Nesten alle de overlevende fra massakren på Utøya i 2011 (94 prosent) ble kontaktet av mediene etter de traumatiske hendelsene.
Men flertallet opplevde mediekontakten som positiv, viser en ny studie gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) .
– Når det skjer en terrorhandling eller katastrofe, er det vanlig at de som er direkte rammet blir kontaktet av mediene, men det har nesten ikke vært studert hvordan dette oppleves av de rammede. Vi har intervjuet unge som overlevde Utøya om deres erfaringer med media og hvilken sammenheng dette måtte ha med hvordan de har det i dag, forteller seniorforsker ved NKVTS, Siri Thoresen.
Overrasket over resultatet
Rundt to tredjedeler av de overlevende fra Utøya deltok i studien, og hele to tredjedel av denne ungdommen opplevde kontakten med mediene i etterkant av 22. juli som positiv.
Thoresen mener funnene er overraskende.
– Man kan tenke seg at mediene ble oppfattet som påtrengende i slike situasjoner. Med et tidspress å jobbe under, kan det være vanskelig for journalistene å få til dette på en god måte. Men de fleste i vår studie synes at måten de ble kontaktet på, og gjennomføringen av intervjuene, foregikk på en måte de var fornøyde med. Det synes vi er veldig bra.
Én av ti mener mediekontakten var belastende
Rundt én av ti opplevde derimot møtet med media som en belastning, og noe de angret på i ettertid. Thoresen hadde forventet at dette tallet ville vært høyere.
– Det vi ser er at å delta i intervjuer i seg selv ikke hadde sammenhenger med psykiske helseproblemer, men det å angre på å ha deltatt eller synes at det var belastende, det kan gi psykiske helseproblemer, sier hun.
Nesten alle overlevende ble kontaktet av media, også de yngste på mellom 13 til 16 år. Thoresen mener at dette er et faktum fagfolk kan ta lærdom av.
– Det viser at det å forholde seg til media etter en katastrofe er en forutsigbar utfordring. Man kan i større grad planlegge opp mot dette.
- Les også: Media får kritikk etter terrorangrepet
- Les også: Ber pressen holde seg unna Utøya
Pressefolk på vei til Utøya søndag i forbindelse med minnemarkeringen på Utøya etter terroraksjonene 22. juli 2011.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix– Har fortsatt en jobb å gjøre
Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag, har gjennomført flere studier blant journalister som dekket 22. juli. Også han er overrasket over de nye funnene i studien.
– I våre undersøkelser var det journalistene fryktet aller mest å forverre reaksjonene for dem som var rammet. I det perspektivet er det gledelig at de fleste som ble rammet opplever at journalistene gjorde dette på en god måte og at mange opplevde det som positivt at de fikk fortalt sin historie, sier han.
Idås mener derimot mediene fortsatt har en jobb å gjøre for å ikke være til ekstra belastning for folk som har opplevd traumatiske situasjoner.
– Bekymringen vår er at det er en liten gruppe som opplevde dette som en merbelastning. Vi skal jobbe videre for å se hva vi kan gjøre for at færrest mulig kan oppleve dette.
– Denne studien er et veldig viktig arbeid, som vi skal bruke i vår kursvirksomhet for å forebygge at noen angrer på at de stiller til intervju.
Studien skal publiseres i Journal of Traumatic Stress i løpet av høsten.
