanzina ikke var bra nok, forteller Durnak til NRK.no.
Og det gikk bra til slutt. Flamme Forlag sendte en ny mail - og denne gangen kom den frem.
Fortell om debutboken din.
– Ei jente flytter fra Oslo til Stockholm for å begynne på kunstskole. Hun fortsetter å leve som før med nytt personnummer, forsøker å finne et fast sted å bo, høre på byen, forholde seg til det gamle og observere de små forandringene.
Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Skrev lange dokumenter i word om hester da jeg var åtte-ni, gikk over til dagbok som aldri handlet om hva jeg hadde gjort i tenårene, og begynte å jobbe med tekst kombinert med foto på forberedende kunstskole i 2008. At jeg har gitt ut bok er en skremmende rekke tilfeldigheter. Sendte inn noen halvveis gode dikt til Flamme mens jeg gikk på Prosjektskolen. Fikk aldri svar, tenkte de hadde makulert dem og ledd høyt. De hadde sendt meg en mail jeg aldri fikk med forslag om å få trykke et par i en fanzine. Fordi de ikke hørte noe, tenkte de jeg var overlegen, at fanzina ikke var bra nok. Heldigvis forsøkte Nils-Øivind å sende enda en mail, som kom fram. Vi møttes, jeg ga ham noen nye dikt, fikk beskjed om at han ville gi meg ut, men at jeg måtte jobbe mye mer.
Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Surrealistisk. Fikk beskjed på sms mens jeg var i femtiårslag. Spotify på storskjerm, faren min var DJ, kjolestroppene begynte å skli ned, dansegulvet var i utakt, armer over alt, bartenderen delte hyppig ut mojitos, kakefatene var tomme, blodsukkeret høyt og jeg skulle gi ut bok
Hvem er dine litterære forbilder?
– Paul Auster, Haruki Murakami, Geir Gulliksen, Raymond Carver, Sophie Calle.
Fortell om dine siste store leseropplevelser.
– Michael Taussig skriver i «The Magic of the State» fiktiv antropologi som føles som en skattejakt. Ellers lo jeg høyt flere ganger av Kjersti Rogermoens «Purkene snudde seg».
Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Ikke vær redd og skriv fordi du har lyst. Jeg drømte lenge om å bli maler, men hatet å male.
En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Verken spekulere i aksjer eller bruke alt på pachinko i Tokyo. Er student.
Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Forventninger? Forhåpninger? Håper flere jeg ikke kjenner vil fortelle meg om favorittbøkene sine.
