Hopp til innhold

Vi forstår ikke lenger svensker og dansker

Nordmenn, svensker og dansker sliter med å forstå hverandre. Språkbarrierene i Skandinavia er blitt høyere.

Video Ut i vår hage: Kamelåså

Danskene sliter med å forstå både norsk og svensk, og noen ganger også seg selv. Fra programmet «Ut i vår hage».

Olemic Thommesen

Olemic Thommesen

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX
Fredrik Skavlan skriver under ny kontrakt

Fredrik Skavlan

Foto: Elise Hellem Ratvik / nrk

En undersøkelse om språk og medievaner i Skandinavia lagt fram på Nordiske Mediedager i Bergen i dag viser det vi alle vet: Samtalen mellom nordmenn, svensker og dansker flyter ikke like lett som før.

Nordmenn forstår mest

– Et stort flertall av svenskene sliter med å forstå dansker i det hele tatt, sier journalist i Bergens Tidende, Pål Mæland.

Han har gjort undersøkelsen sammen med professor Frank Aarebrot og meningsmålingsfirmaet Respons.

– Nordmenn forstår svensk, men sliter med muntlig dansk. Svenskene forstår norsk, men har store problemer med dansk. Danskene har problemer med begge språk, men aller mest svensk.

Hypotesen blir i stor grad forsterket: Det er nordmenn har størst forståelse for de andre skandinaviske språkene og er også de som forholder seg til de andre lands medier.

– Forferdelig trist utvikling

Høyremann, stortingsrepresentant og styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommesen kjenner til andre studer som viser at vår skandinaviske spårkforsåelse blir dårligere og dårligere.

– Det er forferdelig trist at vi har hatt denne utviklingen, som har vært akselererende gjennom de siste 30 årene.

I hvilken grad har du problemer med å forstå muntlig dansk?

I hvilken grad har du problemer med å forstå muntlig dansk?

 

Svensk publikum

Norsk publikum

I stor grad

31%

16%

I noen grad

34%

34%

I mindre grad

24%

30%

Ikke i det hele tatt

11%

20%

Ikke sikker

1%

0%

Antall spurte

855

802

Han mener det er en stor verdi som vi skandinaver er i ferd med å miste.

– Språkfellesskapet i Skandinavia er et fantastisk konkurransefortrinn enten vi snakker om økonomi, kultur eller forskning. I en tid da verden globaliseres er det viktigere enn noen gang at vi kan nyttiggjøre oss av det å være 22 millioner skandinavisktalende istedenfor f.eks. fem millioner norsktalende.

– Lærere gjør ikke jobben sin

Thommesen mener at det politiske trykket for å fremme skandinavisk språkforståelse er for svakt, at lærere som er pålagt å lære bort svensk og dansk, ikke gjør jobben sin, og at mediene har mye å hente hvis de tenker et skandinavisk publikum fremfor nasjonalt.

– Det å forstå skandinaviske språk er vitterlig ikke vanskelig, det er bare en treningssak.

Og for å trene må vi skape felles møteplasser mener han.

– Se på Skavlan på fredagskveldene og hva det har betytt.

Skavlan bytter ut ord for å bli forstått

Programleder Fredrik Skavlan jobber med språkbarrierer mellom nordmenn, dansker og svensker hele tiden.

– For at den jeg intervjuer skal forstå hva jeg sier har jeg vært nødt til å bytte ut noen ord i språket. Det har kosta meg litt å hore meg til på denne måten, men jeg har følt at jeg må det for å få det til å fungere, sier Fredrik Skavlan.

– Jeg forsøker hele tiden å bevare et norsk tonefall, slik at jeg ikke skal høres helt corny ut.

Og nettopp corny var det kanskje Ari Behn fremsto som, da han tok en svensk en i et av Skavlands fredagsshow.

Video nsps_upload_2009_1_16_21_44_27_2681.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Ari Behn tar en svensk en. Corny?

«Skandinavisk medieundersøkelse» 2012 utføres i samarbeid med Norsk Journalistlag, Dansk Journalistforbund og Svenska Journalistförbundet.

Undersøkelsen er utført av Respons Analyse AS, og gjennomført i tiden 16. februar til 2. mars 2012. Omtrent 600 journalister og 800 av befolkningen i hvert av de tre skandinaviske landene deltok, til sammen rundt 3600.

Forstår du svensker og dansker?

Kulturstrøm

  • Pris til norsk film i Venezia

    Dag Johan Haugeruds film «Kjærlighet», som er nominert til Gulløven i Venezia, ble tildelt filmkritikerprisen Bisato d'Oro i Venezia fredag kveld. Det fant sted foran Palazzo Del Cinema, får NRK bekreftet av NFI.

    Bisato d'Oro er en uavhengig filmpris som deles ut under filmfestivalen i Venezia av en gruppe filmkritikere. Det er en parallell pris til festivalens offisielle priser.

    Det er første gang en norsk film kjemper om hedersprisen siden 1986. Filmen «Kjærlighet» er nummer to i Haugeruds trilogi som handler om sex, drømmer og kjærlighet.

    På rollelisten står blant annet Lars Jacob Holm og Tayo Citadella Jacobsen, som ble fotografert på rød løper fredag. Andrea Bræin Hovig, Marthe Engebrigsten og Thomas Gullestad medvirker også i filmen og tilbringer helgen på filmfestivalen.

    Vinneren av Gulløven avgjøres lørdag.

    Den norske filmen Kjærlighet fikk kritiker-pris i Venezia. Her er gjengen på rød løper fredag 6. september 2024.
    Foto: NFI
  • Fortreffelig kombinasjon av arbeidsplasskomedie og agentspenning

    – I den fjerde sesongen fortsetter denne deilige blandingen av høyspent etterretning og sorthumoristiske gullkorn å skinne på skjermen. Denne gangen starter det med en eksplosjon i London, og vi settes raskt på sporet av gamle hemmeligheter og en mulig MI5-skandale, skriver seriekritiker Sigurd Vik om «Slow Horses» på Apple TV+.

  • Post-punk bandet English Teacher vant prestisjetung pris

    Det engelske post-punk bandet «English Teacher» vant Storbritannias prestisjetunge Mercury pris for sitt debutalbum «This could be texas» under en seremoni i Londons Abbey Road-studier torsdag, melder nyhetsbyrået AFP.