Hopp til innhold

Ja, dansk er mer utydelig enn norsk

Danskesketsjen fra Uti vår hage har blitt legendarisk. Men visste du at Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen hadde rett? Jo, danske språklyder er vanskelige å oppfatte, sjøl for dansker.

Atle Antonsen som danske
Foto: NRK

Se sketsjen: Danske språkproblemer

Danske barn snakker seinere

Danske barn bruker lengre tid på å lære seg å snakke enn norske og danske. Når svenske barn er 15 måneder kan de ca 130 ord. Danske barn på samme alder kan 80. Det har forskere med Center for Børnesprog ved Syddansk Universitet i Odense i Danmark funnet ut.

Dorthe Bleses

Dorthe Bleses, leder for Center for børnesprog, Syddansk Universitet.

Dorthe Bleses er leder for barnespråksenteret i Odense. På starten av 2000-tallet jobba hun med en annen undersøkelse hvor de skulle se på forståelsen av fortidsendelser hos islandske, norske og danske barn.

Lydene har skylda

De regna med at norske og danske barn ville stille ganske likt, siden bøyingssystemene er så like. På islandsk bøyes verbene i både kjønn, tall og konjunktiv, så man skulle tro at islandske barn hadde større utfordringer.

- Vi ble veldig overraska da vi oppdaga hvor langsomme danske barn var i forhold til de norske, forteller Dorthe Bleses.

De fant ut at det er de danske lydene som har skylda.

Ingen ordgrenser

Når en danske skal si «gade», høres det ut som «geee», med en slags slapp mellomting mellom d og æ midt inni et sted. Konsonanten d blir til en halvvokal. Samtidig svekkes e’en i slutten av ordet og blir til noe som likner en ø.

Når man så skravler i vei med slike vokaliserte konsonanter og svekka vokaler i slutten av ordene, blir det vanskelig å oppfatte hvor en stavelse slutter og en ny begynner. Like vanskelig er det å høre når et ord er ferdig og det neste begynner.

Eksemplene under er henta fra nettsidene til Center for Børnesprog i Odense, og de viser forskjellen mellom svensk og dansk.

Hurtigsnakk

Som om ikke dette var nok: danskene snakker også fortere enn nordmenn og svensker. En undersøkelse viser at mens svensker sier tre ord i sekundet, får danskene pressa inn fire. Det greier de nettopp fordi de lager slike vokallyder og trekker dem sammen.

Å snakke slik er sikkert effektivt og greit for dem som behersker det, men små danske barn sliter med å oppfatte hvordan deres eget morsmål er bygd opp, forteller Dorte Bleses.

Voksne sliter også

Annalisa Savaresi

Annalisa Savaresi

Å lære dansk har vært både frustrerende og vanskelig for italienske Annalisa Savaresi. Hun er gift med en danske og bor i København. Nå har hun gått et helt år på danskkurs, men hun føler slett ikke at hun behersker språket.

En dag fikk hun en e-post fra en annen kursdeltaker med danskesketsjen til Harald, Bård og Atle. Filmklippet har gått som en farsott blant utlendinger i København som prøver å lære seg dansk.

- Vi ble så letta da vi så at sjøl nordmenn har problemer med å forstå de danske lydene, sier Annalisa. Akkurat som de norske komikerne har hun observert at dansker påfallende ofte sier ”Hvad?” og ”Kan du genta?”.

Tullete idé var fakta

Atle Antonsen

Atle Antonsen

Foto: Fouad Acharki / NRK

- Vi syntes jo det var morsomt at forskning viste at vår litt tullete idé hadde noe sant i deg, sier Atle Antonsen. Komikerne fra Uti vår hage hørte om forskninga til Dorthe Bleses et par år etter at de hadde laga sketsjen.

Språkteigen hører du i NRK P2, søndager klokka 09.30 og mandager klokka 23.30.

Du finner oss også på Facebook og på Twitter .