Verdighet på glanset papir

Hvis man spør selgerne av gatemagasinet Megafon om hva salget av bladet har å si for dem, er det ikke inntektene de fleste begynner å prate om.

Det er opplevelsen av en ny hverdag hvor de tør gå ut blant folk de trekker frem. Nyvunnet selvtillit til å løfte blikket og møte andres. Stolthet over å gjøre et ærlig stykke arbeid. Verdighet.

- Slipper å være redd

Vi møter Alf Olav Selland på Bergen Storsenter. Stadig flere av kjøpesentrene i byen har nemlig åpnet dørene sine for bladselgerne. Det er en kald desemberdag og godt å komme innendørs blant folk.

- Før jeg begynte å selge Megafon tok jeg lange omveier når jeg skulle til byen, forteller Selland. Gikk de veiene hvor jeg traff færrest folk.

For ikke bare var han sliten av den daglige kampen for å dekke de behovene kroppen hans hadde. Han var vel så sliten av å hele tiden være redd for hvem han traff på gata, enten de var politifolk eller vanlige bergensere.

- Etter at jeg begynte å selge Megafon har jeg fått tilbake min sosiale selvtillit. Jeg står opp hver dag, henter blader og går ut i byen og møter folk ansikt til ansikt. Jeg har jo ingenting å frykte. Jeg har jo ikke gjort noe galt, smiler han.

Han har en turbulent fortid. På et punkt ødela rusen alt. Nå hjelper Megafonsalget ham til å få rutiner i hverdagen igjen. Kanskje kan arbeidserfaringen føre til noe nytt og bedre.

En suksesshistorie

På under et år har gatemagasinet Megafon blitt en suksess i Bergen. Med 40.000 i opplag er den allerede landets største i sitt slag. Suksessen ligger i selgerne, mener utgiverne.

- Det er de 230 registrerte selgerne som skal ha æren, sier redaktør Thomas Anthun Nielsen. Det er de som med godt humør og en høflig væremåte har fått bergenserne til å omfavne bladet.

Anthun Nielsen dro i gang arbeidet med Megafon og i februar kom første nummer ut. Inspirasjonen kom fra de engelske og australske utgavene av gatemagasinet ”The Big Issue”, som selges av hjemløse.

- Jeg er jo i utgangspunktet journalist, men jeg er en journalist med et sosialt engasjement. Dette er en perfekt måte å få utløp for begge drivkreftene.

I bunnen av Megafon ligger et utgiverselskap og en profesjonell journalistisk innfallsvinkel til det å lage et magasin. Redaksjonen teller fire medlemmer, i tillegg kommer de to som arbeider med kommunikasjon og distribusjon.

- Det er mer enn en fulltidsjobb og vi arbeider seriøst med både innhold og presentasjon. Det skal ikke bære preg av å være tilfeldig sammenrasket. Vi vil ikke fremstå som en russeavis, sier redaktøren.

20 blir til 40

I kjelleren under redaksjonslokalene ligger distribusjonssentralen. Her er det et jevnt sig av selgere som kommer innom for å kjøpe seg blader de kan selge videre.

Prinsippet bak Megafon er nemlig enkelt: Selgerne kjøper bladet for 20 kroner og selger det for 40. Mellomlegget beholder de selv som lønn.

Én selger kjøper seg ett blad for 20 kroner, piler ut og øyeblikk senere er han tilbake og kjøper to til. Andre, ”de faste”, kjøper 20 blader av gangen og reiser kanskje ut til bydelene og selger.

Ingen av dem som arbeider i Megafon legger skjul på at noen bruker pengene de tjener på å finansiere rusmiddelmisbruket sitt, men mener at de som er avhengig av stoffer ville skaffet seg disse pengene uansett. Ikke nødvendigvis på lovlig vis.

Sparte til date

De har mange historier om hvordan pengene også brukes til å gjøre livet mer meningsfullt.

Om kjæresteparet som fikk lagt seg opp penger til å kunne gå på date sammen. Om hun som skal til Syden for første gang med familien og egne lommepenger. Om gutten som stolt viste fram den nye capsen sin. Han kunne ikke huske sist han hadde kjøpt seg noe i en butikk.

For å kunne bli selger av Megafon må man først søke om å kunne bli det. Deretter intervjues og vurderes søkeren, før han eller hun utstyres med et kort som legitimerer dem som selgere av bladet.

 

- Vi er nøye med å fortelle selgerne at de skal betrakte dette som en jobb, sier distribusjonsansvarlig Maryanne Sande. Legge stolthet i å utføre arbeidet.

Ikke tigging

Hun er også opptatt av at de som møter selgerne behandler dem som hvilke som helst andre selgere. Bladsalget skal ikke fremstå som en mer sofistikert form for tigging av penger.

- Bladet koster 40 kroner og det er ikke nødvendig å betale mer enn det. Du ville ikke betalt Narvesen-betjeningen 10 eller 60 kroner ekstra hvis du handlet et blad der, sier hun.

Likevel synes hun at det verste er å kjøpe bladet, for så å gi det tilbake til selgeren.

- Les bladet, eller gi det til noen som vil lese det, er hennes oppfordring.

Julegave til selgerne

7. januar 2008 kommer neste nummer på gata. Redaksjonsledelsens julegave til selgerne er at bladet heretter skal komme ut én gang i måneden.

- På slutten av hver periode blir det vanskeligere og vanskeligere å selge magasinet, sier Anthun Nielsen. Jeg sa da bladet startet at hvis selgerne lover å gjøre en god jobb med å selge bladet på en positiv måte, skal jeg øke utgivelsesfrekvensen. Selgerne har holdt sitt løfte, nå holder jeg mitt.

Møt menneskene bak Megafon i Norge Rundt fredag 14. desember klokken 19:30.

  Se Megafons egne nettsider